– Demotiverende å bli presentert som en leder som kjemper mot Gud og evangeliet

– Jeg ble sendt på søndagsskole i Frelsesarmeen fordi det var for strengt i kirken, begynner Gard Sandaker-Nielsen når Dagen møter ham i Bergen.

Han forklarer at Frelsesarmeen hadde en annen stil og profil enn Langesund kirke i Telemark, som ligger bare en kilometer unna barndomshjemmet hans. I dag regner han denne kirken som en av sine.

Kan bli leder

44-åringen kan bli kirkerådsleder i Den norske kirke etter Kristin Gunleiksrud Raaum. I alle fall dersom det blir slik Åpen Folkekirke vil, og slik normale prognoser skulle tilsi.

Åpen Folkekirke har i praksis hatt flertallet av Kirkemøtet med seg siden de som første organisasjon etablerte et valgprogram og stilte lister ved kirkevalget i 2015.

Protest fra biskop

Sandaker-Nielsen har vært en sentral aktør og viktig bidragsyter til at Kirkemøtet åpnet for vigsel av likekjønnede par i 2017.

Selv inngikk han partnerskap med sin Lasse i våpenhuset i Kampen kirke i 2008 til tross for protester fra biskop Ole Kristian Kvarme. Prest Siri Sunde, som velsignet dem i kirkerommet etterpå, innrømmet overfor NRK at hun på en måte snikinnførte et homofilt ekteskap i kirken.

Startet skolelag

Sandaker-Nielsen sier han hadde samme forhold til tro og kirke som mange andre i Den norske kirke da han vokste opp. Familien var ikke ofte i kirken, men hadde de naturlige møteplassene som dåp og konfirmasjon er. Etter konfirmasjonen takket han ja til å bli med i et ungdomskor og til å delta i en samtalegruppe med presten en gang i måneden.

– Det var for oss som var interessert i å lære mer.

Han fikk nære venner blant noen misjonærbarn som flyttet hjem fra Japan og ble med og startet skolelag på videregående. Kontakten med Laget gjorde at han havnet på påskeleir på Hjartdal fjellstove, en begivenhet som han omtaler som viktig.

– Jeg fikk et bevisst forhold til at Jesus hadde stått opp. Det var troverdig og sant. Og siden det var sant, fikk det konsekvenser for meg, sier han.

Han parafraserer et ord av Paulus i 1. Kor 15:

– Hvis det ikke har skjedd, kan vi pakke sammen. Men hvis det har skjedd, så er det et revolusjonerende budskap til verden og til meg.

Trangt i Storsalen

Snart droppet den unge gutten planene om å bli marinbiolog og orienterte seg i retning Menighetsfakultetet og teologien.

Storsalen, en menighet i Den norske kirke som er del av Normisjon, ble hans åndelige hjem, og han forteller at han blant annet var forbeder og holdt nådegavekurs mens han var aktiv der i studietiden. Han sier det ble trangt å være «fullintegrert i Storsalen» og samtidig komme ut av skapet som homofil.

– Jeg er blitt brent av noen menigheter og fellesskap hvor jeg har følt meg utenfor.

Taleskriver

Da han vendte tilbake til Oslo etter å ha vært feltprest i Forsvaret, begynte han som taleskriver og kommunikasjonsrådgiver i Kunnskapsdepartementet. Han ble også leder i Åpen kirkegruppe, et kristent, gudstjenestefeirende fellesskap for homofile og lesbiske.

– Dette ble menigheten som jeg bidro til å styrke. Jeg var med og skapte et trygt rom for folk, der de slapp å velge mellom å være troende og skeiv. Samtidig bidro jeg til tydelighet om at kirken må anerkjenne homofile og lesbiskes kjærlighet og la oss være oss selv.

– Ganske from

I januar 2016 ble Sandaker-Nielsen valgt til leder i Oslo bispedømmeråd og måneden etter som leder i Åpen folkekirke. Det har han vært i sju år, samtidig med jobben som kommunikasjonsdirektør i NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Det siste halvåret har han vært i Åpen folkekirke på heltid med lønn. En som har vært aktiv i kirkepolitikken i mange år, som har et annet teologisk ståsted, beskriver ham overfor Dagen som «en dreven spiller og taktiker, vennlig, men ikke naiv».

