Den norske kirke skulle få «noen hundre kirker» med solceller. Så ble planen lagt i en skuff

For seks år siden ble Strand kirke i Rogaland den første i Norge med solcelletak. Etter dette ble det laget en omfattende evalueringsrapport.

Her omtales prosjektet som «et forbildeprosjekt til etterfølgelse».

Men hvor ble det av etterfølgelsen?

Og er solen framtidens miljøvennlige og billige energikilde, eller finnes den dypt nede i bakken?

Sarpsborg og Jeløy

I 2019 fikk Sarpsborg kirke solcellepanel, og Sarpsborg Arbeiderblad kunne i høst fortelle at kirken bare i august måned gikk med 10.000 kroner i overskudd på sin strømproduksjon.

Sist vinter kunne Moss Avis fortelle at det nye taket på Jeløy kapell produserer strøm.

– Dessverre stoppet opp

«Etter denne evalueringen skal en arbeidsgruppe bestående av Riksantikvaren, Kirkerådet og KA utarbeide en veileder for bruk av solceller på kirkebygg», heter det i rapporten om erfaringene fra Rogaland.

Den er på 40 sider og ble laget av den kirkelige arbeidsgiverorganisasjonen KA i 2019.

Første kirke i Norge som får solenergi

Harald Ringstad, som den gang var ENØK-rådgiver i KA og pådriver for pilotprosjektet, mente for tre år siden at Den norske kirke burde sette seg et «hårete» mål:

– Jeg er sikker på at vi i løpet av ti år har noen hundre kirker i Norge som produserer sin eigen strøm og til og med blir «plusskirke, sa han ifølge NTB.

Men hvor ble det av framdriften, veilederen og arbeidsgruppen?

– Vi hadde et arbeid på gang for noen år siden, men dette prosjektet har dessverre stoppet opp, sier avdelingsdirektør Randi Moskvil Letmolie i KA.

– Eksisterer arbeidsgruppen, som er omtalt i rapporten fra 2019?

– Den kom i gang, men stoppet opp på grunn av bemanningsmessige endringer. Men nå er vi i gang med et større prosjekt hvor vi tar skal ta kirkebyggenes CO₂- fotavtrykk på alvor.

– Og da er det heller ikke laget noen veileder?

– Nei, dessverre. Men det er utarbeidet grunnlagsarbeider som vi tar med oss inn i det videre arbeidet.

– Er det koronaen som har skylden?

– Nei, det handler nok mest om at vi ikke har hatt de nødvendige ressursene til prosjektledelse og faglig arbeid. Men som hos mange andre ble de ressursene vi hadde, utfordret av koronasituasjonens mange problemstillinger, sier Letmolie.

Riksantikvaren: Prøveprosjekt

Nesten to tredjedeler av norske kirker er historiske bygninger omfattet av bestemmelser i kulturminneloven. Det betyr at Riksantikvaren må godkjenne hver minste byggtekniske forandring.

Da Strand kirke fikk sitt solcelleltak, presiserte Riksantikvaren at dette ble godkjent som et prøveprosjekt.

– Er det Riksantikvaren og hensynet til kulturminneverdier som hindrer framdriften i solcelleprosjektet?

– Det er riktig at cirka 1000 norske kirker er omfattet av vern, men vi har 6–700 igjen som ikke er det og hvor det foruten søknad etter plan- og bygningsloven «bare» kreves godkjenning fra biskopen ved for eksempel montering av solceller. Det vil være muligheter for å få slik godkjenning dersom man har et godt prosjekt, mener Letmolie.

Hun minner om at de kirkelige fellesrådene rundt om i landet også disponerer andre bygg hvor solceller kan være enda mer aktuelt.

Trond Hjorteland var kirkeverge i Strand da kirken fikk solcelletak.

– Det var kjekt at vi kunne gjøre noe helt konkret som har god klimaeffekt og samtidig god økonomi for fellesrådet, sier han.

