Den norske kirke krever legehjelp til papirløse
Det må bli slutt på at flyktninger uten lovlig opphold risikerer angiveri når de ber om medisinsk hjelp, sier biskop Tor B. Jørgensen.
– Kirken skal være et uromoment i et samfunn om mister blikket for de svakeste, mener Jørgensen.
LES: Umed (28) er papirløs og får ikke helsehjelpen han trenger
Annonse
Kirkemøtet i Trondheim tidligere denne måneden vedtok et krav om at papirløse også skal ha full rett til helsehjelp «basert på medisinske vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper».
Angiveri
Biskop i Sør-Hålogaland, Tor B. Jørgensen, har i mange omganger hevet stemmen mot norske myndigheters behandling av mennesker som søker tilflukt i Norge. Fra Kirkemøtets talerstol kalte han vedtaket «kontroversielt» og «modig».
– Hvorfor er du så glad for dette, Jørgensen?
– Det er nesten ingen som snakker om dette som en moralsk og etisk utfordring, sier han til Dagen.
– For meg er dette en grunnpilar i menneskerettighetstenkningen – at når det gjelder medisinsk bistand, spør man ikke etter ytre kriterier. Da skal mennesket ha hjelp, sier biskopen.
Han kjenner selv flere flyktninger som har vegret seg mot å oppsøke medisinsk behandling, fordi det ville kostet dem for mye.
– Andre må sette den spesifikke grensen for hvor dette skal gå. Men man må ikke frykte angiveri når man oppsøker lege.
Annonse
Også menighetene
Jørgensen mener oppmerksomheten rundt papirløse ikke bare er noe myndighetene må ta ansvar for.
– Bevisstheten rundt papirløse må opp, også på menighetsnivå. Det mener jeg forslaget dekker. Menighetene i Den norske kirke må være forberedt på å støtte, slik at disse menneskene får den medisinske hjelpen de trenger. De må være seg bevisst sin forpliktelse, sier han.
Papirløse flyktninger er bare én av områdene som Den norske kirke, og ikke minst biskopene, har lagt seg ut med norske myndigheter. Biskopene legger også press på myndighetene i konvertittsaker og om asylbarna.
– Dere er i klinsj med myndighetene i en rekke av disse sakene, Jørgensen?
– Ja, det er vi. Men jeg kan ikke forstå det annerledes enn at kirken til enhver tid vil være et uromoment i et samfunn som mister blikket for de svakeste. Vi mister kontakten med dem som er mest utsatt. De som faller utenfor samfunnet vil falle helt utenfor. Historien er ganske tydelig på at der politikerne ber kirken om å ikke blande seg, der er ikke historien så hyggelig, sier Jørgensen.
