Den norske kirke fikk overskudd på 70 millioner

Årsregnskapet for Den norske kirke ble godkjent på siste møte i Kirkerådet. Det viser at folkekirken i fjor gikk med 70 millioner i pluss, mot 17 millioner året før.

– Vi trenger å legge oss opp en større egenkapital, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen.

Den norske kirke hadde i fjor budsjettert med et underskudd på 19 millioner.

«Avvikene mellom budsjett og regnskap er i all hovedsak knyttet til direkte og indirekte konsekvenser av koronaepidemien», heter det i sakspapirene som er presentert for Kirkerådet.

Pensjon og korona

Avviket er særlig stort når det gjelder lønns- og personalkostnader. Utgiftsposten «Personale» var i fjor på 1,36 milliard mot 1,42 milliard året før.

Vad Nilsen sier dette om årsaken til plusstallene:

– Det er vanskelig å budsjettere med pensjonsutgiftene. Disse varierer kolossalt. I fjor var de 39,5 millioner lavere enn det vi budsjetterte med.

Kampanje til tre millioner skal gi folk lyst til å besøke kirken

Videre peker hun på koronareglene, som har gitt færre fysiske møtepunkter for kirkelig ansatte og svært liten reisevirksomhet. Dette førte til store innsparelser.

– Vi tok heller ikke inn vikarer, noe som vanligvis er en stor utgiftspost, sier Vad Nilsen til Dagen.

Mindreforbruket i bispedømmene var i fjor på 25 millioner.

Inntektene til rettssubjektet Den norske kirke (Dnk) kommer i all hovedsak fra statlige tilskudd fra Barne- og familiedepartementet.

I fjor var kirkens driftsinntekter på 2,27 milliarder.

Overskudd tre år på radd

Også de foregående årene gikk kirken i pluss. I 2019 var overskuddet 17 millioner, året før 23 millioner, og i 2017 var overskuddet 73 millioner.

Totalt har overskuddet vært 183 millioner kroner de fire siste årene, noe som har ført til at egenkapitalen er betraktelig styrket. Egenkapitalen nærmer seg det nivået Kirkerådet ønsker den skal være på.

– Vi mener den skal utgjøre 20 prosent av omsetningen. Det tilsvarer om lag 450 millioner, forklarer kirkerådsdirektøren.

Den norske kirke lever i hovedsak av statlige og kommunale tilskudd. Staten har ansvar for å dekke utgifter til blant annet prestetjenesten, virksomheten i sentralkirkelige og regionale råd og trosopplæring.

Pengene gis som et rammetilskudd, og Kirkemøtet bestemmer hvordan de skal brukes.

– Noen vil kanskje men at en organisasjon som lever av skattebetalernes penger ikke skal gå med overskudd?

– Ja, og det er helt riktig.

– Men dere går jo med overskudd?

– Ja, men det hadde noen helt konkrete begrunnelser. Også de foregående årene var forklaringen i stor grad de varierende pensjonsutgiftene, som det er svært vanskelig å budsjettere. Det er en av grunnene til at vi mener vi må ha mer i egenkapital. Under normale omstendigheter har vi bruk for de tilskuddene vi får, sier Ingrid Vad Nilsen.

Strør om seg med penger for å komme i gang etter korona

– Kan et overskudd i Den norske kirke i prinsippet brukes til hva som helst?

– Pengene må brukes til det vi får tilskudd til fra staten; å være en folkekirke for hele landet.

– Kan de brukes til misjon?

– Statstilskuddet gis for prestetjeneste over hele landet og ledelse av trossamfunnet, svarer direktøren.

Nå døpes det flere i kirkene

Forventer stabilitet

Norge får snart ny regjering. Både Ap og Sp har programfestet at Den norske kirke skal ha en forutsigbar økonomi.

– Hvilke forventninger har du til den nye regjeringen?

– At vi sikres en stabil finansiering i årene framover og at partienes programformuleringer vises igjen i regjeringserklæringen, sier Ingrid Vad Nilsen.