Demonstrasjoner, underskriftskampanjer og heltefortellinger. Dette kan bli den neste abortkampen

Torsdag kommer abortutvalget med sin offentlige utredning (NOU). Utvalget har blant annet vurdert et alternativ til dagens abortnemnder og et alternativ der grensen for selvbestemmelse utvides.

Sist uke ble det kjent utvalgets flertall vil foreslå en utvidelse av abortgrensen fra 12 til 18 uker.

Spent på debatten

– Jeg er spent på hvilken debatt vi får denne gangen, sier Bård Norheim.

Han er professor ved NLA Høgskolen og ekspert på retorikk.

Det han ikke trenger å være spent på, er om Ludvig Nessa vil dukke opp med aksjoner av den typen han og Børre Knudsen ble kjent for i tidligere abortkamper.

– Nei, det har jeg ingen planer om, sier Nessa i dag.

Må lese først

Derimot kan det bli både demonstrasjoner og underskriftskampanjer.

Det bekrefter Kristin Rudstaden, informasjonsansvarlig i Menneskeverd, overfor Dagen.

– Først må vi vite hva utvalget kommer med. Vi må lese deres utredning. Hvis de ønsker å utvide retten til selvbestemt abort, vil vi være negative til det, sier hun.

I dette landet er abort tillatt til uke 22. Men hvorfor har de da en av Europas laveste abortrater?

Sist uke bekreftet lederen i abortutvalget at flertallet vil anbefale nettopp en utvidelse av dagens 12-ukersgrense. Overfor TV2 spår utvalgsleder Kari Sønderland at vi «kan få en ny abortdebatt».

– Jeg er spent på hva de vil si om nemndas rolle og hvilket fokus de har på oppfølging av abortsøkende kvinner. Foreslår de en lovfesting av dette? Vi har nettopp gjennomført en undersøkelse som viser at veldig mange ønsker en samtale både i forkant og i etterkant av en abort. Ut fra erfaringer fra andre land vet vi at dette kan ha betydning for abortraten. Jeg er også spent på hva de kommer med av andre råd som kan ha en positiv effekt, sier Rudstaden.

– Synlig i media

I tidligere abortkamper var Menneskeverd en sentral aktør i demonstrasjoner og underskriftskampanjer. Rudstaden sier det ikke foreligger konkrete planer, men at begge disse aksjonsformene er interessante også i debatten som ventelig kommer neste år.

Nok innestemme i abortdebatten – ei kvar befruktning er heilt epokegjerande

– Det første vi må gjøre er å reagere og være synlig i media og engasjere oss i debatten. Resultatene av den nevnte undersøkelsen vil være klar på nyåret, og vi håper den vil bli et godt bidrag til samtalen, håper hun.

Kan bli underskriftskampanje

I 1974 samlet Folkeaksjonen mot fri abort inn over 600.000 underskrifter. Kampanjen er omtalt som den største i sitt slag etter andre verdenskrig.

Abortgrensen i Danmark kan bli flyttet til 18 uker. – Vil påvirke debatten i Norge

– Underskriftskampanjer er absolutt en interessant aksjonsform også denne gangen. Det er en av ideene vi har snust på, sier Rudstaden.

Hun påpeker at med dagens digitale teknologi er dette langt enklere å gjennomføre enn tidligere.

– En fin måte å engasjere folk

For tre år siden samlet organisasjonen inn 42.000 underskrifter i protest mot endringer i bioteknologiloven.

– Det er en fint måte å engasjere folk på. Potensialet bør være minst like stort i den debatten vi nå står overfor, mener Rudstaden.

– Hva med å ty til gatene og demonstrere høylytt slik man gjorde på 70- og 80-tallet?

– Det har ikke kommet opp noen idé om dette foreløpig, men å gå i tog og ha appeller for eksempel foran Stortinget er også en fin måte å markere sitt syn, svarer hun.

Som så mange har professor Norheim fulgt «Makta» på NRK. Serien kildrer det indre livet i Arbeiderpartiet på 70-tallet.

Når Gro Harlem Brundtland velger å bli partipolitiker, er det med bakgrunn i sin erfaring med abortsøkende kvinner. Hun er på dette tidspunkt medlem i en abortnemnd som skal avgjøre om kvinner skal få lov til å avbryte svangerskapet.

– Det er interessant å se hvordan serieskaperne framstiller henne som en heroisk og empatisk karakter i møte med unge kvinner, mens mennene i samme scenen blir framstilt på en karikert måte. Gro er rasjonalitetens stemme, mens mennene framstilles med satire og komikk, sier Norheim.

