Den motvillige karismatiker
For få tiår siden hadde ikke en katolsk pater sluppet til på Hedmarktoppen, mener Raniero Cantalamessa som selv ikke ønsket å bli fylt av Ånden. Begge deler skjedde likevel.
Det første vi legger merke til på plassen foran Hedmarkhallen lørdag, er en flokk nonner. De viser seg å ikke være katolikker, men lutherske Mariasøstre fra fellesskapet i Det lille Kanaan i Arneberg.
Les også: - Vi er ikke redd for konverteringer
Annonse
De har tatt den drøyt timen lange veien fra indre Hedmark til Hamar for å lytte til «pavens predikant», pater Cantalamessa.
Klokka 12 står sola høyt på himmelen på en av sommerens varmeste dager. Den som liker skygge og ro trekker innendørs i Hedmarkhallen under slike forhold, men det var ingen trengsel da den mye omtalte – og også omstridte – katolske pateren inntok podiet.
Salen var neppe mer enn trekvart full, et ganske normalt oppmøte på møtene her under Sommerstevnet som startet fredag og fortsetter til onsdag.
Samme familie
Cantalamessa entrer podiet, setter seg ved den framsatte pulten, legger fra seg sin burgunderrøde bibel og forteller rolig om noe av sin egen prosess i møte med skandinaviske pinsevenner.
Han kommer rett fra Sverige. Nå er han i Norge for første gang. Øyeblikket er historisk både for ham og for norske pinsevenner. «Nå er jeg på besøk i et annet land, hos noen som snakker et annet språk…», sa han til Gud.
– Men Herren snakket til meg og sa: «Du er mitt barn, og de er mine barn, så dere er i samme familie», fortalte Cantalamessa som sa at pinsen rett nok fant sted 50 dager etter Jesu oppstandelse, men den finner sted igjen og igjen mange ganger senere gjennom kirkehistorien.
– Vi kan erfare pinse når som helst, og i dag kan vi erfare en ny bølge av Den hellige ånd. Ved Guds nåde tror vi at dette vil skje, sa han.
Annonse
Uten fakter
81-åringen ved pulten har ingen fakter. Her er det bare lavmælt undervisning. Han snakker om Ånden som kommer som en vind. På Hedmarktoppen er susen stille.
– Jesus sammenlignet Ånden med vinden. Ånden kommer inn i oss og blir vår pust. Den hellige ånd er Guds kraft, mykhet og godhet. Den er hans intimitet. Det finnes ikke noe mer intimt enn vår pust. Fra det øyeblikket Ånden kommer, er apostlene en helt ny type mennesker. Steinhjertene er borte, sier Cantalamessa som beskriver Ånden som kjærlighetskoblingen mellom Gud og mennesker.
Pateren deler at han selv mangler erfaringer med forelskelse.
– Vi katolske prester gifter oss ikke, men når to mennesker blir forelsket, kan man se det i ansiktene deres. Det er et dypt lys i deres liv, en ny energi. De blir forvandlet. Hvordan skulle ikke da opplevelsen være av å bli elsket av Gud? sier han og fortsetter:
Unntak for Jesus
– Bare Ånden kan åpenbare den levende Jesus for oss. Jesus er nærværende her nå, mye mer nærværende enn meg og deg og min oversetter. Han ser på oss, for han er oppstanden, og der hvor to eller tre er samlet i hans navn, der er han. Tror vi det?
For første gang bryter klappsalver løs i salen.
Annonse
– Jeg elsker dere skandinaver mer og mer, sier Cantalamessa og smiler i skjegget.
– Dere er litt mer tilbakeholdne enn italienere, men dere kan gjøre et unntak for Jesus, ikke sant?
Erfarte kjærlighet
Cantalamessa fortalte om en samling for karismatikere i Storbritannia. På forhånd var det et skjema som skulle fylles ut, blant annet med spørsmålet «Hva er det beste med at du har mottatt Ånden?»
– Det mest vanlige svaret var at «for første gang har jeg kjent meg elsket av Gud». Å, herre Jesus, la meg ikke dø før jeg har fått denne erfaringen av å være elsket av Gud! Vi trenger det, ikke bare for å være lykkelige. Det er det første resultatet. Men når Den hellige ånd kommer over en person, er opplevelsen av kjærlighet den første frukten av at man vet at man er et Guds barn. Da kan man si «Abba, far». Vi trenger å erfare dette, og vi trenger en fornyet erfaring av det, sa pavens mann blant pinsevennene.
