MENIGHET: I en kommune på Østlandet har flere familier bodd sammen i mange tiår.

De ville leve tett sammen som de første kristne. Nå er grunnleggeren av fellesskapet dømt for omfattende seksuelle overgrep

I nær 50 år har forstanderen ledet menighetsfellesskapet hvor de har delt alt. 30–40 personer har bodd sammen som en familie i en kommune på Østlandet gjennom flere tiår.

Publisert Sist oppdatert

Storfamilien – Del 1

–––

Nå er lederen dømt til fengsel i ett år og sju måneder for å ha skaffet seg seksuell omgang med en kvinne i fellesskapet ved å ha misbrukt sin stilling.

I dommen kommer det vitneforklaringer fra flere kvinner om overgrep fra forstanderen.

Selv hevder lederen det er snakk om flere gjensidige kjærlighetsforhold.

Gjennom en artikkelserie, hvor dette er første del, kan Dagen nå fortelle historien om menigheten, som har levd isolert fra omverdenen i flere tiår.

I vinter ble forstanderen dømt, og Dagen vet at han nå soner fengselsdommen for omfattende seksuelle overgrep mot den voksne kvinnen som var gift og hadde barn da overgrepene skjedde.

Hun flyttet inn til det som omtales som «Storfamilien» 18 år gammel.

Da hun elleve år senere drar fra fellesskapet, er det med mann og barn, og sår så dype at hun vil måtte trenge terapi i flere år fremover.

Det kommer fram i dommen.

– Ingen andre må oppleve dette. Det er viktig at saken blir belyst, sier kvinnen som opplevde at forstanderen i seks og et halvt år år utnyttet henne seksuelt.

Menigheten, som er en pinseretning, har vært synlige i det offentlige rom, ved at de i mange år har drevet evangelisering i Oslo sentrum om lørdagene, og de har også hatt teltmøter her.

Menigheten er ikke en del av den norske pinsebevegelsen.

Strengt regime

Det var tilbake i 1975 at den nå dømte lederen startet menigheten, som en søstermenighet til Maran Ata-bevegelsen i Sverige.

I Norge inviterte grunnleggeren til et bo- og levefellesskap inspirert av den første menighet i Apostlenes Gjerninger.

Fellesskapstanken er fullt ut realisert.

Siden starten, har det jevnt bodd 30–40 personer sammen, under ledelse av forstanderen.

Han har bodd der sammen med deler av sin egen familie, med kone, barn og barnebarn.

Det tegnes i dommen et bilde av et strengt regime, hvor medlemmene av Storfamilien har hatt svært begrenset personlig frihet.

Hele livet leves innenfor Storfamiliens fellesskap.

Barna har hjemmeskole, med undervisning av voksne i Storfamilien. De andre medlemmene jobber i menighetens eget firma, som tar male- og vaskeoppdrag. Menighetens møter er i de samme lokalene.

Måltidene inntas i fellesskap i spisesalen.

Menighetens leder er ikke bare forstander. Han er styreleder i firmaet, arbeidsleder, rektor for hjemmeskolen, reiseleder når menighetens arbeidet i utlandet skal besøkes, han er redaktør for menighetsbladet og han er økonomisjef for Storfamilien.

Både barn og voksne har et sterkt tillitsforhold til forstanderen, ifølge dommen.

Selv har forstanderen i retten nedtonet sin rolle, og fremholdt at alle avgjørelser ble tatt i fellesskap.

Redsel

Retten mener forstanderens personlighetstrekk og lederstil, slik den er beskrevet av vitnene i saken, underbygger posisjonen og makten han hadde innad i Storfamilien.

Vitnene gir sammenfallende beskrivelse av lederen.

Flere vitner forteller at de opplevde frykt og redsel for lederen, og de turte ikke si ham imot.

Også kvinnen som gjennomgikk omfattende seksuelle overgrep fra forstanderen har forklart at hun var redd for å si nei til ham.

Forstanderen hadde stor makt over medlemmene i Storfamilien, og også over kvinnen, mener retten. Den konkluderer med at det var svært vanskelig for henne å si nei til ham.

Hun er bare i førskolealder første gangen hun er på besøk hos Storfamilien, og i barne- og ungdomsår har hun tett kontakt med Storfamilien og forstanderen.

Han er en nær del av hennes oppvekst, ifølge dommen.

