Den norske kirke støtter kritikken mot å gjøre Hagia Sofia til moské
– Vi må være oppmerksomme på hvilken kraft som ligger i slike symboler, sier preses Olav Fykse Tveit.
Fredag 24. juli ble det for første gang i nyere tid holdt muslimsk fredagsbønn i Hagia Sofia etter at tyrkiske myndigheter fjernet byggets museumsstatus.
De siste 85 årene har den tidligere kirken vært åpen for alle, og har vokst til å bli Tyrkias største turistattraksjon. Nå har Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, kunngjort at det igjen skal bli en moské og at kristen mosaikk skal dekkes til under fredagsbønn i bygget.
Annonse
– Hva syns du om at Hagia Sofias museumsstatus er fjernet og at bygget igjen skal fungere som moské?
– Det samme som har blitt veldig klart tydeliggjort fra Det lutherske verdensforbund og Kirkenes Verdensråd, sier preses i Den norske kire, Olav Fykse Tveit og forklarer:
– At dette veldig spesielle bygget endrer status på denne måten, er et svært uheldig signal. Først og fremst for den kristne minoriteten i Tyrkia, men det vil også øke risikoen for spenninger, både mellom kristne og muslimer, men også mellom ulike etniske grupper.
Sorg over avgjørelsen
Kirkenes verdensråd har uttrykt «sorg og forferdelse» over president Erdogans avgjørelse. I et åpent brev skriver fungerende generalsekretær i rådet, Ioan Sauca, at Hagia Sofia siden 1934 har vært et sted for åpenhet og inspirasjon for mennesker fra alle nasjoner og religioner.
Det lutherske verdensforbund har advart Tyrkias president om at hans avgjørelse om å gjøre Hagia Sofia om til moské undergraver viktigheten av et offentlig sted for alle, som symboliserer åpenhet og inkludering.
Bringer mennesker sammen
Generalsekretær i det Det lutherske verdensforbund, Martin Junge, oppfordrer nå til en prosess med dialog for å sikre Hagia Sofia som et «rom for interreligiøs dialog og forståelse som peker mot vår felles menneskelighet».
Annonse
Junge ber tyrkiske myndigheter om å bevare Hagia Sofia som en del av en fellesmenneskelig arv.
– Hagia Sofia bringer kristne, muslimer, folk som tilhører andre religioner og folk som ikke tror på noe sammen i en felles forståelse av fortiden og dens påvirkning på nåtiden og fremtiden, skriver Junge.
Fellessymbol
Preses Olav Fykse Tveit mener det var noe fint i at mennesker fra forskjellige religioner frem til nå har kunnet dele på bygget.
– Hagia Sofia er et symbol på både kristen og muslimsk historie og ikke minst makt, men var blitt et symbol på at det er mulig å ha noe i denne arven sammen. Å gjeninnføre muslimsk bønn er med på å rokke ved den styrken som lå i dette og kan bli oppfattet som en politisering av religion. Dette er ikke til hjelp, heller ikke for muslimer, sier han.
– På hvilken måte er dette negativt for muslimer?
– I form av økte spenninger og økt konfliktnivå knyttet til identitetspolitikk.
– Vi må være oppmerksomme på hvilken kraft som ligger i slike symboler. Dessverre bruker politikere dette til sine egne interesser. Det er derfor gledelig at flere fremtredende muslimske ledere har gitt støtte til uttalelsene fra Kirkens Verdensråd.
Annonse
Muslimsk støtte
En av de muslimske lederne som har vist støtte til Kirkens Verdensråd er Hafid Quardiri, direktør for Muslimsk forening for gjensidig kunnskap i Genève.
– Jeg vil uttrykke min fulle støtte til brevet sendt til Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, om omgjøringen av Hagia Sofia til en moské. Som museum var det et symbol på respekt for ulike trosretninger og ett eksempel for fred, skriver han i et brev til rådet.
– Som muslim, som så mange andre rundt om i verden, ber vi om at Hagia Sofia i Tyrkia, som vi elsker med hele vårt hjerte, forblir hva det har vært siden 1934.
Den interreligiøse komiteen Higher Committee of Human Fraternity har også vist støtte til Kirkenes Verdensråds uttalelse. Komiteen ble til etter pave Frans´besøk til De forente arabiske emirater, og består av fem muslimer, en jøde, to katolikker og en representant fra myndighetene.
Ingen egen uttalelse
– Både Den katolske kirke, Den gresk-ortodokse kirke og Den russisk ortodokse kirke har uttrykt sterk kritikk av omgjørelsen av Hagia Sofia. Kommer det en liknende uttalelse fra Den norske kirke?
– Jeg tenker at uttalelsene som Det luthersk verdensforbund og Kirkens Verdensråd har kommet med uttrykker den holdningen og de bekymringene vi har på en god måte, så det slutter vi oss til. Jeg ser ikke noen grunn til en egen offentlig uttalelse, siden begge disse organisasjonene representerer oss, sier Tveit.