Kristin Gunleiksrud Raaum skriver i en sms til Dagen at han jobber hardt for å bidra til at kirken skal ha en velfungerende demokratisk styringstjeneste og nå bredt ut med evangeliet.

– Dessuten er han ganske from, legger hun til.

«Kirkenomade»

Sandaker-Nielsen omtaler seg som en «kirkenomade». Fra der han bor, har han kort avstand til flere kirker, men han går ikke fast i en bestemt menighet.

Mest tilhørighet har han til Oslo domkirke der han ofte stikker innom, kneler, tenner et lys og ber en bønn. Han sier at han over mange år har vært mye på reise og er en del på hytta.

– Jeg trives med å feire gudstjeneste ulike steder. Jeg liker å bli omsluttet av kirkerommet og båret av salmesangen og bønnen.

– Hvordan kan en være med og bygge fellesskap hvis en ikke er jevnlig til stede i en menighet?

– Jeg sokner til en kirke, men har mange fellesskap som jeg er del av og utvikler. Jeg tror mange har det slik.

– Daglig påminnelse

– Er du trygg i troen? Vil du definere deg som en trygg kristen?

– Ja, det har jeg vært lenge, svarer han, uten betenkningstid.

– Er Bibelen en bok du ofte tar opp?

– Jeg får Bibelselskapets vers inn på e-post hver dag. Det er en daglig påminnelse og inspirasjon. I tillegg leser jeg en bok i Bibelen i ny og ne for å se sammenhenger.

Lytter til svarttrosten

– Hva bærer deg i tunge tider?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på.

Sandaker-Nielsen ler.

– Hvor går du hvis du har det tungt?

– Mener du til mennesker?

– Du må ikke nødvendigvis bruke beina, men hva gjør du hvis ting er vanskelige?

– Jeg løper en tur hvis jeg trenger å tenke eller få ut noe, svarer han.

Han forteller at han liker å løpe langs Akerselva eller på fjellet. Det er viktig for ham å være omsluttet av naturen, og lytte til svarttrosten.

– Den fuglesangen er ikke så bekymringsfull.

Sandaker-Nielsen sier han også snakker med folk i krevende perioder.

– Med venner?

– Ja, og Lasse. Han er den nærmeste.

– Å få innspill betyr mye

– Har du gode venner blant de konservative i kirken?

Han nøler.

– Hva mener du med gode venner, spør han.

– Slike som du kan dele hjerte-til- hjerte med, uten nødvendigvis å være enig i alt?

– Jeg har relasjoner til mange og har stor tillit til folk som ikke er enige med meg. Å få innspill, korreks og gode råd av folk som tenker ulikt, betyr mye. Jeg har venner blant de tradisjonelt konservative, og det er viktig for meg.

Gard Sandaker-Nielsen presiserer at han ikke regner seg for å være liberal, men progressiv. Han sier at han var en god indremisjonsgutt i tiden i Storsalen, men møtte seg selv i døren.

– Jeg har fått et større bilde av Gud og av det å være menneske, og det preger meg. Mange Dagen-lesere vil kjenne meg fra rollene jeg har fått på grunn av det.

Begeistret for Desmond Tutu

Han ser opp til Kristin Gunleiksrud Raaum og sier hun har vært en viktig kirkerådsleder.

– Hun er en superdyktig, moderne kvinne som har utviklet folkevalgt-rollen. Kristin er opptatt av å bygge broer og vise at hun er leder for alle, samtidig som hun er tydelig på hva slags retning hun vil at kirken skal gå i.

Sandaker-Nielsen har også latt seg inspirere av biskop emeritus Halvor Nordhaug, som han sier har brukt tjenesten til å være en offentlig stemme og bringe kirken ut i samfunnsdebatten.

I den verdensvide kirke er Desmond Tutu den som har begeistret ham mest.