18 år gammel flytter hun inn, finner sin ektemann i Storfamilien og blir etter hvert mamma.

Når hun er ute på trilleturer med barnevogna, begynner forstanderen å gjøre tilnærmelser til henne.

Hun har forklart i retten at hun ble redd.

Må holde ut

En dag får hun en telefon.

Forstanderen forteller at han har fått en alvorlig diagnose. Han kan dø om kort tid, men han sier det er kun hun som vet om det.

Men etter rettens vurdering var ikke sykdommen så alvorlig som forstanderen fremstilte det.

«Sykdommen ble brukt som et middel for å få sympati og til å bygge opp et tillitsforhold til fornærmede», heter det i dommen.

Det blir en hemmelighet kvinnen må bære på alene, mot sin vilje, og i retten har hun forklart at dette var grusomt.

Hun får enormt med sympati og empati for forstanderen.

Kvinnen føler ikke hun har noe annet valg enn å gå inn i en seksuell relasjon med den 60 år gamle forstanderen. Selv er hun på dette tidspunktet 23 år, og gravid.

Kvinnen har forklart at hun føler hun bare må «holde ut», siden han snart kan dø.

I seks og et halvt år skaffer forstanderen seg omfattende seksuell omgang med kvinnen.

Til Dagen sier kvinnen at hun bærer på mye skam.

– Jeg har mye skyldfølelse og enormt med skamfølelse. Hvorfor lot jeg det skje? Hvorfor sto jeg ikke opp for meg selv? Det jobber jeg med fremdeles.

Men hun klarer ikke komme ut av situasjonen.

– Utveien er bare å stikke, men det er ikke så enkelt.

Retten mener forstanderen brukte sin overlegne posisjon til å skaffe seg seksuell omgang uten at det forelå reell frivillighet fra kvinnens side.

DOM: Retten mener forstanderen utnyttet avhengighetsforholdet.

– Et kjærlighetsforhold

Dagen har informert forstanderen om at det skrives en sak om dommen og har forsøkt å få ham i tale.

I retten har imidlertid forstanderen forklart at forholdet til den 37 år yngre kvinnen var et alminnelig kjærlighetsforhold og at alder bare er et tall for ham.

Hans forsvarer har pekt på at kvinnen sendte flere sms som skal bevise at det var snakk om et kjærlighetsforhold.

Kvinnen har forklart at hun gjorde det fordi hun var redd for konsekvensene av å ikke gi ham oppmerksomhet.

Forstanderens forsvarer har også anført at kvinnens reaksjon på forholdet kan være et uttrykk for skam og samvittighetskvaler etter utroskap.

Men retten utelukker forstanderens forklaring om at det var snakk om et kjærlighetsforhold.

Den mener forstanderen må ha vært klar over at kvinnen ikke ønsket forholdet, og konkluderer med at han var bevisst på at han misbrukte sin stilling.

Kontrollregime

Årene går, og kvinnen tør ikke snakke om det som skjer med noen.

Hun tenker det vil bli hennes ord mot hans dersom hun gir beskjed til noen andre i Storfamilien.

Hun ser for seg at det vil bli slutten på fellesskapet dersom hemmeligheten blir kjent.

Hun isolerer seg fra de andre, og retten beskriver hvordan forstanderen etter hvert lager et kontrollregime rundt kvinnen.

Han setter ut falske rykter om at hun har et forhold til en annen mann i Storfamilien, utenom sin ektemann.

I retten har forstanderen forklart at han gjorde dette fordi han var sjalu.

For at ingen skal tro på ryktene, unngår kvinnen etter hvert å oppholde seg sammen med de andre.

Retten mener forstanderen dermed fikk enklere tilgang til å skaffe seg seksuell omgang med henne. Hun blir isolert, ikke bare fra omverdenen, men også innad i Storfamilien.

– Jesus var den eneste jeg klynge meg til. Han visste alt. Han visste hvordan jeg hadde det.

Endrer personlighet

I dommen trekkes det fram at kvinnen ikke hadde noen mulighet til å komme unna sin overgriper, og dette er skjerpende for straffen han har fått.

Kvinnen, som ikke lenger snakker med de andre, endrer personlighet og blir en skygge av seg selv. Dette beskrives av vitner i rettssaken.

Hun har forklart at hun var redd for å gjøre forstanderen vondt, hun var redd for Gud, og følte at hun bare måtte holde ut i forholdet.

