«De stjeler barna våre»

Klokka nærmer seg 18.00 en mandag kveld i oktober. Sommertid har nettopp blitt avløst av vintertid, og det er mørkt og kaldt. Utenfor en lavblokk på Ås i Akershus har det samlet seg en klynge med ventende mennesker.

En eldre dame dukker opp i døra og hilser blidt. Hun viser vei opp trappene og inn i den lune leiligheten. Hun har dekket bord til 12, og pyntet med duker og stearinlys. På kjøkkendisken står lekre smørbrødfat og frister, men først settes det av tid til å be.

LES: Menigheten tok fra meg datteren min

Takkebønn

Alle de fremmøtte har et forhold til menigheten Sannhetens Ord Bibelsenter. De fleste har vært medlemmer, men har forlatt menigheten. Flere har barn og barnebarn i menigheten som de ikke har kontakt med.

Fossum innleder med et ord fra Jesaja 55,8: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.» Hun leser om Ordet som ikke skal vende tomt tilbake, og at de skal dra ut i glede.

– Er det ikke herlig? sier hun, og utløser et lite «halleluja» i flokken. Deretter ber hun en takkebønn.

– Vi kan fortsette å be litt sammen, sier Martin Meland, når hun er ferdig. Han er pastor i Salem Åros som ligger i samme kommune som Sannhetens Ord. Det er han som har tatt initiativ til bønnegruppen som treffes jevnlig for å be for Sannhetens Ord og for de som går i menigheten.

Fraværende taushet

I løpet av den neste halve timen avløser den ene bønnen den andre. Tausheten som kan være der på et bønnemøte, er totalt fraværende. De ber om at «fanger skal bli satt i frihet - til å tenke og si det de kjenner».

«Vi har store forventninger til det du skal gjøre. De som har mistet sine barn skal du gi mangfoldig igjen, og velsigne på en mektig måte», ber en kvinne. Og en annen ber om at barnehjertene skal vendes til fedrene, og fedrene til barna. «Vi ber for søskenflokker og for familier, og gjenopprettelse for kristne som er blitt skilt».

Alle sitter under forbønnen, og det er ingen løftede hender å se. Men når en er ferdig med å be, høres spredte «halleluja, Jesus».

Stort engasjement

«De stjeler barna våre!» utbryter en kvinne, som ber med stort engasjement. «Det er tyvens ånd som har kommet og stjålet barna våre, de som tilhører oss. Det er vår arv», utbryter hun, før hun i Jesu navn befaler tyvens ånd å forsvinne.

Så går bønnen over i takk for at mange skal komme ut av menigheten, og at sekteriske murer skal falle. Og helt til slutt ber hun om at det må skje noe som gjør at den første bare reiser seg og går ut av menigheten.

Det er en trygg atmosfære i stua på Ås, og når bønnen er ferdig, går praten lett. Fat med smørbrød sendes rundt, og samtalen går om erfaringer relatert til menigheten, og om behovet for at sannheten må komme for en dag. Enkelte gir et helsvart bilde av menigheten de har vært en del av. Andre er mer nyansert og trekker fram enkelte positive element.

Rettferdig bønn

Samlingen på Ås går mot slutten, og det avtales nytt møte.

– Vi tror at et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye. Vi ber altså fordi vi tror Gud kan skape en forandring, og gjøre noe nytt og godt i denne saken, sier Meland.

Han forteller at de pårørende gjennom lang tid har blitt påført en voldsom skyldfølelse som er tung å takle.

– Derfor er det viktig å komme sammen med mennesker som tror på dem, og står med dem i både bønn og fellesskap. Det er også viktig at kristne ledere frimodig kan fortelle dem at «dette er det ikke min Gud og min Jesus som står bak. Dette har en tyv gjort»!

Avviser kritikk

Sannhetens Ord Bibelsenter ved de fire pastorene og bønne- og omsorgsleder har fått tilgang til påstandene om menigheten i saken, men ønsker ikke å kommentere disse spesifikt. Lederskapet viser til den generelle kommentaren de har kommet med som stod på trykk i Dagen på lørdag.

Der heter det at de «i årevis har levd med en slags organisert gruppe med mennesker som til stadighet kommer med sine godt samkjørte urettmessige og grove beskyldninger om oss».