– Hans rolle som kirkeleder under apartheidregimet kan stå som symbol på hvordan kirken og evangeliet kan være en kraft til forsoning tilgivelse og helbredelse. I etterkant har han dessuten stått på alle de marginaliserte gruppers side. Slike ledere trenger verden.

– Fant hverandre i et prosjekt

– Hva er din erfaring med bedehus og det frikirkelige Norge?

– Jeg er blitt mer av en katedral-person og har beveget meg i liturgisk retning.

– Hva er hemmeligheten bak at Åpen folkekirke har oppnådd så mye på relativt kort tid?

– Masse engasjement, dyktige folk og det at vi fant hverandre i et prosjekt. Dette var noe vi hadde lyst til å få til, og det skapte begeistring blant kirkemedlemmene.

– Måtte lete etter andre

Det har vært stort for Sandaker-Nielsen å være med. Tidligere stilte kandidater med ulike type meninger på nominasjonskomiteens liste. I dag har Bønnelista og Frimodig kirke fulgt i Åpen folkekirkes fotspor.

– Før måtte en lete etter andre som tenkte som en selv i bispedømmeråd og Kirkemøtet. Nå har vi én liste med felles fundament og tillit. Vi blir et annet type fellesskap som kan støtte og inspirere hverandre. Det bidrar til at vi får gjort mer.

Bruker eget liv

– Er du lei av å diskutere tema relatert til homofili og samliv?

– Jeg var allerede lei i 2014, så da kan du tenke deg hva jeg er nå.

Gard Sandaker-Nielsen trodde han hadde gjort sin tørn etter ledervervet i Åpen kirkegruppe, men slik gikk det ikke. Fremdeles bruker han sitt eget liv til å snakke om sak og prinsipper.

– Jeg skulle ønske vi var ferdige for lengst, men det er vi ikke.

– Presentert som leder i en geriljagruppe

Sandaker-Nielsen har sett seg lei på synet på homofilt samliv skal være selve lakmustesten på om en er bibeltro. Han erfarer at enkelte konservative i kirken, men også Dagen som avis, bidrar til en forståelse av at tilhengere av homofilt samliv ikke er kristne og bygger ned kirken.

– Men det jeg har gjort de siste 20 årene er å styrke folkekirken og bygge bro. Å bli presentert som leder i en geriljagruppe som kjemper mot Gud og evangeliet og vil avskaffe kirken, gjør at jeg blir både trist og demotivert. Det rammer på ny og på ny gjennom kommentarer og leserinnlegg og direkte meldinger.

– Det er folks kirke

Selv er han i liten grad opptatt av undersøkelser som spør hva folk tror på og hvorvidt de er personlig kristne.

– Jeg tenker at dørene i kirken skal være åpne. Vi skal ikke sitte og måle opp hvor mye tro og lite tvil det er greit å ha for å komme inn. Alle skal få være med. Det er en folkekirke. Det er folks kirke.

– Ingen skal kunne si at dette er vårt, ikke deres

– Hvordan forholder du deg til at evangeliet selv skiller mellom innenfor og utenfor og utfordrer den enkelte til å komme om bord?

Sandaker-Nielsens perspektiv er et annet:

– Gjennom uken lyder evangeliet, bønner blir bedt og nattverd feiret. Det tilrettelegger vi for, og det er det som er grunnlaget. Disse fellesskapene skal ikke være ekskluderende og ingen skal kunne si at dette er vårt, ikke deres.

– Bibelfortellingene blir gitt videre

– Har du en spesiell kirkesak, som ikke handler om samliv, som engasjerer deg sterkt?

– Det grunnleggende: at vi ikke gjør forskjell på folk. At kirkebygget skal være et sted hvor alle kommer inn, blir sett og bekreftet.

– Hva driver deg når du stadig tar på deg sentrale roller i kirken?

– At flere skal oppleve tilhørighet til kirken. Så må kirkens budskap, bibelfortellingene, bli gitt videre til neste generasjon slik at folk kan ha kunnskap om evangeliet som forvandler verden. Det er livsviktig.