Den nye kristenradioen

– Stadig flere menigheter i Norge kommer med sin egen podkast. Mitt inntrykk er at det har vært en jevn vekst de siste ti årene. Nå vil jeg nesten tenke at det er unormalt hvis en stor menighet ikke har en podkast, sier Kjetil Fyllingen. Han driver flere kristne nettsteder og har lenge vært en talsmann for at kristne menigheter og organisasjoner skal utnytte mulighetene nettet gir.

Se og lær: Hvordan starte en podcast på ti minutter.

Video laget av Kjetil Fyllingen (publisert med hans tillatelse)

Hele landet

For Intro Oslo ble podkasten til som et svar på forespørsler fra folk i menigheten som gjerne ville ha prekenen tilgjengelig.

– Det kan være ulike grunner. Noen vil høre et budskap om igjen, og noen har kanskje gått glipp av en gudstjeneste og vil få med seg det som blir sagt.

Nå har menigheten drevet podkasten i et års tid, og oppdager at stadig flere er innom og lytter. I løpet av en gjennomsnittlig uke er det rundt 1.000 mennesker som lytter til prekenen.

– Vi får tilbakemeldinger fra folk rundt om i hele landet. Det er jo oppmuntrende. Jeg tenker at så lenge lytterne er dedikerte i menighetene de tilhører så er det jo fint å kunne spre forkynnelsen, sier Hasseløy som også selv lytter mye til prekener på podkast. Det gjør han både til egen oppbyggelse og for å få med seg hva som rører seg i andre sammenhenger.

Holde tråden

Også for IMI Kirkens podkast er det først og fremst menighetens egne som er målgruppen.

I likhet med Hasseløy har Ellingsen merket stadig flere henvendelser fra andre steder i landet.

– Det er en glede i å kunne velsigne andre, sier Ellingsen som ikke selv sitter med oversikt over hvor mange nedlastinger menigheten har ukentlig.

– Men videoene vi publiserer ligger på alt fra 2 til 600 visninger, forteller han.

Gratis

Bergensmenigheten Salt, som for tiden planter i Trondheim, er også blant de mer synlige norske podkast-tilbyderne.

– Det er rett og slett en måte å få budskapet til å vare lengre enn bare det øyeblikket i kirken, sier pastor Øystein Gjerme. Han mener både moderne familieliv og arbeidsliv kan skape behov for slike tjenester.

– Vi har nok mer indirekte enn direkte resultater av det som menighet, og gjør jo ikke dette for å delta i gevinstkulturen. Jeg tenker at det har en verdi å levere en god podkast på norsk, som snakker inn i norske forhold og tar opp aktualiteter og nyheter fra Norge, sier Gjerme.

Salt har hatt litt over 2.000 nedlastinger i gjennomsnitt det siste året.

Offentlig

Ingen av pastorene vi snakker med har sett behov for å holde tilbake enkelte «kontroversielle» taler fra publisering.

– Alt som vi deler på våre offentlige gudstjenester er offentlig materiale. Det er veldig sjelden vi ikke har lagt ut noe, sier Øystein Gjerme.

Heller ikke i Intro Oslo har en latt være å publisere podkaster på grunn av kontroversielt innhold.

– Vi har ikke vært borti problemstillingen, sier Andreas Hasseløy.

IMI Kirken har kun holdt tilbake personlige vitnesbyrd og dersom gjestetalere har ytret ønske om det, forteller Ellingsen.

Radio

Kjetil Fyllingen sier at nye podkast-konsept har poppet opp i det siste. Det kan være interne saker, eller kommentarer til aktuelle nyheter.

– Radio, altså?

– Egentlig. Jeg har forsøkt å få kristne radiostasjoner til å publisere mer av sine program som podkaster. Lydmediet har fått en veldig oppsving. Da er det noe rart med at det skal sendes på en slik måte at jeg må skru på radioen klokken 10 for å få med meg programmet, sier han.

Han er åpen for at det kan være baksider ved en utstrakt bruk av podkast. Ungdom preges gjerne av ulike typer teologi, og han mener ungdomsledere bør vurdere å gi anbefalinger.

Han forteller at det ikke er mye arbeid å starte en podkast. Har en først opptaket kan en komme i gang på ti minutter, bedyrer han.

– Men lyden må være god.

– Er det noen stiler som ikke egner seg?

– Jeg tror ikke det er noen risiko for at tusenvis av folk hører på en dårlig tale. Folk er selektive i stil og innhold. Ulik stil kan appellere til ulike lyttere.

– Kan noe fremstilles som ufrivillig morsomt?

– Det kan være en fare for å bli gjort narr av. Det bør en være klar over. Noen teologiske syn får mer motstand enn andre. Men hvis en står for det en står for så bør en ikke frykte det.