Helt mot helt

Han mener det er stor fare for at den saklige samtalen om et stort etisk dilemma kan drukne i et debattklima der det han kaller heltenarrativer står steilt mot hverandre.

– Dagens abortlov er en anerkjennelse av dilemmaer, der ulike hensyn veies opp mot hverandre. I mandatet til abortutvalget er dilemmaet også et tydelig motiv, påpeker Norheim.

Men det betyr ikke at det blir stor plass til dilemma-samtaler i den forestående abortdebatten.

– I et liberalt demokrati vil Gro Harlem Brundtlands historie og hennes engasjement for kvinners selvbestemmelse virke veldig overbevisende på mange. De som vil søke politisk gjennomslag for sitt syn, vil tenke at de får det gjennom et heltenarrativ. Lærdommen fra retorikken er at nyansene og dilemmaene forsvinner når helt står mot helt. Det minner om krigsretorikk.

– Hvordan er abortmotstandernes heltefortelling?

– Det er blant annet fortellingen om det uskyldige barnet som kjemper for sitt liv. I nyere tid ser vi hvordan Donald Trump bruker abortsaken til å bygge et slags heltenarrativ der tradisjonelle amerikanske verdier står imot de liberale verdiene til den arrogante og selvgode østkysteliten som ikke har kontakt med folk flest.

I 2019 gikk KrF inn i regjering og fikk gjennomslag for at såkalt tvillingabort ikke skal være tillatt i Norge. Selv om antallet slike abortinngrep er forholdsvis lavt, utløste saken et stort engasjement. Kampen for selvbestemt abort var hovedparole i 8. mars-tog med større oppslutning enn på mange år.

– Korthus-argumentasjon

Norheim sier det ble en typisk korthus-argumentasjon av den polariserte varianten: «Får KrF gjennomslag for dette, ryker alt. Kvinnens selvbestemmelse er i fare.»

– Men det kan ikke tilhengere av selvbestemt abort si i en situasjon der det foreligger et forslag om liberalisering av loven?

– Nei, og derfor er jeg spent på om både utvalget og debatten i etterkant vil svare på det jeg leser som en viktig del av bestillingen, nemlig anerkjennelsen av abortlovgivning som etisk dilemma.

Avkristning er dårlig nytt for ufødte barn

– Hvilket råd vil du gi dersom du var spindoktor for en politiker som ikke ønsker en mer liberal abortlov?

– Der det er størst mulighet for gjennomslag, er kanskje i spørsmål som «Hva skjer hvis en åpner for dette? Er dette en endestasjon?» Vi nærmer oss jo her grensen for fosterets levedyktighet. Jeg er klar over at det minner om en korthus-argumentasjon, men her tror jeg vi tangerer et spørsmål som berører mange menneskers rettsfølelse, mener NLA-professoren.

Ludvig Nessa (74) holdt abortkampen varm i mange år på 80- og 90-tallet. Sammen med sin kompanjong Børre Knudsen gjennomførte han stunt som fikk stor oppmerksomhet. Blant abortmotstandere i kristenfolket var det ulike syn på deres aksjonsformer.

– Politiutrykning og full rulle

Foran den nye abortkampen har Nessa ingen aksjonsplaner.

– Jeg vet ikke hva det skulle være. Den gangen ble abort gjennomført med vakumsug på sykehusene. Vi visste hvilke dager dette skjedde. Da vi gikk inn på sykehuset og spurte etter overlegen, gikk alle alarmer. Det ble politiutrykning og full rulle. I dag foretas abortene kjemisk – hjemme. Jeg ser ikke hvordan man kan aksjonere mot slikt, sier Nessa.

– Du har ingen ideer eller planer?

– Vi har prøvd alt. Og voldelige aksjoner er fullstendig uaktuelt, sier han.

Mener debatten er absurd

Den gamle aksjonisten og presten innser at holdningen til abort er helt annerledes i dag enn for noen tiår siden.

Får færre spørsmål om abort, men flere om kjønnsidentitet

– Loven om selvbestemt abort ble vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget. De som kjempet for disse massemyrderiene, var kjemperedde for at det skulle bli et tilbakeslag.

Om den forestående debatten om utvidelse av uke-grensen, sier Nessa:

– Det absurde er å diskutere om det skal være lov å avslutte et liv. Om det skjer ved 12 eller 18 uker, er mindre interessant. Det er samme djevelskapen uansett.