Denne behandlingen vil NLM tilby misjonærbarna

På en pressekonferanse 25. mai ble det kjent at Misjonssambandet setter av 19,5 millioner til misjonærbarna.

– For oss er dette et historisk øyeblikk, sa Jarle Naustvik, styremedlem i støttegruppen Sendt bort.

Tilslutning til planen

Torsdag denne uken ble helsepakken offentliggjort. Den har som mål å gi flere misjonærbarn gode og verdige liv.

Anne Marit Naustvik, styremedlem i Sendt bort, sier til Dagen at rundt 95 prosent av misjonærbarna de er i kontakt med har gitt sin tilslutning til planen.

Bispehagen samtalesenter i Stavanger og Oslo blir en sentral del av tilbudet. De tilbyr også digitale tjenester.

Et diakonalt verdigrunnlag

– Hva er grunnen til at dere har inngått samarbeid med dem?

– Det er fordi tematikken rundt misjonærbarna er ganske kompleks. Tilbakemeldinger vi har fått er at når misjonærbarn oppsøker offentlige psykologer og traumespesialister, så blir de ikke forstått. Det er grunnen til at vi har inngått et sentralt samarbeid med Bispehagen.

Naustvik legger til at Bispehagen har et diakonalt verdigrunnlag og kjenner de ulike sidene ved det å være misjonærbarn.

– De har også vist interesse for tematikken og har satt seg godt inn i den, legger hun til.

Trosnøytralt

I informasjonen som kom ut torsdag står det at Bispehagens tilbud er trosnøytralt, «noe som vil være viktig for mange som henvender seg med vanskelige religiøse erfaringer».

– For noen vil det kanskje også være viktig å snakke med noen som har en tydelig tro?

– Absolutt. Troen spiller fortsatt en stor og sentral rolle for mange misjonærbarn. Men vi vet også at en slik oppvekst kan «forstyrre og ødelegge trosbildet». Muligheten til å snakke om dette i et terapirom, er viktig.

Forstår dette med kall

Naustvik trekker fram at de som arbeider ved Bispehagen forstår det som handler om foreldrenes kallstanke i motsetning til en vanlig psykolog som vil ha lite forståelse for akkurat det.

For de som ønsker behandling er det ingen timebegrensning eller kostnader knyttet til det å få hjelp. Det gjelder alle, også de som har det rimelig greit, understrekes det.

Vanskelig for foreldre

– Erfaringen viser at der er misjonærbarn som går i terapi periodevis, fordi det dukker opp ting i gitte situasjoner som de ikke er ferdige med. Vi vet også at relasjonstraumer ikke går over etter tre år med terapi. Det kan fort bli lange behandlingsløp. Men poenget er at misjonærbarna selv, i samtale med en terapeut, kan vurdere hva de har behov for.

Sendt bort erfarer at mange foreldre har det ekstra vanskelig etter at vonde saker om misjonærbarna ble rullet opp på nytt i år. År der foreldre og barna levde adskilt har også bidratt til at familier har blitt «ødelagt».

– Gjennom tilbudet vil det nå gis muligheter for familiesamtaler. Konkret er det for eksempel snakk om å arrangere helgesamlinger for foreldre, utdyper Naustvik.

– Et godt tilbud for alle

Tidligere ansatte ved skoler er den tredje gruppen som tilbys hjelp. Lærere og internatpersonell har henvendt seg til Sendt bort fordi de plages av tanken på at det var for få voksne som skulle ha ansvar for altfor mange barn.

I prosessen med handlingsplanen har Sendt bort også hatt møte med flere av de andre misjonsorganisasjonene. Naustvik forteller at flere av dem ønsker å implementere deler av, eller hele handlingsplanen.

– Det vil være veldig uheldig hvis det blir sånn at misjonærbarna får ulike tilbud alt etter hvilken organisasjon de kommer fra. Ønsket er at vi skal få til et godt tilbud for alle misjonærbarna, sier hun.

– Den viktigste delen av handlingsplanen

Gunnar Bråthen, generalsekretær i Misjonssambandet, er glad for at helsepakken nå er på plass, og at den vil være tilgjengelig allerede fra august.

– Vi tenker at det er den viktigste delen av handlingsplanen for misjonærbarna, sier han.

Kontaktet av tidligere misjonærbarn

I den siste utgaven av Misjonstidende står det at Det Norske Misjonsselskap støtter seg på Bispehagen Samtalesenter i Stavanger for å imøtekomme misjonærbarn, foreldre og tilsatte ved skoler og internat.

Psykiatrisk sykepleier Unn Rosenberg opplyser at de har blitt kontaktet av tidligere misjonærbarn fra ulike kristne organisasjoner, deriblant NMS.

– Mennesker med erfaring som misjonærbarn har noen felles faktorer, blant annet dette med at de smertefulle erfaringene har skjedd i en ramme av tro og overbevisning der de har kjent seg i andre rekke i forhold til foreldrene sitt misjonskall. Samtidig er hver historie og den enkelte sin erfaring helt unik, og et individuelt tilpasset opplegg er derfor nødvendig, sier hun til Misjonstidende.