FILOSOF: Lars Kolbeinstveit er filosof og rådgiver i Civita.

Den norske kirke bruker 15 millioner kroner på PR-byrå: – Merkelig mangel på selvtillit

Reklame-byrået Try, med tidligere Vårt Land-redaktør Åshild Mathisen i spissen, skal hjelpe kirken med kampanjer med mangfold som tema.

Publisert Sist oppdatert

En kommentar fra Geelmuyden og Kiese-sjef, Hans Geelmuyden, har kostet reklamebyrået dyrt. I en artikkel om mangfold i PR-bransjen uttalte han til nettavisen Kampanje at «kebab-norsk ikke er godt nok GK».

Da Den norske kirke i sommer utlyste en byråkonkurranse for å finne reklamebyrå som skulle bistå med kampanjer, la de inn et ekstra krav. Det var knyttet til å vise mangfold i språkbruk og visuelle uttrykk, men også i holdninger generelt.

Den norske kirke landet på Try og det forholdsvis nye reklamebyrået, Tante Randi, stiftet i 2018.

Det var tidligere Vårt Land-redaktør, Åshild Mathisen, som «dro seieren i land for Try», ifølge tidsskriftet Kampanje.

Ville speile mangfoldet

Mathisen selv presiserer overfor Dagen at det var «Team Try» som gjorde jobben.

– Kirken har komplekse behov og det var en tung og stor anbudsprosess, sier hun.

PR-rådgiveren sier at teamet fra Try har faglig bredde og politisk bakgrunn som spenner fra KrF til Høyre og Ap.

– Vi har også ulik menighetsbakgrunn, alt fra læstadianere til Frelsesarmeen og folk som ikke går i kirke, sier hun.

Mathisen legger til at reklamebyrået som team var opptatt av å speile mangfoldet som er i samfunnet.

– Kirken skal snakke til menighetene, men også til andre som kanskje måtte være interessert i å finne ut mer om den kristne tro. De skal representere ulike minoriteter; både konservative prester, kvinnelige prester, lesbiske og homofile. Det er en formidabel kommunikasjonsoppgave å romme dette mangfoldet og samtidig være en tydelig kirke.

VIL HA MANGFOLD: Den norske kirke la vekt på kompetanse knyttet til mangfold da de skulle knytte til seg kommunikasjons- og reklamebyrå. Bildet er fra vigsling av Olav Fykse Tveit til biskop og preses i Nidarosdomen i år. F.v: leder i Norges kristne råd Erhard Hermansen, biskop i Agder Stein Reinertsen, kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum, preses Olav Fykse Tveit, visepreses Atle Sommerfeldt, biskop i Nidaros Herborg Oline Finnset, leder i sør-samisk menighetsråd, Paul Bendik Jåma og leder i Nidaros bispedømmeråd Brit Skjelbred.

– Innsikt i kirkens organisasjon

Mathisen, som ble ansatt som partner og PR-rådgiver i Try Råd i september 2019, presiserer at reklamebyrået har respekt for at kirken har sitt indre liv som trossamfunn med en åpen og demokratisk teologisk diskusjon.

Hun synes prosjektet er spennende.

– Det krever det beste av oss, sier hun.

PR-rådgiveren vil selv være involvert videre.

– Hva er hemmeligheten bak at dere vant?

– Vi bestrebet oss på å vise hvordan vi jobber med strategisk kommunikasjon kombinert med innsikt i kirkens organisasjon og relasjon med omverdenen, sier hun.

Fortsatt avtale med GK

At Den norske kirke la til et kriterium knyttet til mangfold, kom ikke fra løse luften. Under en mangfoldsdebatt i PR-bransjen ba Hans Geelmuyden en kollega i bransjen lære seg «vestlige verdier». I et intervju med Kampanje uttalte han at «kebab-norsk ikke er godt nok i GK (Geelmuyden og Kiese)».

Geelmuyden selv har både erkjent og beklaget kommentarene, han selv omtaler som rasistiske. Ifølge VG tapte han likevel kunder på uttalelsene.