Ånden og nåden
Om Ånden og nåden sa pater blant annet:
– Du skal ikke holde budene og så få Ånden som belønning. Men Ånden gjør oss i stand til å gjøre det gode og holde budene – som et gjensvar. Loven ble gitt for at vi skal søke nåde, og nåden er gitt slik at vi kan holde loven. Dette er en god oppsummering, som ikke kommer fra meg, men fra St. Augustin, sier han beskjedent.
Annonse
– Nåde blir gitt oss slik at vi kan holde loven. Derfor er kristendom noe veldig annerledes enn andre religioner, sier Cantalamessa som lett får salen med seg på å synge «O nåde stor» som straks, på USAs nasjonaldag, får engelsk form og synges i originalutgaven, «Amazing grace» – litt som Obama i den voldsrammede byen Charleston forleden.
– Her har dere en herlig hymne som proklamerer Guds nåde, sier katolikken som både rekker å kreditere Luther og andre protestanter før han trekker seg tilbake.
– Tilnærming kommer
Han beskriver de ulike kirkesamfunnene som kontinenter i drift fra hverandre, men er overbevist om at det nå er kommet en tid for tilnærming. Tegnene er der allerede.
– Vi må ta med i betraktningen at på mindre enn 50 år, er vi kommet langt. Det faktum at jeg er her, er et tegn på utviklingen. Pave Frans dro kort tid etter sin tiltredelse til Sør-Italia for å besøke en pinsemenighet der. Det ville tidligere vært umulig, mener Cantalamessa.
Han tror yngre mennesker vil få oppleve en ny mellomkirkelig enhet i årene som kommer.
– Jeg vil kanskje ikke få se det. Jeg er for gammel. Men jeg er overbevist om at yngre mennesker vil få oppleve at kirkesamfunnene kommer nærmere hverandre.
– Vi er i en historisk fase?
Annonse
– Ja, i den forstand er vi det. Vi vil få se at mennesker erfarer Den hellige ånd. Det er ikke bare slagord, men som noe synlig i alle kristne kirker, tror pateren som ser invitasjonen fra norske pinsevenner som uttrykk for en trang til fellesskap.
– At jeg er her, er bare et lite tegn, for jeg er så liten i forhold til verden rundt oss. Men også Jesus startet med noen få mennesker, påminner Cantalamessa.
Motvillig
At han står på podiet i Pinsebevegelsens norske storstue, er bemerkelsesverdig av mer enn én grunn. For han var ikke blant dem som iherdig søkte erfaringer med Den hellige ånd.
Slik besvarer han lørdag ettermiddag Dagens spørsmål om hva han ville tale om på søndag kveld:
– Jeg vet ikke, for Herren får meg stadig til å endre tema. Men det jeg har tenkt å gjøre, er å dele noe som er personlig, nemlig hvordan jeg ble karismatiker. Jeg var ganske nølende og motvillig, røper han, uten å utdype hva som ga ham de erfaringene som senere førte ham både til Hedmarktoppen og mange andre usannsynlige arenaer for en pater fra Vatikanet.
– Rausere
– Cantalamessa deler helt bevisst det katolikker og pinsevenner har felles, og ikke bare for å komme tilhørerne i møte. Han deler fellesstoffet på en troverdig måte, synes Karl Inge Tangen, rektor ved HLT (Høyskolen for Ledelse og Teologi).
Annonse
Han tror noe av dette handler om å bygge broer til protestanter, særlig de pentekostale.
Tangen merker seg at pater Raniero Cantalamessa helt unngikk det som ville vært mer problematisk i pinsevenn-ører, som skjærsilden, helgener og Maria-dyrkelsen.
– Han sklir også elegant unna hva de legger i rettferdiggjørelse, sier Tangen.
Det eneste som var veldig annerledes enn han selv ville sagt det, var de mange referansene til Augustin – eller Sankt Augustin, for å være presis.
– Blir det mer katolsk kontakt framover?
– Jeg tror ikke slike konferansebesøk er det viktigste, men det er viktig for pinsevenner å ha dialog med katolikker, blant annet om hvordan protestantiske minoriteter har det i katolske land. Der er det problematiske sider ved Den katolske kirke som vi må adressere. Kontakten med Cantalamessa fører oss nærmere slike ærlige og vanskelige samtaler.
– Kan du plassere besøket pinsehistorisk?
– Det viser en større økumenisk åpenhet blant pinsevenner. Det klare motbildet er kritikken av Aril Edvardsen på 1970-tallet, som ikke minst skyldtes hans kontakt med katolske karismatikere. Rommet for raushet og dialog er større nå, men jeg oppfatter det ikke som et tegn på at vi går i retning av katolsk lære.
