– De sa jeg ikke kom til å bli noe

Lilly Sødal (18) springer inn i stuen til foreldrene sine og forteller at hun har blitt plukket ut til å bli med i Miss Norway-konkurransen. Det er 4. januar, 2021 og hun klarer ikke å stå stille.

– Jeg hoppet opp og ned på gulvet. Jeg ble så glad, forteller 18-åringen.

Slik har det ikke alltid vært for Lilly. Da hun var syv år gammel, ble foreldrene alvorlig bekymret for henne.

Var redd for alt

Hun vokste opp i Lund i Kristiansand med mor, far og to yngre søsken. Familien var aktiv i Kristiansand Frikirke og Lilly deltok på leir og i en speidergruppe. Men på innsiden var hun fryktelig redd.

– Såpe, bakterier, glass, tråder, ramser Lilly opp.

– Jeg var redd for alt i grunn.

Foreldrene oppdaget fobiene, og at hun ikke hadde den samme livsgnisten som andre barn på hennes alder. Så startet mobbingen på skolen.

Mobbing førte til depresjon

– Jeg husker at det var en som gjorde narr av meg og læreren bare sto og så på. Jeg ble kalt ulike ting. De sa at jeg ikke kom til å bli noe, forteller Lilly.

Mobbingen startet i 3. klasse og varte ut grunnskolen.

– Jeg følte at det alltid var noen som så stygt på meg og tenkte negative ting om meg. Jeg vet ikke hvorfor jeg ble mobbet, men gikk hjem og tenkte at dette var livet. Jeg kjente jo ikke til noe annet og måtte bare takle det, sier Lilly.

Mobbingen gjorde at hun fikk mer angst og depresjon. Lilly beskriver depresjonen som et sort hull det ikke er mulig å komme seg ut av.

– Ingenting er gøy lenger, man mister livsgnisten. Og når man har vært i hullet lenge, føles det skummelt å forlate det, forteller hun.

Oppdaget seg selv

Foreldrene ønsket å hjelpe datteren sin og bestemte seg for å ta henne med til terapi. De neste årene var hun innom flere terapeuter. Her fikk hun hjelp til å håndtere problemene sine. Hun sluttet å se på seg selv som et mobbeoffer eller en person med depresjon.

– I stedet begynte jeg å tenke på meg selv som Lilly. Jeg begynte å tenke at disse problemene ikke var meg, men noe utenfor meg, noe jeg kunne distansere meg fra. Da jeg først klarte å se på meg selv på en ny måte, hjalp det veldig, forteller Lilly.

Da hun bestemte seg for å bytte skole, ble hun overrasket over hva et godt miljø kan bety.

Begynte på kristen skole

I åtte år hadde Lilly gått på en offentlig skole. Da hun begynte i 9. klasse, kom hun inn på Oasen, en kristen friskole på Sørlandet.

– Folk så på meg med nye øyne, de så hvem jeg var.

Hun husker en hendelse som skjedde tidlig på skoleåret.

– Vi spilte volleyball og jeg fikk til en bra serve. I stedet for å få stygge kommentarer var det en som sa: «Bra, Lilly. Godt jobba». Jeg husker at jeg tenkte: «Oj, det er personer her som setter pris på meg.»

Hun tror ikke det kostet så mye for folk på skolen å si «hei» eller «så fin genser du har», men ordene betydde en hel verden av forskjell for Lilly.

– For hvert «hei» jeg fikk, steg selvtilliten min med 10 prosent.

Var syk, men føltes fint

Selv om Lilly, som da var 13 år gammel, begynte å føle seg verdifull og elsket av folk på egen alder, var hun ikke helt ferdig med fortiden sin. For da hun begynte å bli frisk, oppstod en ny redsel. Hvordan var det egentlig å leve som helt frisk? Hun hadde slitt med angst og depresjon siden 3. klasse og visste ikke helt hvordan hun skulle leve med den nye virkeligheten. 15 år gammel, utviklet hun spiseforstyrrelser.

– Jeg talte kalorier i alt jeg spiste og hadde en app på mobilen som gjorde at jeg kunne ha full kontroll på forbrenningen. Spiseforstyrrelsen ga meg en følelse av trygghet. Jeg var syk, men det føltes fint, forteller hun.

I ettertid tolker hun spiseforstyrrelsen som en reaksjon, kroppen sin måte å være redd for det nye på. I noen perioder spiste hun veldig lite, men så kom det en reaksjon hvor hun overspiste. Det unormale forholdet til mat gjorde at vennene hennes ble bekymret.

Klarte å legge det vonde bak seg

– De hjalp meg til å innse at dette ikke var livet. At jeg heller burde spise normalt. De fristet meg med sushi, sjokolade og pizza. Alt de visste at jeg likte.

Det tok åtte måneder før Lilly ble helt frisk fra spiseforstyrrelsen.

I løpet av 10. klasse klarte hun å legge bak seg det vonde årene. Hun begynte å se framover.

– Å bli frisk fra angst og depresjon er en gradvis prosess. Det er mange opp- og nedturer, man får tilbakefall. Men jeg ble påvirket i en positiv retning da jeg fikk et godt miljø rundt meg, sier Lilly.

Missekonkurranse ble mulighet

Da koronaepidemien rammet Norge i fjor, ble Lilly sittende mye inne, i likhet med folk flest. Men det ble likevel ikke en sånn nedtur som det kunne ha blitt, hvis koronaen hadde rammet da hun selv slet med angst og depresjon. Hun leste om ungdommer som hadde det vanskelig og ønsket å hjelpe. Så dukket Miss Norway-konkurransen opp.

Da hun oppdaget missekonkurransen, tenkte hun først at det var en mulighet til å komme ut av komfortsonen. Men så måtte hun ta stilling til en hjertesak. Lilly vurderte ulike temaer, men alt føltes litt overfladisk. Da skjønte hun at dette var hennes mulighet til å hjelpe ungdommer som sliter med psykisk helse.

– Å snakke om psykisk helse er viktigere enn noen gang. Jeg vil spre ordet og hjelpe de jeg kan, sier hun.

18-åringen tror at forbilder kan være til stor hjelp for folk som sliter.

– Det er motiverende å vite at noen har vært gjennom de samme problemene og se at de klarer seg, at det finnes lys i enden av tunnelen, sier hun.

Snakket med Gud

Den kristne troen har vært en naturlig del av Lillys oppvekst.

– Troen har formet meg til den jeg er og gitt meg mange positive opplevelser, sier Lilly.

Men da de psykiske plagene var som verst, kunne det være vanskelig å tenke at Gud var der.

– Jeg ba mye til Gud og prøvde å snakke med ham om det. Men noen ganger kunne det være vanskelig, jeg var så oppslukt i mine egne tanker. Men så ble jeg bedre, og da takket jeg ham, sier hun.

– Hvordan vil du beskrive Gud i dag?

– Gud er en person som hører og veileder. Han er tålmodig, og han vet hva som er best for meg selv om jeg ikke vet det selv.

Inspirert av Miss Norway

De neste ukene kjemper 18-åringen om en finaleplass i Miss Norway. For å komme til finalen må hun sanke poeng ved å utføre frivillig arbeid, skaffe sponsorer, skrive blogginnlegg og få presseoppslag.

Lilly har blitt inspirert av fjorårets vinner, Sunniva Frigstad, som også stod frem som personlig kristen.

– Hun er veldig hyggelig og en stor inspirasjon, sier hun.

21. mai starter vurderingen av semifinalistene. Kort tid etter vil Lilly Sødal få vite om hun får drømmen om finaleplass oppfylt.