– Demokratiets livsrett ligger i at vi våger å stille spørsmål
– Kristenfobien vi ser i Sverige i dag er en fare for demokratiet, mener TV-journalisten Siwert Öholm (75).
Provosert over 50-tallets ironisering over kristen tro bestemte den unge Siwert Öholm seg: Han ville vise ateistene tok feil.
Med sine 30 år som tv-produsent og programleder har Siewert Öholm vært en av svensk TVs største profiler. Det er nok ikke tilfeldig at hans livssynsprogram er noe av det som har skapt størst suksess.
I anledning 75-årsdagen tar Öholm et tilbakeblikk på en karriere i grenseland mellom den sekulære mediebransjen og hans indre, kristne engasjement.
Flyttet mye
Siewert Öholm ble født i baptistkapellet i Långhyttan, som det yngste barnet av fire. Hans far var baptistpastor.
– Vi flyttet mye. Omtrent hvert femte år måtte vi dra opp teltpluggene. Så man kan godt si at jeg har mine røtter der jeg har mine føtter, sier Siewert Öholm og setter i en latter.
Sine ungdomsår tilbrakte han for det meste i Norrlands innland.
– Jeg fikk en veldig stor frihet som tenåring. Jeg har ikke vokst opp i noe trangsynt og hyklerisk åndelig miljø, men med en stor åndelig åpenhet. Mine foreldre stolte på meg og jeg følte at jeg kunne stole på dem, sier han.
Provosert av ironi
Siewert Öholm hadde allerede i barneårene en sterk interesse for kirken og for kirkens rolle i samfunnet. Og på midten av 50-tallet kjente han et ønske om å vise at gudstroen inneholder mer enn mange tror.
– 1950-tallet var en ironisk og på mange måter ateistisk tid. Mange stilte spørsmålstegn ved den kristne troen. Arne Weise og Lill Lindfors hadde et radioprogram der de ironiserte over den kristne tro. Der ble et sterkt engasjement født i meg. Jeg ville helt enkelt si at «dere tar feil», forklarer han.
Lyttet mye
Han begynte tidlig som ungdomsleder i kirken. Og den teologiske utdannelsen fikk han fra sin far.
– Jeg var med og lyttet til pappas prekener allerede før jeg kunne sitte oppreist. Pappa var ingen uforberedt dusin-predikant. Lørdagene var satt av til forberedelse til søndagens prekener, og pappa prekte en generøs, men tydelig teologi med substans, forklarer han.
En annen vei
Fra begynnelsen av var også Siewert inne på å bli pastor. Han søkte og kom inn på et pastorseminar. Men samtidig fikk han også melding om at han hadde kommet inn ved folkskoleseminaret i Jönköping.
– Det ble et dilemma, men jeg tok opptaksprøven og kom inn. Vi var 1.200 søkere, og 24 ble tatt opp. 12 kvinner og 12 menn. Snakk om likestilling, ler han.
I noen år arbeidet han som lærer. Men han frilanset også som skribent i Jönköpingsposten. Da familien flyttet til Umeå fikk han jobb innen TV der. Ved hjelp av internutdanning ble han etter hvert tv-produsent. Og der ble han værende til 2002.
– I alle disse årene arbeidet jeg med direktesendte debattprogram. Jeg er nok den som har arbeidet lengst med direktesending i SVT, sier Siewert.
Kristen allsang
Det var på 80-tallet at Öholm startet programmet «Svar direkte». Et annet av hans program var «Nattkafe» som ble sendt flere sesonger. Han fikk også lage program med kristent preg, som et kristent allsangskonsept med tittelen «Hele kirken synger».
– Det var min idé og min produksjon. Jeg var også både bildeprodusent og produsent. Det var som om tanken som ble født på 50-tallet ble virkelighet i akkurat den programserien. Jeg ville gjøre noe for å vise at det finnes en annen type glede, og at den kunne sammenfattes i den kristne sangen.
Endret journalistikk
Programmet ble en suksess og den daværende SVT-sjefen bestilte ti program. De kommende ti årene stod Siewert som produsent for ti program per år.
– På den tiden var man produsent og programleder og hadde det øverste ansvaret for alt. I dag kjøper du en programleder med ferdig manus. Dermed har du mistet en del av nerven i programmet, mener Öholm, som synes journalistikken har utviklet seg til en gigantisk egotripp.
– Jeg har alltid vært nøye med å ikke frykte mennesker med andre synspunkter. Jeg mener at demokratiets livsrett ligger i at vi våger å stille spørsmål og snu på steiner og se hva vi finner. Politisk korrekte synspunkt i kombinasjon med den kristenfobien vi ser i Sverige i dag er en fare for demokratiet, sier han.
Full respekt
I dag er den erfarne tv-mannen pensjonist. Men det hindrer ham ikke fra å være like aktiv som tidligere.
– Jeg har full respekt for dem som kjenner at de vil koble av og hvile. Men jeg har ikke kjent det behovet. Og jeg har nok et håp om at jeg ikke skal kjenne behov for det på lang tid ennå, sier Siewert Öholm.