Den kriminelle rapperen skulle til å kaste seg foran et tog, men noe hindret ham fra å hoppe

– Jeg trenger å stanse. Kan du stoppe et sted, sier Sebastian Stakset (32) til sjåføren.

Han sitter i baksetet i en sort Mercedes 4Matic. Bilen suser av gårde på E6 i retning Oslo sentrum. Det er ni minutter siden vi forlot Ullersmo landsfengsel hvor de innsatte soner lengre straffedommer for alvorlig kriminalitet. Her har Stakset rappet og vitnet om Jesus for 40 innsatte i en slitt gymsal. Jeg sitter i baksetet sammen med 32-åringen og ønsker å høre hans historie. Men Stakset er for oppstemt og bilen kjører for fort.

På 32-åringens oppfordring vrir sjåføren bilen av E6 og finner et rolig gårdstun. Stakset går ut og faller på kne foran en løe. Han må be.

Det er et merkelig øyeblikk. Mannen som ligger på kne foran en rød løe omgitt av gamle landbruksmaskiner, var en av Sveriges tøffeste og mest populære rappere. Han var frontfigur i bandet Kartellen, som ble nominert til Sveriges Grammy og vant kåring for årets beste hiphop-album av Kingsize Magazine. Men Stakset sitt personlige liv hang i en tynn tråd. Det holdt på å gå fryktelig galt. Mange ganger.

Tilbake bak murene

Jeg tenker tilbake på de siste 90 minuttene. Det hele starter med at Stakset kommer ut av den samme sorte bilen med en tykk skinnbibel i hånden. Han nynner på en låt, og vi blir sluppet inn i Ullersmo landsfengsel. Verdisaker, mobiler, kamera og pc-er må legges i et skap. Deretter går vi «strippet» videre inn i en forgård.

– Det er gøy å være her, sier Stakset og ser opp på de høye murene som omgir oss.

Så legger han til:

– Men ikke i fengsel.

32-åringen har sittet fem år innenfor murene i Sverige. Første gang var han bare 20 år gammel. Det skal han snart fortelle de innsatte om.

Vi må gjennom ni porter og dører før vi til slutt når fram til en gymsal. I den ene enden er det et treningsrom. Det ser provisorisk ut med ulike styrkeapparater som er plassert på en scene en meter over gulvet. I den andre enden står det to høyttalere og en mikrofon. Midt i rommet er miksebordet plassert. En mann skrur på knapper og drar i spaker. Stakset går fram og tester lyden i mikrofonen.

– Er dere snart klare? De venter utenfor, sier en av fengselsbetjentene.

Mistet seks venner

To innsatte kommer inn i rommet. De håndhilser, og en av dem spør den tidligere gangster-rapperen:

– Kan du ikke ta en av de gamle låtene dine.

Det er tydelig at de kjenner til Kartellen og låter som «Bort med alliansen» og «Mina områden».

– Nei, svarer Stakset, og forklarer:

– Jeg har gitt et løfte til Gud. Det nye livet kommer med en pris.

Så fylles gymsalen med 40 menn, de fleste i joggebukser. Noen går i slippers, andre i joggesko. De stiller seg opp i grupper og småprater. En gjeng begynner å løfte vekter. En vakt må få dem ned fra scenen.

Stakset tar mikrofonen.

– Jeg var bare 20 år gammel da jeg satt inne for første gang, forteller Stakset.

Han forteller en historie om en kompis som døde i fengselet.

– I løpet av de neste to månedene mistet jeg seks venner. Det gjorde at jeg ble fylt av hat, sier 32-åringen.

De fleste står lent inntil veggen, lyttende, betraktende. Andre beveger seg rundt. En liten gruppe øst-europeere småprater. Jeg skjønner at de verken forstår norsk eller svensk.

Rante verditransport

Stakset er ikke lenger gangster, han kaller seg selv evangelist. Men han er fortsatt rapper. Musikken dirrer i parketten. Stakset løfter mikrofonen.

