Den norske kirke ville flytte 6,3 millioner kroner. Det var lettere sagt enn gjort
Etter andre verdenskrig fikk Den norske kirke en større pengegave fra amerikanske søstermenigheter. De siste årene er fondet blitt en hodepine for kirkeledelsen.
Publisert
Sist oppdatert
Du har kanskje aldri hørt om Tilleggsgavefondet. Grunnkapitalen i dette fondet ble samlet inn av lutherske kirker i USA og skulle brukes til «åndelig gjenreisning» av Den norske kirke etter andre verdenskrig.
De siste fire årene har Den norske kirke forsøkt å flytte pengene internt i organisasjonen. Det godtar ikke norske myndigheter.
Annonse
Nå har kirken gitt opp forsøket på å flytte pengene. I stedet forsøker de å avvikle fondet på en annen måte.
Tiltak av «pioneraktig karakter» har opp gjennom årene gått til en rekke prosjekter, og lenge ble det hvert år ble utlyst midler på mellom 250.000 til 400.000 kroner.
Siste utbetaling fant sted i 2017, går det fram av protokollen fra Bispemøtet i Den norske kirke forrige uke.
Opprinnelig var gaven på 2,4 millioner. Ved siste årsskifte var saldoen 6,3 millioner.
Ville avvikle fondet
Tilleggsgavefondet forvaltes av Kirkerådet og Bispemøtet. De opplevde at arbeidet med søknadsbehandling, oppfølging og rapportering ble for tidkrevende og gikk i 2018 inn for å avvikle fondet.
Planen var å overføre de 6,3 millionene til Den norske kirkes egenkapital, slik at de deretter å kunne bli brukt til gode kirkelige formål i land hvor behovet er større enn i dagens Norge.
Men Lotteri- og stiftelsestilsynet godtar ikke det juridiske grunnlaget for å avvikle fondet, og ifølge protokollen fra siste bispemøte er søknaden om oppheving av fondet trukket.
Annonse
Kan oppfylle formålet
Fondet er organisert som en stiftelse, og norsk lov setter klare begrensninger for hvordan slike kan avvikles.
– Det er et helt vanlig premiss at tilsynet ikke godkjenner oppløsninger av stiftelser som fortsatt kan oppfylle sitt formål, sier Jan Rune Fagermoen, avdelingsdirektør i Kirkerådet.
Fagermoen sier det er uhensiktsmessig for Den norske kirke å ha en slik konstruksjon på siden av den øvrige økonomiforvaltning.
– Vi er heller ikke blant trengende kirker som må bygges opp etter krig eller andre katastrofer. Så planen var å utbetale pengene til oppbyggingsformål i kirker i andre land, men da som en del av den ordinære pengestyringen i kirken – ikke gjennom et eget stiftelsesstyre.
Fykse Tveit inn i styret
Enden på visa er at fondet vil fortsatt eksistere, men nå med et nytt styre der Bispemøtet stiller med blant andre sin preses Olav Fykse Tveit. Neste uke utpeker Kirkerådet sine representanter til det nye styret.
«Styret vil få mandat til å bygge ned egenkapitalen i fondet med formål om på denne måten å avvikle stiftelsen,» heter det i Bispemøtets protokoll.
Annonse
Når pengekassen er tom, vil vilkårene være til stede for å avvikle stiftelsen. Da kan den ikke lenger oppfylle sitt formål.
– Hva er et godt formål?
– Sikkert mange, men jeg vil ikke påvirke styret ved å peke på konkrete eksempler. Å bygge opp kirker etter krig eller å bidra til gjenreisning av menighetsliv etter pandemien, vil etter mitt syn være innenfor det formålet som lå til grunn da disse pengene ble gitt, sier Fagermoen.
Det ble vanskeligere å avvikle fondet enn kirken hadde tenkt.
– Hvordan føler du at denne prosessen har vært?
– Som byråkrat inngår dette som en del av det vi kaller rammebetingelser. Vi hadde en strategi om avvikling. Når denne ikke førte fram, går vi tilbake til den gamle og avvikler fondet innenfor de rammene som gjelder, svarer Fagermoen nøkternt.
