– Den kristne innflytelsen er ignorert

«Ten Sing har hatt større innflytelse på norsk populærmusikk enn for eksempel punken», står det på veggen på Rockheim, det nasjonale museet for populærmusikk, i Trondheim. Sitatet er hentet fra Audun Molde, musikkviter og forfatter av boka POP. En historie.

Det er duket for halleluja-stemning på Rockheim når Soli Deo Gloria, en utstilling om kristendom og populærmusikken i Norge, åpner 11. april.

– Denne historien, med mange artister som har solgt mye, blir nesten aldri nevnt, hverken her på Rockheim eller når man mimrer om norsk rocks historie på TV, sier konservator Morten Haugdahl til Kristelig Pressekontor.

Nå vil museet gjøre noe med dette. Sammen med prosjektleder og konservator Mathias Østrem viser Haugdahl oss rundt på utstillingen som er under oppbygging et par uker før åpningen.

– Det slo oss tidlig i arbeidet med denne utstillingen hvor viktig kristne miljøer har vært for rekrutteringen til det generelle musikklivet i Norge, og hvor lite kjent det er. Jeg er over gjennomsnittet interessert i musikk, og her var det mye som var ukjent for meg, sier Haugdahl.

Ignorert eller latterliggjort

– Det er ingen tvil om at det er mye fordommer mot kristen musikk. Man legger merke til at sekulære musikkaviser enten har ignorert eller latterliggjort denne musikken, sier Haugdahl.

Rockheim-konservatoren mener å se en utvikling der dette har bedret seg og legger til at kristne artister selv også har bidratt til å sette seg selv i skyggen.

– Mange av artistene vi behandler i utstillingen har kun henvendt seg til et kristent publikum og har ikke nødvendigvis ønsket å nå bredere ut.

Satt i bås

Mange troende artister som er intervjuet i utstillingen reflekterer og stiller spørsmål ved å bli satt i en bås som «kristenartist».

– Tror du en artist som er human-etiker ville like å bli satt i bås som human-etisk artist? Jeg tror ikke det. Det indikerer en agenda, sier Sigvart Dagsland i et videointervju.

Artisten Ole Børud sier at selv om han er åpen om at han er kristen og samtidig er artist betyr ikke det at han automatisk er en kristenartist.

– Musikk er musikk. Ideen om kristenmusikk synes jeg er helt mystisk. Det er bare mennesker som kan være kristne, musikk kan ikke være kristen. Musikk er vibrasjoner, frekvenser og matte, men det spiller på følelser i oss, sier han i utstillingen.

Soli Deo Gloria på Rockheim forteller også om artister som for å unngå merkelappen «kristen-artist» har unngått å snakke for høyt om sin kristne tro.

– Jeg skjønner det godt. Får du det fokuset på deg så får du en merkelapp du hele tiden må forholde deg til, sier Østrem som forteller at ikke alle artister har ønsket å stille opp i utstillingen.

Konservatorene innrømmer selvmotsigelsen i at de ved å intervjue de kristne artistene til Soli Deo Gloria-utstillingen også selv er med på å sette dem i en slik bås.

Jesus-vekkelse og Ten Sing

Den historiske delen av utstillingen vier mye plass til både 70-tallets Jesus-vekkelse og innflytelsen Ten Sing har hatt på norsk musikkliv.

Musikk-koordinator Espen Amundsen i KFUK-KFUM, som driver Ten Sing, forteller at de er glad for å få oppmerksomhet rundt et tema som har vært underkommunisert og som de selv trakk frem under 50-årsjubileet i fjor.

– Men det viktigste for oss er den jobben vi gjør for barn og unge som er aktive i Ten Sing i dag. Vi legger opp til at ungdom tidlig går inn i lederroller, som nok fører til at en del går videre med musikken og satser på den, sier han.

Amundsen tror mange har en oppfatning av at Ten Sing ikke er av høy kvalitet, fordi det er lav terskel for å være med, og derfor ikke vil assosieres med det i starten av karrieren.

– Men når man får det litt på avstand skjønner man hva man har fått gjennom miljøet.

Haugdahl forteller at han er blitt overrasket over egne kompiser etter at han begynte å jobbe med denne utstillingen.

– Plutselig forteller de meg at det var i kirken, bedehuset eller gjennom Ten Sing at de startet å spille. Det har de aldri snakket om før.

Artisten Rune Larsen har fortalt til konservatorene at Ten Sing burde fått æresprisen til Spellemannsprisen for den innflytelsen de har hatt.

Private samlere

På 60-tallet skapte den kristne popartisten Arvid Wangberg kontroverser da han inkluderte trommer i musikken sin. Han er viet en egen plass i utstillingen på Rockheim.

Han solgte masse plater, trakk fulle hus og ble skrevet mye om i mediene, men er helt borte fra oversiktsverkene over musikk i Norge, forteller Østrem, som mener Wangbergs musikk er av like god kvalitet som andre norske artister på samme tid.

Det var tidligere museumskonservator ved Rockheim, Vigdis Skjelmo, som tok initiativ til utstillingen om kristendom og populærmusikk for et par år siden. Arbeidet har tatt lang tid og har bestått av mye innsamling.

– Det har vært en veldig takknemlig utstilling å jobbe med, men det har også vært vanskelig da mye av det vi har samlet inn var skjult hos private individuelle samlere. Dette gjør det enda viktigere å få dokumentert dette, sier Østrem.

– Dette er ikke bare en historie om musikk, men også det norske samfunnet. Vi ser også utviklingen fra 50-tallet til i dag på hvordan troen og kirken står i forhold til samfunnet. Og så håper vi at utstillingen kan bringe ut mye god musikk til folk som ikke har hørt den før.