Den vanskelige samtalen

Samtaleforum er et formelt organ, men ikke først og fremst for å fatte vedtak. Målet er primært å ha en arena hvor pastorer og ledere kan møtes i fortrolighet for å dele erfaringer og lære sammen.

I juni var Olof Edsinger, generalsekretær i Svenska Evangeliska Alliansen, på besøk for å snakke om «Kristen etikk og homofili som kommunikativ utfordring».

Denne gangen er oppmerksomheten særlig rettet mot hvordan både man som pinseledere og menigheter skal «møte mennesker som lever annerledes enn det Guds ord beskriver som normgivende».

Holdninger til likekjønnet samliv vil utvilsomt bli et tema. Det vil nok også spørsmål om samboerskap, og om skilsmisse og gjengifte.

Pinsebevegelsens pastorer velger medlemmer i lederrådet. I det daglige er dette bevegelsens høyeste organ. Lederrådet har så utnevnt en teologisk refleksjonsgruppe.

Denne gruppen arbeider med et helhetlig samlivsetisk dokument. Gruppens leder, teologen Øyvind Gaarder Andersen, presenterte i fjor to dokumenter med veiledning til landets pinseledere.

I intervju med Dagen omtalte han det som utenkelig at Pinsebevegelsen vil åpne for to syn i selve spørsmålet om likekjønnet samliv.

Refleksjonsgruppen har også anbefalt at man ikke har såkalt plattformfellesskap, eller prekestolfellesskap, med kristne ledere som anerkjenner likekjønnet samliv.

Ingen pinseledere har tatt til orde for å endre bevegelsens holdning verken til samboerskap eller likekjønnet samliv. Derfor er det ikke endringer i selve samlivsteologien som er tema. Først og fremst vil pinselederne arbeide med hvordan man skal forholde seg i møte med mennesker som på ulike måter er berørt av den aktuelle tematikken.

Her står pinsevennene overfor de samme utfordringene som Kristen-Norge for øvrig. Blant dem som i dag er under 25 år, er det mange som strever med å forstå grunnlaget for det tradisjonelle synet på ekteskapet.

De har vokst opp i en tid der både storsamfunnet og Den norske kirke har gjennomgått store endringer på dette feltet. Og i den samme perioden har relativt få kristne ledere lagt vekt på systematisk undervisning om hva den kristne kirke har stått for i disse betente spørsmålene.

Enhver kristen sammenheng ønsker først og fremst å være kjent for det den er for, mer enn for det den er imot. Dette har kanskje vært særlig aktuelt for Pinsebevegelsen, som har opplevd seg urettferdig mistenkeliggjort gjennom nokså store deler av sin 111-årige historie i Norge.

Nå er det i stor grad middelaldrende og eldre mennesker som engasjerer seg i det offentlige ordskiftet om samlivsetikk. Kanskje er dette et uttrykk for den endringen som Barna Group-forskeren David Kinnaman presenterte under et seminar på MF i forrige uke. Dagens unge kristne kjenner på en annen måte på kroppen at samfunnet har flyttet dem fra «Jerusalem» til «Babylon».

Altså fra et samfunn hvor det kristne hegemoniet stod sterkere, til et samfunn hvor de er fullt innforstått med at de utgjør en minoritet. Når de i tillegg ser rundt seg hver dag hvor sterke følelser som er forbundet med disse spørsmålene, velger de en mindre konfronterende tilnærming.

I tillegg tror jeg det er et underkjent forhold at bibeltroskapsidealet til tider har blitt stilt i vanry når konservative kristne frimodig kritiserer utglidning i samlivsetikken, samtidig som de tilsynelatende uten problemer tar del i den materialismen som Jesus advarte så sterkt mot, og samtidig som de tar nokså lett på det dypt bibelsk forankrede forvalteransvaret. Bibeltroskap kan ikke reduseres til enighet om de spørsmålene som er viktige for den enkelte.

Det gjelder i alle saker at både premisser og konklusjoner aktivt må tas i eie av neste generasjon for at de skal videreføres. I flere kirkelige stridsspørsmål ser det ut for at denne generasjonsoverføringen ikke har gått så bra.

Den nevnte Kinnaman fremhevet på MF forrige torsdag hvordan teologiske inndelinger mellom kirkesamfunn, eller etter for eksempel ulike syn på endetiden, har blitt saker som svært mange unge kristne i dag rett og slett ikke skjønner noe særlig av.

De er ikke interessert i å overta de konfliktlinjene som skapte så mye intern uro i generasjonene før dem.

Dette er ikke uten videre en positiv utvikling. Desto mer er det grunn til å berømme pinselederne som faktisk setter seg ned for å snakke ordentlig om samlivsetikken. Og det er på et vis talende at samtalene tydeligvis må skje i fortrolighet for at de skal kunne skje i det hele tatt.

For både frykt- og stemplingsmekanismer sitter noen ganger så løst at mange nok vegrer seg for å sette ord på de spørsmålene de faktisk har. Men heller ikke konservative ledere er tjent med at neste generasjon automatisk overtar etablerte standpunkter uten å reflektere over dem.

Da ender man opp med standpunkter som mangler indre forankring. Slike standpunkter er et lett bytte i møte med samtidens massive press.

I både Pinsebevegelsen og den lutherske lav- og frikirkeligheten har tydelighet vært et ideal. Man har forstått seg selv delvis som en kontrast til Den norske kirke, og man har ønsket å ivareta en funksjon som vekkerrøst overfor samfunnet.

Nå ser det ut for at mange er mindre opptatt av å kritisere samfunnsutviklingen, og mer opptatt av å løfte frem selve evangeliet som kirkens hovedbudskap. Blant ledere jeg har snakket med, har det dannet seg et inntrykk av at denne endringen har bred støtte i menighetsmiljø.

Derimot finnes det randsonemiljøer, med talspersoner primært i kommentarfelt og på sosiale medier, hvor både karakteristikker og merkelapper sitter så løst at rommet for åpen samtale blir mindre og mindre.

Dette bidrar nok til at pressen ikke får følge samtalene på Gardermoen onsdag og torsdag. Og det er trist.

For i enhver læringsprosess ligger det også et behov for å undersøke om det vi hører faktisk er sant. Vi må våge å leve med en viss usikkerhet.

Vi kan ha en overbevisning som vi forsvarer med frimodighet og takknemlighet. Men det må ikke hindre oss i å undersøke også våre egne premisser.

Det er nettopp denne læringsprosessen som ikke må få bli ødelagt av dømmesyke.

– Beklagelig med liberalt samarbeid

De nye dilemmaene i pinsebevegelsen