Demonstrasjoner for fri abort amerikanske byer
«Min kropp, mitt valg, min rett». Det var blant parolene da tusenvis satte kursen mot USAs høyesterett.
Arrangementet i Washington inngikk i landsomfattende demonstrasjoner lørdag med krav om tilgang til selvbestemt abort i USA.
Flere tusen mennesker, de fleste kvinner, fylte en plass i nærheten av Det hvite hus før marsjen. Mange bar på skilt med budskap som «pass på din egen livmor», «jeg elsker noen som har tatt abort» og «abort er et personlig valg, ikke en juridisk debatt».
Noen var ikledd T-skjorter prydet med årstallet 1973, året da høyesterett fastslo kvinners rett til abort gjennom Roe vs. Wade-kjennelsen.
Tilspisset
Konservative politikere og dommere truer denne retten, og abortkampen har spisset seg ytterligere til siden Texas 1. september forbød nesten alle aborter.
Demonstrasjonen i hovedstaden tiltrakk seg en gruppe på noen hundre abortmotstandere som forsøkte å avbryte abortaktivistene på Freedom Plaza, skriver Washington Post.
– Dere har uskyldige babyers blod på hendene deres, ropte en mann, men han ble overdøvet av synging og klapping fra folkemengden.
600 demonstrasjoner
Arrangørene hadde oppgitt at de planla over 600 demonstrasjoner over hele landet lørdag. I delstaten New York holdt guvernør Kathy Hochul tale på to demonstrasjoner. I Austin i Texas samlet også abortforkjempere seg, melder
Tusener av abortforkjempere gikk over Brooklyn Bridge mot Foley Square i New York City. I Chicago samlet flere tusener seg i sentrum av byen. Tusener av aktivister demonstrerte også i San Francisco.
Women's March-leder Rachel O'Leary Carmona beskriver overfor avisen aktivistbevegelsen som en koalisjon bestående av mer enn 120 grupper, blant dem Planned Parenthood og Black Feminist Future. Bevegelsens mål er å sikre at folk kan få tilgang på trygg og lovlig abort og helsehjelp, uttaler hun.
Texas
Abortloven i Texas, som i praksis forbyr aborter etter uke seks, som er på et tidspunkt der mange ikke vet at man er gravide, er kontroversiell.
Delstatens abortlov skiller seg fra andre delstaters forsøk på å skjerpe inn abortlovgivningen ved at den overlater til privatpersoner å gå til sivile søksmål mot alle som enten bidrar og tilrettelegger til, eller får utført, abort. I praksis betyr det at både legen som gjennomfører inngrepet og drosjesjåføren som kjører pasienten til klinikken, kan bli saksøkt.
Loven trådte i kraft i Texas 1. september. Den kan bli tatt hele veien til USAs høyesterett.
Høyesterett
Høyesterettsavgjørelsen i saken Roe vs. Wade fra 1973 danner grunnlaget for abortretten i USA. Høyesterett er mer konservativt sammensatt enn på lang tid, og kvinnesaksforkjempere frykter domstolen i praksis vil forby abort i USA.
Delstaten Mississippis justisminister Lynn Fitch har bedt amerikansk høyesterett om å omgjøre kjennelsen fra 1973.
I 2018 vedtok Mississippi en lov som forbyr abort etter 15. uke, mens de fleste eksperter mener fosteret først er levedyktig etter 24 uker. En føderal domstol har slått fast at loven i Mississippi er grunnlovsstridig. Delstaten har bedt høyesterett ta stilling til det. Det skal skje 1. desember.
En rekke republikanere i flere delstater krever forbud mot abort straks man kan høre hjertelyd fra fosteret, ofte så tidlig som i sjette uke, og har gjort det til sin kampsak å få Roe vs. Wade-kjennelsen opphevet.
Dersom Mississippi vinner fram, ventes det at flere andre republikansk-styrte delstater vil følge etter.
En endelig kjennelse om hvorvidt Roe vs. Wade skal omgjøres, ventes først neste vår.
Nylige meningsmålinger viser at amerikanerne er motstandere av å omgjøre Roe vs. Wade-kjennelsen, med en margin på rundt 2 mot 1. Et flertall av befolkningen støtter også at personer får ta abort i tilfeller der kvinnen er blitt voldtatt eller der hennes helse er truet.