De viktige ordene

Den unge snekkersønnen er en av syv menn som leser fra Skriften i synagogen denne sabbaten. Etter skikken deltar en prest, en levitt og fem ordinære israelitter. Han folder rullen ut på en talerstol og finner skriftstedet han søker. Profeten Jesaja virket 700 år før hans levetid, likevel er profetens ord bevart og tilgjengelig for det jødiske folk.

To tusen år seinere er tekstene minst like godt bevart. I tillegg har den kristne kirke lagt til Det nye testamentet, skriftene fra dem som trodde Jesus på at han var oppfyllelsen av åpenbaringen og løftene som hadde fulgt det jødiske folk siden unnfangelsen i Ur.

Aksepterer Bibelselskapets oversettelse

Og disse tekstenes enorme betydning gjør at en kommisjon i et land langt nord ruster seg til kamp for ørsmå formuleringer fra den samme profet som Jesus fra Nasaret leste.

– Det vil nok bli viktig for oss å få bruke ordet «jomfru» i Jesajas Messias-profeti, sier Torbjørn Olsen. Han er viseformann i kommisjonen som arbeider med liturgi i Den katolske kirke, og som denne helgen feirer to delmål: Den nye dåpsliturgien tas i bruk, og trossamfunnet aksepterer offisielt Bibelselskapets bibeloversettelse «Bibel 2011». Med velsignelse fra selveste Vatikanet.

Tok tid

– Bibelen inneholder jo de viktigste tekstene vi har, sier Torbjørn Olsen.

Han har selv bakgrunn som prest i Den norske kirke, men konverterte allerede i 1989 til Den katolske kirke. Deretter har han gått gradene i verdens største kirkesamfunn, og er en av få nordmenn som har doktorgrad i katolsk kirkerett.

Han er dessuten pavelig ærespralat med tittel monsignore. Og han leder altså en komité som siden 2010 har arbeidet med å blankpolere en liturgi som har eksistert siden starten av 70-tallet, men som ikke har fått en entydig norsk utgave før nå.

– Det er jo en komisk sak egentlig, at det er først nå den kommer på norsk. Vi har brukt provisoriske løsninger hele tiden, men nå er det slutt på ringpermene, ler Olsen.

Solgt på Narvesen

Det var arbeidet med dåpsliturgien som aktualiserte spørsmålet om bibeloversettelse. Så langt har Den katolske kirke i Norge brukt Erik Gunnes «Det nye testamentet oversatt fra gresk», en egen oversettelse av Salmenes bok og ellers eldre oversettelser. Gunnes’ oversettelse var svært populær i sin tid.

– Den gang var alle oversettelser gammeldagse, og Gunnes hadde et nytt og friskt språk. Jeg husker at den ble solgt i paperback hos Narvesen, sier Olsen.

Levde aldri opp

Bibelselskapets oversettelse fra 1978 levde aldri opp til Vatikanets standarder.

– Hvorfor ikke?

– Det skyldes ikke minst at en ikke skal omskrive tekster mye. Man skal ligge så nær teksten som mulig. I oversettelsesarbeid skal en dessuten unngå å tolke tekstene mer enn nødvendig. Vi har nok sett at Gunnes var mer tolkende enn nødvendig, og til dels mer ordrik enn nødvendig.

– Vi har litt mer konservativt bokmål

I arbeidet med de 30 bibeltekstene som finnes i den katolske dåpsliturgien har de altså samtidig vurdert ulike oversettelser. Og det har vist seg at Bibelselskapets oversettelse kom best ut. Men helt uten bemerkninger har ikke komitéen vært.

– Interessant nok har våre bemerkninger først og fremst gått på det norskspråklige, og ikke så mye på grunnteksten, sier Olsen og avslører at katolikkene er nokså konservative i sin språkpolitikk.

– Der Bibelselskapet har «beina» skriver vi «bena», for eksempel. Vi har et litt mer konservativt bokmål. Når det kommer til Fader vår sier vi fortsatt «helliget vorde ditt navn». Vi i liturgikommisjonen var åpen for endring, men det ble tommel helt ned da vi sendte det ut på høring.

– Lite glade for at de blir forandret

Det er nettopp tekstenes status som gjør det så vanskelig å endre dem, tror Olsen.

– Det er hellige tekster. Folk er veldig lite glade for at de blir forandret. Samtidig er det noen av oss som arbeider for at man må bringe det mer i samsvar med slik man faktisk snakker i dag.

Før den nye dåpsliturgien ble til i to omganger i 1969 og 1972, hadde man flere eksorsismer, og en spurte barnet selv om det trodde. I den «moderne» liturgien er det én enkelt bønn om befrielse fra Satans makt. Og i stedet for barnet er det foreldre og faddere som allerede i det de trer inn i kirken blir spurt ut om de virkelig tror, og om de vil lære barnet selv å tro.

– Sentralt i dåpsliturgien er at dåp uten tro er lite fruktbart. Denne folkekirketenkningen at dåpen er for alle og enhver, den er fremmed for de katolske ritualene, sier Olsen.

– En annen ting er at det i praksisk kan være så som så her og der, legger han til.

Fikk seks sider med kommentarer

Etter dåpen blir barnet salvet, et tegn på at alle kristne er konger og prester. Og der man tidligere forsaket den onde sier man nå «Nei til Satan».

– Du kan si at «Satan er tilbake». Jeg er spent på hvordan det reageres på.

– Dere har måttet få godkjennelse fra Vatikanet. Hvordan foregår egentlig dette samarbeidet?

– Det er en komplisert sak. Da vi var ferdig med høringen her, og de norske og nordiske biskopene hadde sagt sitt kom det videre til Vatikanet. De satte en konsulent på det, som tydeligvis måtte kunne både godt norsk, italiensk, latinsk og være stødig i teologien. Vi fikk seks sider med kommentarer tilbake, og de var stort sett gode, forteller Olsen.

– Vi sa nei

Den katolske kirke i Norge protesterte bare på ett punkt. Vatikanet ville beholde «ferming» for konfirmasjon.

– Vi sa nei til Vatikanet, og de bøyde seg til slutt.

Allerede før helgens milepæl er offisielt passert har han rettet blikket videre fremover. Nå skal hele kirkesamfunnets tekstbok, eller lektionarium, gjennomgås og få tekster fra Bibel 2011.

Det blir en formidabel jobb, og det er her det nevnte jomfru-spørsmålet vil komme opp, der Bibelselskapet altså oversatte en tekst i Jesaja med «den unge jenta» i stedet for «jomfru».

– Men vi har et veldig godt samarbeid, og jeg regner med at vi kommer til løsninger som vi kan leve godt med, sier en optimistisk Olsen.

– Ingen bruker Bibelen så flittig som vi

– Hvor viktig er Bibelen for katolikker?

– Det varierer nok for den enkelte katolikk. Men den burde være viktig. Det er den viktigste boken i gudstjenesten, og det er vel ingen som bruker Bibelen så flittig som vi. Vi leser store deler av BIbelen i løpet av to eller tre år, spesielt for dem som går til hverdagsgudstjenester. Det overgår langt Den norske kirke. Men det kan selvsagt være ulikt hva dette betyr for den enkelte, medgir Olsen.

– Bibelen gir oss sannheten om Gud. Det er vakre tekster, spennende tekster, i tillegg til at det er tekster til frelse. Kirkerett er faget mitt, men dette er mye mer verdifulle tekster. Vi trenger kirkeretten for å unngå kaos, men de hellige tekstene er mye mer verdifulle for livet. Nærkontakten vi har hatt med Bibelen i dette arbeidet har vært veldig flott, sier Olsen.