Om gatan indoktrinera, såg hatet inspirerade. Småbarn imitera, var så gravt vilseledande. Knaset indikera att dem börja följa mina fotspår. Nåt som jar inte menade, förlåt. Fatta ej att det var satan som navigerade.

Låten heter «Förlåt» og er den første han skrev etter sin omvendelse i 2016.

Förlåt, förlåt, jag vet jag gett massa sår. I mörkret så svårt att se vart man går. Förlåt, förlåt, det är lätt att ge vad man får. Vet jag sårade dig. Kan du förlåta meg.

32-åringen fortsetter sin smått utrolige historie. Han fikk sitt første barn og spurte noen kompiser hva som skulle til for å være en god pappa.

– Penger, svarte de.

Og dermed ranet han en verditransport for én million kroner.

– Pengene brukte jeg opp på tre måneder, forteller Stakset.

Budskapet går hjem hos tilhørerne. Men det som på overflaten kan høres ut som en tøff gangsterhistorie, var for Stakset fylt av smerte.

– Jeg hadde masker som jeg skjulte meg bak, forteller rapperen og synger:

Första masken var Bekräftelse... Min andra mask var hat... Min tredje mask var machomannen han med gunnen. Som sen leder mig till min fjärde mask. Självsäkerheten själv och det var där det brast. När djävulen kasta sina tärningskast. Femte masken var en bitter, sjätte masken var ett svin. Sjunde masken såra alla i ett moln av kokain.

– Reddet på perrongen

32-åringen har nok av historier å fortelle om livet i Stockholms mørke underverden. Men konserten skal bare vare i én time.

– Første gang jeg skjønte at det fantes en Gud var da jeg stod på perrongen klar til å kaste meg foran toget. Men så ringte broren min som jeg ikke hadde hatt kontakt med på lang tid. Da jeg tok telefonen, suste toget forbi, forteller Stakset.

Det neste som skjedde var at en gammel venn kom hjem fra et fengselsopphold i Sør Amerika med en bibel under armen. Han hadde blitt frelst.

To år senere forsøkte Stakset å ta sitt eget liv igjen.

– Det var en som sa til meg: Vil du ta imot Jesus? Han kan redde livet ditt.

Stakset tok imot Jesus, men fortsatte med det gamle livet i bandet Kartellen. Det fungerte dårlig.

– En dag da jeg hadde tatt kokain, ringte en jente fra kirken. Hun sa: Jesus jubler over deg. Ikke for det du har gjort eller har vært, men for hvor du er på vei.

Gir alt

Stakset skjønte at han ikke klarte å leve et dobbeltliv og bestemte seg for å kutte alle bånd til Kartellen og sitt gamle liv. Han skrev låten «Jag vill ge dig allt».

Om jag så lyckades med allt i världen

Men inte hade dig

Kan du kasta dom där cashen?

Betyder ingenting för mig

Men du betyder allt för mig

Stakset legger fra seg mikrofonen. Han har sunget sine sanger og fortalt sin historie. Men han får ikke spørre om noen vil ta imot Jesus. Ullersmo fengsel vil ikke uten videre tillate det.

Den hellige stunden i gymsalen er likevel ikke over. Det er tid for mingling. Stakset tar seg god tid til å lytte til de innsatte, og de deler felles erfaringer. Det viser seg at Stakset har sonet i samme fengsel som en av de andre på Ullersmo. En annen av de innsatte er allerede kristen og takker Gud for at evangelisten besøker fengselet.

Ville dø

Vi er tilbake på gårdstunet like ved E6. Stakset reiser seg. Han er ferdig med å be. Vi setter oss inn i bilen, og jeg lurer på hvordan historien hans egentlig begynte.

– Allerede som ni-åring tenkte jeg på å ta mitt liv. Jeg ville ikke leve. Tenk deg, et lite barn som ikke vil leve, sier 32-åringen og legger til:

– Da er det noe som ikke stemmer.

Han var ikke alene i familien om å ha psykiske utfordringer. Heller ikke på skolen gikk det bra.

– Jeg ble mobbet, forteller Stakset.

Selv om den unge mannen ikke var særlig glad i livet, hadde han et talent. Han var musikalsk og flink med ord.

