De siste bispevalgene: Grasrotas favoritt vraket tre av seks ganger

Etter at den gamle statskirkeordningen ble avskaffet i 2012, er det slutt på Kongens myndighet til å utnevne biskoper.

I dag er det Kirkerådet som har ansvaret for å tilsette Den norske kirkes øverste åndelige ledere.

Siden 2016 har dette skjedd seks ganger.

En ny tilsetting står for døren når de om fire uker samles for å bli enige om hvem som skal etterfølge Halvor Nordhaug i Bjørgvin.

Stort apparat med mange involverte

Et bispevalg innledes for alvor med en avstemning over de nominerte kandidatene. Det blir gjerne sagt at dette er grasrotas votum, siden menighetsråd og kirkelig ansatte i bispedømmet får si sin mening.

I Bjørgvin, med over 170 sokn og fem til elleve medlemmer i hvert menighetsråd, betyr det at minst tusen mennesker kan ha deltatt i prosessen. Tallet er trolig betydelig høyere.

I tillegg har alle landets proster anledning til å delta i denne fasen av valget.

Ved de to siste bispevalgene valgte Kirkerådet å tilsette biskoper som fikk størst oppslutning i den innledende avstemningen.

Ole Kristian Bonden fikk 30,6 prosent av stemmene i Hamar, mens Tor Even Fougner fikk 24,5 prosent og Hege Elisabeth Fagermoen 21,9 prosent.

Bonden ble tilsatt.

Også Borg fikk ny biskop i fjor. Kari Mangsrud Alvsvåg fikk jobben, og hun fikk også suverent flest stemmer i avstemningen: 34 prosent.

På de neste plassene fulgte Harald Hegstad med 22, 4 prosent og Kåre Rune Hauge med 16,4 prosent.

I 2018 fikk Tunsberg ny biskop. Kjetil Haga fikk størst oppslutning med 26,1 prosent av stemmene, Jan Otto Myrseth 21,4 prosent. På tredjeplass fulgte Øystein Magelssen med 17,6 prosent.

Myrseth ble tilsatt.

I 2017 ble Kari Veiteberg biskop i Oslo, i tråd med oppslutningen på grasrota.

Hun fikk 29 prosent av stemmene, Anne-May Grasaas 25 prosent og Sturla Stålsett 23 prosent.

I Stavanger har det vært to bispetilsettinger etter skillet mellom stat og kirke. I begge tilfellene fikk Helge S. Gaard klart størst oppslutning i den innledende avstemningsrunden, men han ble ikke tilsatt noen av gangene.

I 2016 fikk han 29 prosent av stemmene, mens rivalene Ivar Braut og Torstein Lalim fikk henholdsvis 22 og 15 prosent.

Braut ble tilsatt.

I 2019 var oppslutningen om Gaard enda større. Nå fikk han 34,2 av stemmene, mens Anne Lise Ådnøy fikk 22,9 og Haakon Kessel 22,1.

Ådnøy ble tilsatt.

Flere som uttaler seg

Etter at ansatte og menighetsråd har avgitt sine stemmer, kommer bispedømmerådene med sine innstillinger. Deretter skal biskopene i Den norske kirke sette opp sin rangering.

I disse rundene blir avstemningsresultatet gjerne helt annerledes enn i den første runden.

Et ferskt eksempel på dette er det som nå utspiller seg i Bjørgvin, hvor Kjersti Gautestad Norheim fikk 23,8 prosent av stemmene i den innledende runden – fulgt av Ragnhild Jepsen med 21,8 prosent og Sunniva Gylver med 21,6 prosent.

Torsdag snudde bispedømmerådet opp ned på denne rekkefølgen i sin innstilling. De plasserte Jepsen på topp og Gautestad Norheim nederst blant de tre som valget nå står imellom.

Etter reglene, som ble vedtatt på Kirkemøtet i 2021, står Kirkerådet fritt til å velge en av de tre kandidatene som «totalt sett har fått flest stemmer».

Egne regler for preses

I tillegg til de nevnte bispevalgene har det i samme periode vært utskifting i stillingen som preses. Her gjelder andre regler enn for tilsetting av de øvrige biskopene.

Det er biskopene selv som innstiller inntil tre kandidater, mens Kirkerådet står for tilsetting.

Da Olav Fykse Tveit ble preses i 2020, var det ingen kamp om jobben. Han var den eneste Bispemøtet hadde innstilt.