Kirke velsigner nabolaget med egenprodusert strøm

Kirketaket var modent for utskifting da ideen om solceller ble spilt inn. Investeringen ble finansiert med sponsormidler, mens kommunen tok på seg ansvar for vedlikeholdet.

I det andre hele driftsåret produserte taket 25.000 kilowattimer. Kirken brukte bare en tredjedel selv. Mesteparten av strømmen gikk tilbake til Lyse Energi, en av sponsorene, kunne Stavanger Aftenblad og NTB fortelle.

– Den største utfordringen var å få Riksantikvaren med på laget, siden dette er en kirke som er listeført, forteller Hjorteland i dag.

– Så stilnet det

Prosjektet ble til slutt godkjent på den betingelsen at skiferen blir lagret i tilfelle man på et senere tidspunkt vil kvitte seg med solcellene.

– Hva så du for deg da dere var ferdige?

– Jeg så for meg at mange kirkebygg etter hvert ville velge å gå for solceller, særlig disse bygningsintegrerte cellene som kan erstatte skifer og takheller, svarer Hjorteland.

– Hva skjedde?

– En periode hadde vi mange henvendelser fra kirkeverger og andre byggeiere som syntes det var spennende og estetisk fint. Så stilnet det.

– Mye ord og lite handling

Hjorteland synes det er beklagelig at «ikke Den norske kirke går i front og legger til rette for at mange flere får hjelp til å velge en klimavennlig løsning når de skal skifte tak.»

Han ber Kirkerådet og KA opprette et fond hvor fellesråd kan søke støtte og få hjelp i forhold til kommunene i arbeidet med klimavennlige energiløsninger.

– Det er mye ord og lite handling. Solceller er en del av løsningen i forhold til klimakrisen. Det monner i forhold til utslipp, og det er god økonomi, sier Hjorteland.

En rekke kirker i Norge er øst-vest-vendt. Dermed er halve taket sørvendt med gode solforhold.

– Mange kirker er som skapt for solceller. Det er litt irriterende å se at det ikke er mer kraft i dette engasjementet, sier han.

Samme aktører i nytt prosjekt

Letmolie i KA sier problemstillingen vil bli aktualisert i forbindelse med et såkalt fotavtrykksprosjekt i 2023.

Deltakere i dette prosjktet er de samme som er nevnt i rapporten om solceller: KA, Kirkerådet og Riksantikvaren.

Fornybar energi vil ha en sentral plass i dette prosjektet.

– Da vil det naturlig også handle om solceller, men også om for eksempel bergvarme. Flere kirkelige fellesråd har prosjekter på gang med slike anlegg, sier Letmolie.

Dropper solceller – satser på bergvarme

I Oslo-kirken er solceller i ferd med å bli utkonkurrert av en annen teknologi.

– I vårt planarbeid for rehabilitering av gamle kirker legger vi nå til rette for installering av bergvarme, sier kirkeverge Kjetil Haga til Dagen.

I 2020 fortalte Vårt Land at Røa og Fagerborg kirker skulle få solcelletak.

Den planen er nå lagt bort.

– Vi har et tydelig fokus på det grønne skiftet og ser at bergbåren varme gir enda større effekt enn solceller. Det er i den retningen vi går nå, sier Haga.

Fortsatt er det planer om solceller på Manglerud kirke, mens det i Røa, Ullern og Ris kirker prosjekteres med tanke på bergvarme.

Kutte utgiftene med 70 prosent

Bergvarme hentes ved å bore et hull 100 til 200 meter ned i fjellgrunnen.

– Det er denne teknologien som står øverst på lista når vi budsjetterer. Det håper vi på forståelse for hos kommunen, sier Haga..

Han forteller at strømutgiftene i Nordberg kirke er redusert med 70 prosent etter at de fikk bergvarme.

– Og denne teknologien krever også mindre kontakt med Riksantikvaren?

– Ikke minst, svarer han.