Han har også trukket seg som toppsjef, og skrev i en pressemelding sitert i Klassekampen, at debatten om mangfold og integrering fremskyndet beslutningen om å slippe til yngre krefter.

Kirkerådet i Den norske kirke har fremdeles en mindre avtale med PR-byrået Geelmuyden og Kiese. Ifølge Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, gjelder det innholdsproduksjon.

– Åpen prosess

Dybvig forteller at Den norske kirke har valgt å følge statens anskaffelsesreglement i prosessen med å velge kommunikasjons- og reklamebyrå.

– Det er åpne, transparente prosesser der vi har skrevet hva vi er ute etter, og byråer har meldt sin interesse og kommet med tilbud.

Den norske kirke ønsket ett byrå på kommunikasjon og to på reklame. De valgte Try på den første og Try og Tante Randi på den andre.

– Vi målte dem på ulike kriterier som pris og kvalitet på tilbudet, og disse kom ut best, sier Dybvig.

Hun presiserer at Geelmuyden og Kiese valgte ikke å komme med oppfølgingstilbud på kommunikasjon.

– De ble likebehandlet, men trakk seg fra konkurransen.

Forstår ikke behov for PR-byrå

«Hva i all verden bruker kirken kommunikasjonsbyrå til?», spør Kristin Clemet, leder i den liberale tankesmien Civita, på Åshild Mathisens Facebook-side.

Clemet får støtte fra kollega Lars Kolbeinstveit i Civita.

Han var på gudstjeneste i sin lokale menighet, Sofienmyr, for første gang sist helg, og sier han ikke forstår behovet for PR-byrå i kirken.

– Det virker merkelig at ikke kirken har større selvtillit på egne vegne og at de tenker at de trenger kommunikasjonshjelp. Det er ikke så komplisert, sier han til Dagen.

Kolbeinstveit, som er filosof og rådgiver, mener kirken representerer noe annet som er «hinsides stat og marked».

Vil nå bredere ut

På Facebook skriver Ingeborg Dybvig i et svar til Clemet at kirken først og fremst kommuniserer med mennesker som søker dens tilbud.

«Kirken er Norges største medlemsorganisasjon, og vi har ambisjoner om å nå bredere ut med budskapet. Når vi for eksempel ved kirkevalg skal kommunisere med 70% av befolkningen, er det en styrke å kunne hente inn kompetanse og kapasitet fra dyktige kommunikasjonsmiljøer. Som for eksempel Try.», skriver hun.

Kolbeinstveit opplever at kirken er god på mangfold.

– I den grad det er mangel på mangfold, tror jeg det er de konservative som ikke føler seg velkommen fordi kirken virker politisert, sier han.

– Dialekter

Dybvig informerer at det var kommentarene fra Hans Geelmuyden som satte dem på idéen om å trekke mangfold inn som et kriterium i anskaffelsesrunden.

– Svaret fra oss ble å tenke at dette må vi utfordre våre fremtidige samarbeidspartnere på.

– Hvordan skal mangfold vise seg i praksis?

Dybvig illustrerer med et eksempel for å svare på spørsmålet:

– Hvis vi skulle laget en julefilm, ville det vært viktig for oss at Den norske kirke viser at den hører hjemme i hele landet. Det handler for eksempel om dialekter, kjønn, alder, etnisitet, og bevissthet på at Norge har en urbefolkning.

Kampanjer ved høytider

De to rammeavtalene er på 15 millioner kroner totalt og skal strekke seg over tre år, med mulighet for ett års forlengelse. Den norske kirke ønsker å ha ulike satsinger knyttet til høytider som påske, advent og jul. I tillegg kan det dreie seg om aktiviteter knyttet til kirkelige handlinger som konfirmasjon, dåp og vigsel.

Den norske kirke

Den norske kirke har 3,7 millioner medlemmer i 1.200 menigheter, 100.000 frivillige medarbeidere, 9.000 tillitsvalgte og 7.500 ansatte.

Kommunikasjonsavdelingen har åtte medarbeidere som har ansvaret for ekstern og intern kommunikasjon knyttet til Kirkerådets arbeid.

Powered by Labrador CMS