Den norske kirke bidrar med 4,3 milliarder til kultur årlig

Denne høsten har den statlige finansieringen av Den norske kirke og andre trossamfunn vært oppe til debatt. 

Høyres Nikolai Astrup har tatt til orde for å strupe hele det offentlige bidraget, med unntak av det som handler om kulturarv og kirkens bidrag til lokalsamfunn som ikke handler om tro.

– Det er ikke unaturlig at staten bidrar med å finansiere noe av det, sa Astrup til VG i forrige måned. 

Men hvor stort er kirkens samfunnsbidrag i kroner og øre? Og hvordan kan man egentlig beregne dette i det hele tatt? 

Det har Den norske kirke nå forsøkt å gi et svar på, med hjelp fra konsultene i Rambøll. 

4,3 milliarder er fasiten, kommer det frem i en fersk rapport. 

– Dette synliggjør for samfunnet at finansieringen av kirken kaster noe av seg, sier kirkerådsleder Harald Hegstad til Dagen.

Årlig får folkekirken 6,7 milliarder kroner i offentlige tilskudd. 

Kulturbidrag

– Rapporten dokumenterer det vi har visst – at Den norske kirke yter et stort bidrag til allment tilgjengelig kultur i samfunnet, sier Hegstad. 

Rambøll har regnet ut hvor mye penger som totalt er i omløp i Den norske kirke knyttet til kultur og kulturarv. Det tilsvarer nesten halvparten av det kulturdepartementet brukte på kulturformål generelt i 2022. 

Drøssevis av konsertertbilletter. Historiske kirkebygg. Lønn til kunstere som skal utføre oppdrag i forbindelse med en nyoppført kirke. Salmeskatten. Flotte – og mindre flott – orgler. Instrumentundervisning. Babysang og kor. 

Alt dette og mer til er den delen av bidraget som er summert opp.

– Forvaltning og bruk av kirkebyggene og alt det som skjer i kirkene, med ulike former for kulturuttrykk som kunst, litteratur og musikk, har en stor verdi for samfunnet. 

Egenverdi

 – Hvor viktig er kulturbidraget for kirken? 

– Det viktigste for kirken er å utøve tro og feire gudstjeneste. Det er ikke med i denne beregningen. Men som folkekirke har kulturbidraget også en verdi i seg selv. Kirken forvalter tradisjoner og skal bidra til at norske samfunn er et godt sted å være for mennesker, sier Hegstad. 

Et viktig poeng for kirkerådslederen er at store deler av kulturtilbudet i Den norske kirke er gratis eller veldig billig. Det bidrar til å gjøre kultur tilgjengelig for en stor andel av befolkningen. 

Dette er en verdi som ikke kan tallfestes, og derfor ikke er en del av de 4,3 milliardene. Ei heller bidraget til å holde liv i og utvikle sørsamisk språk. 

Sikrer legitimiteten

Stortingsrepresentant Tage Pettersen er kirkepolitisk talsperson for Høyre, og er en av dem som har stilt spørsmål ved dagens finansieringsordning av trossamfunnene. 

Han mener det sikrer legitimiteten i bevilgningene til kirken at «både menigheten og kirkebyggene brukes til inviterende aktivitet for alle lag av befolkningen». 

Høyre vil kutte i støtten til trossamfunn

Pettersen påpeker også at kirkebyggene er ettertraktede arenaer for kulturaktørene.

– Rapporten som legges frem viser jo at dette gjenspeiles i kirkens samfunnsøkonomiske bidrag til kultur og kulturarv, og det tror jeg verdsettes av de fleste både lokalt og nasjonalt, skriver han til Dagen. 

På spørsmål om rapporten får ham til å endre syn på finansieringen, svarer han følgende:

- Det blir opp til Høyres landsmøte til våren å lande hvordan partiet mener hovedfinansieringen av Den norske kirke skal skje i fremtiden.