DELK etablerer seg på Jæren

Om lag 50 personer møtte fram på åpningsgudstjenesten i det Normisjoneide bedehuset Elim i Sandnes, søndag 16. januar.

De fleste var småbarnsfamilier og yngre pensjonister.

Annerledes gudstjenester

Det de får i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (DELK) er noe litt utenom det vanlige, men også noe ganske velkjent, ifølge prest Olaf Engestøl.

– I DELK har vi gudstjenester som er ganske like dem du får i Den norske kirke og søndagsmøter som er gjenkjennelig for dem som er vant med tradisjonelle bedehusmøter på Jæren. Det er salmesang og liturgi.

– Mange setter pris på den liturgiske formen de kjenner igjen fra Den norske kirke, samtidig som at de får en tradisjonell luthersk forkynnelse og teologi, tror prest Olaf Engestøl.

Møter og gudstjenester hver søndag, bibelgrupper samt en bibeltime i måneden er det eneste som skjer i menigheten. Det er er helt bevisst.

– Vi har sett at gudstjeneste søndag formiddag er nok. Barnefamilier opplever nok det som veldig positivt, sier Engestøl, som selv småbarnsfar og for tiden i pappaperm.

Kors-strid i Skien: DELK må be om dispensasjon for å få lyse opp korset

– Hvorfor er det nok med ett arrangement i uken?

– Når vi binder opp for mye ressurser i menigheten går det på bekostning av tiden du har til dem rundt deg. Folk skal ha tid og overskudd til å være et vitne i nabolaget og i samfunnet rundt seg.

– Så gjenstår det bare å prioritere det i hverdagen da, legger presten til.

Var skeptisk

Den nye menigheten ligger i et område med mange menigheter og forsamlinger. Flere av medlemmene har tidligere vært aktive i Den norske kirke og bedehus lokalt.

– Det er alltid en fare for at nye menigheter bare flytter medlemmer, og det gjorde jo at jo at jeg var litt skeptisk, innrømmer Engestøl.

DELK, en kirkelig nødhavn?

Nå er han imidlertid mer optimistisk.

– I Jæren menighet har vi sett folk som ikke har vært aktive i kirken engasjere seg. Det gir meg troen på at vi kan fylle et tomrom for dem som ikke finner seg til rette andre steder.

Haugianske røtter

Han forteller at kirkesamfunnet har haugianske røtter. Det betyr en sterk lekmannsprofil bundet sammen med et tydelig teologisk ståsted.

Kirkesamfunnet Norges eldste lutherske frikirkesamfunn og ble stiftet i Vestfold i 1872. I dag er det mest utbredt andre steder i landet.

Det er likevel ikke første gang DELK har virksomhet i Stavanger-regionen.

Tryggheim Forus ble startet som en DELK-skole av Dalane menighet DELK, og senere solgt til NLM. Det har også vært holdt gudstjenester på forskjellige bedehus i området før initiativet på Sandnes kom i gang.

Teologistudenten Emil (21) er ny ungdomsleder i DELK

På lengre sikt er Engestøls mål å sende ut misjonærer fra egen forsamling og å etablere en DELK-menighet også i Stavanger.

– Vi ønsker å være et åndelig hjem hvor folk kan finne et godt fellesskap og en forkynnelse og veiledning i samsvar med Guds ord, sier Engestøl.