KIRKEMØTET: Karl Johan Kirkebø fra Åpen folkekirke leder kirkens økonomiutvalg.

Den norske kirke med flere titals millioner i underskudd

Kirkerådet ønsker ikke å kutte i prestestillinger.

Publisert Sist oppdatert

Den norske kirke regner med et underskudd på 70 millioner for 2023.

I år forventer kirkesamfunnet å gå 42,8 millioner kroner i minus, melder Vårt Land.

– Vi vil gjøre mye for å unngå kutt i prestestillinger, sier leder for kirkens økonomiutvalg, Karl Johan Kirkebø til avisen.

Pensjonskostnader

Årsaken til underskuddet er i første rekke økte pensjonskostnader. Utgiftene økte med 99 millioner kroner fra 2022 til 2023.

– Det er usikre tider, så man gjør klokt i å tenke at ting ikke nødvendigvis vil være som før. Det vi prøver å unngå nå er en «jojo-budsjettering» som gjør at vi går opp og ned i antall ansatte, sier kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen til Vårt Land.

KIRKEN: Ingrid Vad Nilsen er kirkerådsdirektør.

Nå skal kirkerådet bruke egenkapital på å dekke inn underskuddet.

Den er på solide 373 millioner kroner.

Økonomileder Kirkebø er optimistisk for budsjettet på sikt, og sier til Vårt Land at de regner med å gå i null eller bedre fra og med 2025.

Store summer i omløp

Hvert år får Den norske kirke nasjonalt flere milliarder tildelt over statsbudsjettet. I fjor lå summen på 2,57 milliarder kroner.

Organisasjonen lønner blant annet prester. De bruker likevel penger på andre ting også, som diakoni og trosopplæring.

I høst kunne Dagen avsløre at de brukte 70 millioner kroner på kirkevalget.

Diakoner, kateketer, kantorer og andre som er tilsatt lokalt i fellesrådene, blir finansiert på kommunalt nivå.

Powered by Labrador CMS