Den norske kirke taper terreng

Fersk statistikk for Den norske kirke viser nedgang for flere nøkkeltall. Andelen medlemmer har falt med rundt tre prosent fra 73 i 2015 til 70 i 2018. Dåp har i samme periode falt fra 58 til 51 prosent og konfirmerte 15-åringer har gått ned fra 61,5 til 56 prosent.

I 2015 hadde 90 prosent en kirkelig gravferd mot 87 i 2018.

Står sterkt

– Kirkens plass i nærmiljøet og som felles identitet i bygda står fortsatt veldig sterkt, sier Ingvald Andersen Frøyen.

Han ble tilsatt som sokneprest i Førde i november i fjor, men har ni år som ungdomsprest på samme sted bak seg.

– Det kulturelle mangfoldet er ikke så stort verken med tanke på trossamfunn eller innvandring, sier han og legger til at han ikke tror dette bare handler om tradisjon:

– Folk synes det er viktig og verdifullt å døpe barna sine.

– Høy oppslutning

Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin beskriver den dominerende kulturen i Sogn og Fjordane som «tradisjonell folkekirkelighet med en tydelig kristelig forankring».

– Det handler ikke bare om å overholde tradisjoner for tradisjonens skyld. Min vurdering er at det er en folkekirkelighet hvor folk i utgangspunktet slutter seg til den kristne tro.

Nordhaug forteller at de fleste i fylket går til gudstjeneste ved dåp, konfirmasjon, og mange også ved juletid.

– Generelt er det også høy oppslutning om de kirkelige handlingene.

Biskopen forteller at det er forholdsvis lite kristent organisasjonsliv i store deler av fylket.

– Kristenlivet i Sogn og Fjordane er ikke så polarisert som i Hordaland. Særlig i områdene nord og vest for Bergen har det vært bedehus som har vært kritiske til utviklingen i Den norske kirke og som har dannet egne forsamlinger. Bedehusbevegelsen i Sogn og Fjordane har ikke vært så ideologisk kritisk til Den norske kirke som mange steder i Hordaland, sier Nordhaug.

Han legger til at folk i Sogn og Fjordane generelt scorer høyt på gode verdier på mange statistikker, og nevner folkehelse, levealder og skilsmisse.

– Det er et fornuftig folkeferd, slår biskopen fast.

Relevant

Ingrid Vad Nilsen, direktør i Kirkerådet, sier at Den norske fortsatt ønsker å være til stede over hele landet.

– Vi må bruke tallene fra 2018 til å vurdere hvordan vi best kan være en relevant og tilstedeværende kirke i alle lokalsamfunn. Vi ønsker at alle møtene med kirken skal være preget av åpenhet, ærlighet og god faglighet, enten folk kommer til kirken i glede eller i sorg, sier hun ifølge en pressemelding.

Den norske kirke har 3,6 millioner medlemmer og et gudstjenestebesøk på over fem millioner.

– Selv om tallene går nedover, er vi fortsatt en stor og levende kirke med 70.000 personer som blir døpt, konfirmert og viet gjennom året, sier hun.

– Henger etter

Soknepresten i Førde er tydelig på at fylket han arbeider i har de samme utfordringene som resten av landet.

– Vi henger bare litt etter. Hvis vi ikke er proaktive, vil det samme skje med oss, sier han og påpeker at det er nødvendig å tenke nytt og forvalte budskap og bygg for en ny tid. Det innebærer blant annet å undervise om innholdet i troen.

– Folk trenger å vite hva det vil si å bli døpt, konfirmert, være fadder, og gifte seg. Før hadde de med seg trosbagasje som ikke er like selvfølgelig nå, sier Andersen Frøyen.

Han ser det som en utfordring å bygge fellesskap mellom de store hendelsene i livet.

– Kirken er ikke bare et sted der man får tjenester ved livsveien. Selv om kirkesøkningen er god i Førde, så er aldersgjennomsnittet høyt. Vi har ikke lagt oss bakover og sagt at her går det så det suser. Vi jobber for å få med unge mennesker og skape forståelse av at kirken er et hjem og at alle har medansvar for den.

Soknepresten kom til stillingen etter en periode i Det Norske Misjonsselskap. Han har vært misjonær og evangelist i Mali og rådgiver.

– Nå ser jeg en stor misjonsutfordring i å være prest i Den norske kirke i Førde, sier han.

– Sette seg i bilen

Som biskop på visitas opplever Nordhaug det han kaller oppsiden av menighetslivet. Han besøker skoler, sykehjem og menigheter og ser at det gjennomgående er gode relasjoner mellom kirkene og lokalsamfunnet i Sogn og Fjordane.

Biskopen har et ønske:

– Kirkegjengerne i Sogn og Fjordane er konservative og holder seg bare til sin kirke. Men der er det kanskje bare gudstjeneste hver tredje eller fjerde uke. Det blir for sjelden. Jeg skulle ønske de satte seg i bilen og kjørte de fem kilometerne til nabokirken, sier han.