Den siste rednings odde
I andakten i går sluttet jeg med å si at har du ikke tatt imot Ham (Jesus), er det ennå nådetid. Men ikke utsett det. Du vet ikke selv hvor mange nye sjanser du får.
Fra teaterspråket har vi et begrep som heter «The point of no return». Det betegner blant annet et punkt i handlingen der konsekvensene av en utført handling ikke lenger kan avverges – eller når handlingen har umiddelbare og uopprettelige følger.
Gud taler til oss igjen og igjen for å dra oss til seg. Han ønsker så inderlig at ikke en eneste av oss skal gå fortapt, og kaller oss gjentatte ganger, på forskjellige måter. I «Håndbok for reisen fra Døden til Livet» sies det slik:
Annonse
«Denne hvisken i ditt hjerte av et bibelord som du lærte på mors kne; en vidunderlig redning fra en overhengende fare; den dagen du stod ved en åpen grav og skuet inn i dødens ufattelige mysterium; en sykdom som drev deg nær Guds rike, dog ikke innenfor. Når du leser dette, har du igjen en anledning til å frelse din sjel. Kanskje det er den siste anledning du får, kanskje du, om du forkaster den, kommer forbi «Den siste rednings odde» i ditt liv og redningsløst slynges ned i fortapelsens avgrunn.»
Alvorlige ord som har til hensikt å berge deg og meg for evigheten. Det handler både om å ta imot Jesus og om å bli værende hos Ham. Sløvhet kan være livsfarlig – både i fysisk og åndelig betydning.
Les de 100 siste andaktene her
