«De tapte omdømmekrigen på forhånd»
Israels hær satser tungt på å informere om Gaza-bombing, men har lite håp om å vinne forståelse i Europa, mener forsker.
– Om Israel kan vinne en omdømmekrig? Jeg tror svaret er et rungende, klart nei, sier Israel-ekspert og religionshistoriker Hanne Eggen Røislien til Dagen.
Hun har doktorgrad om verdensbildet til israelske soldater og er førsteamanuesis i Cyberforsvaret.
De siste dagenes bombing av Gaza har tatt livet av rundt 80 palestinere og såret 500. Natt til torsdag bombet Israel 322 mål, ifølge NTB. Det får sterk kritikk fra verdenssamfunnet.
Menneskeskjold
I sosiale medier prøver det israelske forsvaret å formidle fakta om angrep og årsaker til tap av sivile palestinere.
«Hamas-terrorister utnytter uskyldige menn, kvinner og barn som menneskelige skjold», skrev den israelske hærens offisielle kontor, kalt @ IDFSpokesperson, på mikrobloggtjenesten Twitter torsdag.
Videre har IDF blant annet postet en video der en talsperson for Hamas forsvarer å bruke sivile som menneskelige skjold.
Og en video som viser hvordan israelere søker tilflukt fra Hamas-raketter i Ashdod.
– Målet vårt er å ødelegge rakettlagre og avfyringssteder, og forstyrre virksomheten til Hamas og andre organisasjoner som samarbeider med dem. Vi har ingen andre mål, sier Bjørn Hermann, skandinavisk pressetalsmann i det israelske forsvaret (IDF), til Dagen.
Gaza-sympati
Men kampen om å legge premissene for sannheten om konflikten er hard. Emneord som # PrayForGaza, #PrayForPalestina og #SavePalestine brukes i et titalls innlegg i minuttet på Twitter.
I det internasjonale samfunnet er det liten forståelse for de mange palestinske tapene. Torsdag diskuterte FNs sikkerhetsråd krisen.
– Det er et titalls sivile som drepes hver dag, det er hundrevis med sårede. Vi har nå kommet opp i en situasjon hvor disse angrepene ikke står i forhold til det som skjer av angrep med raketter, sier utenriksminister Børge Brende til NTB.
Tapt kamp
Kaptein Bjørn Hermann i det israelske forsvaret hevder at Israel «gjør en kjempeinnsats for å unngå» sivile palestinske tap, og at de vil fortsette til rakettangrepene opphører.
– Ingen bombe er sluppet uten skikkelige forberedelser. Vi ringer telefonnumrene til alle mennesker som bor i nærheten av mål som våpenlagre. Så avfyrer vi uskadelige lydbomber der målene er. Vi tar store skritt for å advare sivilbefolkningen etter internasjonal lov for å unngå tap. Det skjer beklageligvis, men det er lite vi kan gjøre, mener Hermann.
Israel-ekspert Hanne E. Røislien tror ikke landet kan vinne propagandakrigen om Gaza.
– I Norge kan de ikke det. Her er kampen tapt før den har begynt, på grunn av de bakenforliggende årsakene og hvordan norsk offentlighet stiller seg til Israels okkupasjon, sier soldatforskeren til Dagen.
Hun mener at norsk debatt er for godt plantet i okkupasjonsspørsmålet til å forstå Israels reaksjon på Hamas rakettangrep.
– Jeg tror mange lett kan glemme at Israel er part i konflikten og at de ser saker fra sitt ståsted. Rasjonalismen og objektiviteten er ikke til stede slik vi forventer den, sier Røislien.
Forskeren understreker at israelernes mening om saken er viktigere for myndigheter enn hva det internasjonale samfunnets.
Problematiske dødsfall
– Veldig mange av mine kilder og kontakter der nede mener sterkt at Israel må få stoppet rakettene fra Gaza. Men israelerne er også delt i to i spørsmålet om det er okkupasjonen som må slutte, eller om man mer eller mindre bør ramme Hamas. Det er en gjengs oppfatning i Israel at palestinerne har vunnet omdømmekampen for lenge siden.
Røislien påpeker at Israel i liten grad forholder seg til europeisk debatt og standpunkter, og heller ser til USA.
– Israel har et annet «slingringsmonn» i USA enn i Europa, og er i stadig mindre grad opptatt av hva europeere måtte mene, sier hun.
Forskeren mener at Israel har en stor utfordring når det gjelder å legitimere angrep ifølge internasjonal rett.
– Prinsippet om proporsjonalitet og mengden sivile dødsfall er veldig problematisk i denne konflikten. Der har Israel en annen vurdering enn Geneve-konvensjonen vil ha, sier Røisland.