– Jeg hadde ikke plass i tankene til å finne utveier, for alt handlet om å klare å komme gjennom den dagen.

Retten mener kvinnens posisjon som medlem i et lukket kristent samfunn førte til at hun var i en utsatt og sårbar situasjon. Hun ble gradvis isolert fra verden utenfor, heter det i dommen.

Det at overgriperen er hennes åndelige leder, mener retten gjør det ytterligere vanskelig for kvinnen å komme ut av situasjonen.

Pågrepet

Så, i 2018, blir forholdet oppdaget.

Det slår ned som en bombe i fellesskapet.

Det blir et oppgjør, og etter hvert bestemmer noen seg for å flytte ut.

Forstanderen trekker seg fra sine roller i Storfamilien, og forklarer det med at utroskap ikke harmonerer med å bli værende i sin rolle som leder av menigheten.

LIKESTILLES MED GUD: Retten legger vekt på at kvinnen likestilte forstanderens ord med Guds ord.

Men kvinnen vil ikke anmelde.

Det er en venn av familien, som står utenfor Storfamilien, som i april 2019 anmelder forstanderen.

Kvinnen lar seg ikke avhøre før i 2020, ett år etter anmeldelsen.

– Jeg begynte å skjønne at det var flere. Da gikk jeg til avhør. Jeg kunne ikke sitte med tanken om at jeg ikke gjorde noe med det, sier kvinnen til Dagen.

Like etter blir forstanderen pågrepet av politiet og satt i varetekt.

Etter at forholdet er anmeldt, får politiet to nye anmeldelser om seksuelle overgrep fra forstanderen.

Det er snakk om forhold på 1990-tallet og 2000-tallet, fra to kvinner som på den tiden bodde i Storfamilien.

Kvinnene vitner mot forstanderen i rettssaken, og ifølge dommen innrømmer han forholdene, men sier også dette var snakk om gjensidige kjærlighetsforhold.

Retten peker på at forholdene gikk dels parallelt med hverandre, og de pågikk over flere år.

Forholdene var hemmelige og kvinnene visste ikke om hverandre før sakene kom opp i forbindelse med rettssaken mot den siste kvinnen.

Følte seg tvunget

Disse forholdene er henlagt fordi de er foreldet, men retten legger likevel vekt på kvinnenes forklaringer.

Det er likhetstrekk.

Også til disse kvinnene hadde forstanderen, som den gang var i 20-årene, sagt at han nok ikke kom til å bli 30 år, fordi han var syk.

Kvinnene har forklart hvordan de følte seg tvunget til å ha seksuell omgang med forstanderen ved at han utnyttet sin posisjon, makt og avhengighetsforhold overfor dem.

Den ene kvinnen har forklart at hun ble viklet inn i et nett hun ikke kom seg ut av, og at forstanderen hadde taket på henne på alle måter.

Forholdene blir avsluttet når kvinnene flytter fra Storfamilien.

Som et bevis på at forstanderen har vært bevisst på at han har misbrukt sin rolle, viser retten til at han sendte en sms til en av disse kvinnene og beklaget den urett han hadde gjort mot henne.

Dette gjorde han kort tid etter at forholdet til kvinnen han nå er dømt for å ha misbrukt, ble kjent.

Retten mener det ikke er usannsynlig at meldingen ble sendt for å forsøke å påvirke kvinnen til å ikke anmelde forholdet.

Anke avvist

Retten har gitt forstanderen fem måneder strengere straff en påtalemyndigheten ba om.

Forstanderen anket straffeutmålingen, og mente han var dømt for strengt, men lagmannsretten forkastet anken.

Kvinnen forstanderen er dømt for å ha skaffet seg omfattende seksuell omgang med, er tilkjent 200.000 kroner i erstatning.

Retten konkluderer med at de psykiske skadevirkningene er betydelige.

I dag er hun fremdeles 100 prosent sykemeldt, og i behandling for overgrepstraumer.

Hun har bevart troen på Jesus. Menighetsliv har hun et problem med.

– Det er mange som har lurt på hvordan jeg har klart å bevare troen.

– Jeg har vært kjempesint på Gud. Det har vært utrolig tungt, men uten Jesus hadde jeg ikke vært her, sier kvinnen.

Det er flere tidligere medlemmer av Storfamilien som har kjempet hardt for å starte livet på nytt utenfor menigheten.

De har mye å fortelle...

Powered by Labrador CMS