Dekker til kristne symboler ved bønn
Når det nå skal holdes muslimsk fredagsbønn i Hagia Sofia blir den kristne kunsten dekket til.
Mosaikkene i Hagia Sofia vil bli dekket over med gardiner under muslimsk bønn. Det sier talsmann for president Recep Tayyip Erdogans parti, AKP, til nyhetsbyrået Reuters.
Når det ikke er bønn i den tidligere katedralen vil besøkende kunne se de kristne symbolene i Hagia Sofia.
Tilbake til moské
Forrige lørdag annullerte en tyrkisk domstol avgjørelsen fra 1934 om å gjøre Hagia Sofia til museum. Hagia Sofia ble bygget som kirke i 537 og var et kristent gudshus frem til 1453, da tyrkerne erobret Konstantinopel (i dag Istanbul). Fra midten av det femtende århundre og frem til 1931 hadde den tidligere katedralen fungert som moské.
Kritikk fra kristenledere
De siste 85 årene har Hagia Sofia vært museum, åpent for alle.
Både den russisk-ortodokse kirken, den gresk-ortodokse kirken og den katolske kirken har kommet med krass kritikk av president Erdogan beslutning om å gjøre om museet til moské igjen. Også FN-organet UNESCO har beklaget avgjørelsen. I 1985 ble Hagia Sofia satt på UNESCOs verdensarvliste.
Kan ikke vise bilder
Tross at Hagia Sofia har vært moské i nesten 500 år, har ikke alle av de kristne utsmykningene i bygget blitt fjernet.
Av det som er igjen, og nå skal dekkes over, er blant annet mosaikker med kristne motiver fra 500- til 1300-tallet.
Billedforbudet i islam gjør at det ikke finnes mosaikker eller malerier av personer inne i moskeer. Bygningene er i stedet utsmykket med abstrakte og geometriske former. Ifølge Store norske leksikon er ikke billedforbudet spesifikt nevnt i Koranen, men blir omtalt i hadith-tekstene.