– Min far er poet og veldig dyktig til å male med ord. Jeg har også fått den gaven fra Gud, sier Stakset.

Gaven gjorde at Stakset ble frontfigur i Kartellen. Det begynte med at han ble kontaktet av Leo «Kinesen» Carmona og Janne «Babyface» Raninen, som begge sonet en livstidsstraff i et finsk fengsel for mord. De to skrev tekstene og fikk hjelp av venner på utsiden av murene å spre musikken som «virkelighetsbasert hip hop fra gaten», ifølge Kartellen sin egen biografi. De fant etter hvert de unge rapperne Sebastian, kalt «Sebbe» og «Kaka».

Syv år senere forlot Stakset Kartellen. Ifølge en artikkel i Sveriges Radio (SVT), hadde han ikke «hatet som skulle til».

Det er to år siden Stakset kuttet alle bånd til Kartellen, men i vår ble det kjent at han hadde ubetalt gjeld hos Skattverket, som følge av sitt gamle liv. Ifølge Kronfogdmyndigheten var gjelden så stor at det var vanskelig for ham å betale den tilbake. Etter store innsamlingsaksjoner blant kristne i Sverige, ble gjelden betalt tidligere i høst ifølge telegrambyrået TT.

Norsk stolthet

Stakset selv tenker mer på dagen i dag enn den som var i går.

– Når jeg våkner, spør jeg Jesus: Hva vil du at jeg skal gjøre?

Ifølge rapperen har Gud kalt ham til å være evangelist. Nå bruker han mesteparten av tiden til å forkynne om Jesus.

– Jeg brenner for at evangeliet skal nå ut og kjenner et spesielt kall til Norge, sier Stakset.

Det er kanskje ikke så rart. Hans far kommer fra Steinkjer, hans bestefar, Edgar Stakset, spilte 26 landskamper for Norge i perioden 1960 til 1967. I 1965 ble Stakset kåret til årets spiller i norsk fotball av VG.

Svensken har dessuten en oldefar som var med i Milorg og satt i Polen i fangenskap under 2. verdenskrig.

Og mens bilen fortsetter i retning mot Oslo, forteller Stakset om norske tradisjoner i oppveksten som 17. mai og skoleboller.

– Jeg har veldig stor kjærlighet til Norge.

Rundt og rundt

Stakset mener det er innhøstningstid, noe som betyr at mange mennesker kommer til å ta imot Jesus.

– Når vekkelsen kommer, er det ofte kirkene som skjønner det sist. De har sine system som går rundt og rundt og forstår ikke, sier Stakset.

Etter å ha tilbrakt så mange år i den mørke delen av samfunnet, vet 32-åringen en del om ondskap. Han mener den eskalerer i Sverige.

– De psykiske problemene blant barn og unge har økt kraftig de siste ti årene. Sosiale medier er et av problemene, mener evangelisten.

Han mener likevel at eskalerende ondskap og frykt hos folk er et godt utgangspunkt for å forkynne evangeliet.

– Der nøden er størst kan vekkelsen bryte løs, sier Stakset og beklager at han så kjapt kommer inn i «preachmode».

– Et under

Bilen sakker farten og stanser utenfor Blitz-huset i Oslo.

– Der hadde jeg min siste Kartellen-konsert i Oslo, sier Stakset og peker på et lokale på den andre siden av gaten.

Kartellen er over, men ikke 32-åringens artistkarriere. I midten av september slapp Stakset elleve nye låter på platen «Genom vatten och eld». En av låtene er «Under»

Jag var en bruten mann som dragit flera tusen gram, och risikerad å bli skuten ibland.

Livet som en brottsling, snurra rundt på gården som en rockring.

Och precis innan fallet då jag kände din hand och din kärlek penetrera all min skuld och min skam.

Och när jag tenker nu er tiden att sona för brottet. Du sa: Min son, jag spikat din faktura på korset.

Vill tacka dig för allt du gjort för mig, tro mig jag kan inte andas utan dig. Var helt förlorad när du rädda mig, det er inget annat än ett under.