Den stille uke
Den kristne kirke følger i stillhet og bønn Jesus Kristus på hans lidelsesvei mot langfredag, Golgata kors og seieren påskemorgen.
Palmesøndag er blitt feiret fra 300-tallet, og da naturlig nok som en palmeprosesjon i Jerusalem. Feiringen i Vesten ble vanlig fra 700-tallet. Palmesøndag var dagen da den gamle kirkes katekumener, altså dåpskandidater ble kjent med trosbekjennelsens innhold.
Filipperbrevet 2,5–11, minner om en trosbekjennelse, nemlig Kristus-hymnen, lovsangen til Kristus, der et av versene lyder, «Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset».
Annonse
Til uken innledes den stille uke, også kalt den hellige uke. Den kristne kirke følger i stillhet og bønn Jesus Kristus på hans lidelsesvei mot langfredag, Golgata kors og seieren påskemorgen.
Vi er i pasjonstiden. Jesu vandring mot Golgata var en vei full av fornedrelse. Nå er han på vei til Jerusalem. Han har i første omgang tatt veien om Betania. Her er han sammen med Marta og Maria og nære venner. Ryktet spredte seg fort om at Jesus var her.
Tekstene på palmesøndag er preget av forventning, glede og lovprisning. Men gleden har også mollstemte undertoner: Jesus blir salvet til lidelse og død, og i Jerusalem tiljubler folket Jesus på feil grunnlag. Hans kongegjerning var ikke av denne verden.
Salmedikteren Gustav Jensen sier, «Dog ditt rike er ei av verden her. Du med sverd ei vinner, ei med tvang ditt folk du binder. For av verden her ei ditt rike er».
