Den menneskelige faktor

I forrige uke kom den ventede rapporten om anklagene mot forkynneren og forfatteren Ravi Zacharias. Rapporten er utarbeidet av advokatfirmaet Miller & Martin på oppdrag fra Ravi Zacharias International Ministries (RZIM), og er offentlig tilgjengelig.

Som Dagen har skrevet om før, hadde det også tidligere kommet frem en anklage om seksuelle overtramp fra Zacharias, som døde av kreft i fjor. Denne ble lenge avvist, både av Zacharias selv og av organisasjonen han ledet.

Det ser ut for at ytre press måtte til før de nødvendige granskningene ble satt i gang. Det er i seg selv verdt å tenke over. Den britiske presten og bibellæreren Sam Allberry, som har vært tilknyttet RZIM og foresto begravelsen for Zacharias, takker Christianity Today for jobben de har gjort med å få saken fram i lyset.

Like før jul publiserte organisasjonens styre, under ledelse av Zacharias’ datter, en foreløpig rapport hvor det kom frem at Zacharias hadde opptrådt sterkt klanderverdig. I den endelige rapporten fremstår alvoret i saken større, ikke mindre, som vi kunne lese om i Dagen onsdag.

Førsteamanuensis Lars Dahle ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har hatt kontakt med flere medarbeidere i RZIM gjennom en årrekke. Dahle beskriver det som er skjedd, som kanskje den største evangelikale skandalen i vår levetid.

En rekke av de mest begavede evangelikale trosforsvarerne i verden er enten blitt rekruttert til eller har samarbeidet med RZIM. Flere av dem har vært i Norge på besøk eller utgitt bøker på norsk.

De viktigste personene i en slik sak, er de som er blitt rammet av overgrep. Det er å håpe at de får hjelp og oppfølging til å bearbeide vonde opplevelser og kan komme seg videre i livet. Å bli utsatt for seksuelle overgrep er dypt krenkende og ødeleggende for et menneske. Å oppleve dette fra en tillitsperson er enda verre. Når vedkommende er en internasjonal kristenkjendis, er det vanskelig å fatte hvor dyp krenkelsen kan oppleves.

Samtidig står familie, medarbeidere og tilhengere igjen med mange spørsmål og knuste illusjoner. Man har satset tid, krefter og talenter på et prosjekt som viser seg å ha vært gjennomsyret av løgn. Når prosjektet har handlet om å formidle og forsvare sannheten, blir kontrasten ekstra grell.

Da er det noen ting som er viktige å minne både seg selv og andre om. For det første: Potensialet til de groveste synder bor i oss alle. Ingen av oss bør tenke at vi ikke kan svikte våre høyeste idealer, gitt de rette omstendighetene.

Kristne ledere må være ytterst bevisst på at de står ansvarlige for andre og lever et liv i lyset. Tillit er bra, men av hensyn til både seg selv og andre bør ingen verken kreve eller forvente blind tillit.

For det andre: Både Bibelen og kirkehistorien gir oss rikelig av eksempler på at mennesker kan svikte. Tiliten vår må vi dypest sett ha til Gud, ikke til hverandre. Hvorfor det gikk så galt som det gjorde i denne saken, vil vi kanskje aldri få vite. Det er heller ikke så viktig. Ingen av oss har grunn til å hovere over en annens fall.

I stedet bør vi be om nåde og visdom til at vi selv blir bevart fra å skade andre og vanære evangeliet.