De unge er også delt
Det har skjedd noe med KrF når så mange er positive til å regjere sammen med Fremskrittspartiet. Men resultatet viser også hvor delt Kristelig Folkeparti er.
Knut Arild Hareide har imponert mange med sin rakryggethet og sitt mot de siste ukene. Han imponerte ikke mindre med måten han taklet nederlaget på i landsmøtesalen. Resultatet av landsmøtets avstemning forteller likevel om en høyredreining i partiet.
Det har skjedd noe med KrF når så mange er positive til å regjere sammen med Fremskrittspartiet. Men resultatet viser også hvor delt Kristelig Folkeparti er.
Annonse
I løpet av helgen har den alvorstyngede stemningen i landsmøtesalen blitt videreført gjennom å lese om ikke minst mange kristenprofiler som hadde øynet nytt håp for KrF, og som nå vil melde seg ut. Men andre kristenprofiler melder seg nå inn. Hvem av dem som har flest potensielle velgere i ryggen, er ikke lett å vite.
På grunn av Kristelig Folkepartis historie har partiet noen indre konfliktlinjer som skiller seg litt fra dem man finner i andre partier. Både direkte og indirekte kan KrF-møter noen ganger ligne ulike slags kirkemøter. Ikke fordi partiet drøfter detaljerte teologiske spørsmål, men fordi partiet bygger på et religiøst grunnlag, og ikke minst fordi mange av de tillitsvalgte også er aktive kristne med ulik tilhørighet.
Dermed blir partiet preget av hvordan Kristen-Norge er sammensatt. Og dermed aner man iblant utslag av den etter hvert ganske dype gjensidige skepsisen som preger konservative og liberale fløyer i kristenheten.
Skillelinjer som øst og vest/sør er fortsatt aktuelle, selv om virkeligheten er langt mer nyansert enn en enkel todeling gir rom for. En del av forklaringen på at Hareide ikke klarte å overbevise flere om å bli med mot venstre, ligger antakelig i den nedarvede frykten for Arbeiderpartiet i mange viktige KrF-miljø.
En annen interessant innfallsvinkel er å se på alderssammensetningen. For det er kjent at Kristelig Folkeparti i snitt har landets eldste velgere. Erkjennelsen av dette har vært viktig, for ikke å si avgjørende, kanskje særlig for dem som har ønsket en ny kurs for partiet. Med dét utgangspunktet prøvde jeg å følge ekstra nøye med på hvordan de yngste talerne posisjonerte seg i debatten fredag.
Det gir ikke noe helhetlig bilde av hvordan unge KrF-ere tenker, for delegatene var ikke først og fremst valgt i kraft av sin alder. Men det kan likevel gi noen innblikk i hvordan fremtidens KrF-politikere orienterer seg.
KrFU-leder Martine Tønnessen har markert støtte til det alternativet som vant på landsmøtet. Simen Bondevik fra Akershus har markert seg med motsatt ståsted. Fylkesleder Jonas Andersen Sayed i Rogaland KrFU la vekt på at han ville være KrF-er uansett hvilket valg landsmøtet tok, men sluttet seg til anbefalingen om å søke samarbeid mot høyre.
Kristine Banggren Gripsgård fra KrFU tok til orde for samarbeid til høyre, mens Birgitte Konow fra Nordland mente det ville bli KrFs bane å gå i regjering med Høyre og Frp. Tidligere KrFU-leder Ida Lindtveit Røse støttet Ropstad og Bollestads linje, det gjorde også bergensbyråd Rebekka Ljosland.
Annonse
I sum sitter man igjen med et inntrykk av at de unge KrF-erne er omtrent like delt som partiet som helhet. Vi kunne observere en overvekt av unge stemmer som ønsket seg inn i Erna Solbergs regjering, men det var ingen unison støtte til dette veivalget. Og KrFU har beveget seg mellom ulike nyanser av gult ispedd rødt og blått i en god del år.
Det gjenstår fortsatt noen spørsmål til tanken om at det viktigste var å komme i regjering, nærmest uavhengig av hvilken sammensetning regjeringen skulle ha. Og de som er skuffet over at partiet nå helt åpent bryter et valgløfte, de har grunn til det.
Den politiske realiteten ser likevel ut til å være slik at blant partiets tillitsvalgte, og også blant dem som faktisk har stemt på KrF, er mange i dag glade for det valget landsmøtet tok. Dét forteller også noe om endringer i kristenfolket, og i velgermassen for øvrig.
Nå gjenstår det å se om alle de som engasjerte seg med støtte til Hareides forslag, umiddelbart forlater KrF, og eventuelt hvor mange de får med seg. Men vel så mye gjenstår det å se hvor mange av dem som har etterlyst tydelighet og en klar profilering av ikke-sosialistisk tilhørighet som nå faktisk kommer til å støtte KrF.
For det er neppe tvil om at en del av dem som har presset på for en høyredreining er velgergrupper delvis i og delvis utenfor partiet.
Mangeårig Vårt Land-redaktør Erling Rimehaug beroliget nok noen da han i Aftenposten fredag sa at han vurderer konfliktene i KrF i 1980-årene, da Kjell Magne Bondevik og Kåre Kristiansen var hovedpersoner, som langt bitrere og hardere enn den spenningen KrF befinner seg i nå.
Partiet kom seg tross alt gjennom den tiden og inn i nye og gode perioder. Nå er situasjonen på mange måter annerledes enn den var da, men de dystre spådommene kan i hvert fall få vente litt til.
