Denne familien har sittet fem år i kirkeasyl
I dag arrangeres det fakkeltog både i Oslo og på Finnsnes for å la dem få bli i Norge.
– Å bo i en kirke er som et fengselsliv, sier Dilani Johnsen Collin (31).
Lange dager i Finnsnes kirke har gjort de fem siste årene tunge for henne og foreldrene.
– Det er vanskelig å sitte i en kirke i fem år. Jeg vil studere videre, lære meg norsk og jobbe, men jeg kan ikke. Nå er det bare stille, sier Collin.
Frem til nå har familiens støttegruppe holdt de tre asylsøkernes historie unna medias søkelys, men i dag arrangerer de fakkeltog både i Oslo og på Finnsnes i Senja.
– Jeg er så takknemlig til støttegruppen og de tamilske organisasjonene i Oslo som arrangerer fakkeltog. Jeg har sommerfugler i magen. Samtidig er jeg også litt redd, sier Collin.
Hun kom fra Sri Lanka til Norge med sine to foreldre i 2009. Da familien fikk avslag på asylsøknaden fra både UDI, UNE, lagmannsretten og tingretten, gikk de tre inn i kirkeasyl i Finnsnes kirke på Senja i Troms og Finnmark.
En sentral del av begrunnelsen for avslaget var at familien skal ha oppgitt mangelfull informasjon under sitt første intervju, skriver VG.
De opplyste nemlig ikke at de tre hadde tilknytning til den tamilske separatistbevegelsen Liberation Tigers of Tamil Eelam (LTTE), også kalt tamiltigrene.
– Myndighetene har hele tiden ett spørsmål: hvorfor fortalte dere ikke at dere var tilknyttet LTTE i første intervju, sier Collin til Dagen.
Å være tilknyttet LTTE, er nemlig «ensbetydende med å underskrive sin egen dødsdom» i Sri Lanka, i følge Landsrådet for Eelam-tamiler i Norge, som fredag sendte et brev til norske myndigheter med oppfordring om å la familien få bli i Norge.
Fryktet tolken
Men hvorfor fortalte ikke familien om sin tilknytning under deres første intervju?
– Vi har rømt fra en forferdelig krig i Sri Lanka. Vi mistet alt vi eier, vi mistet venner. Da vi kom til Norge hadde vi ikke tillit til tolken vi møtte. Vi var kjemperedde, forklarer Collin til Dagen.
Troen på Gud er noe av det som bærer de tre gjennom kirkeasyltilværelsen, forteller Ciollin.
– Mange ganger sliter jeg og mister håpet, men Gud sender folk som bruker gode ord og gir håp. Det styrker meg hver dag, sier Collin.
Så langt har norske myndigheter ikke trodd familiens forklaring. Tidligere spesialrådgiver i Utenriksdepartementet, Erik Solheim, har gått ut i Folkebladet og sagt at han mente forklaringen deres var troverdig.
En av frontfigurene i familiens støttegruppe er Kjellrun Skoglund.
– Jeg har kjent dem i nesten ti år, og jeg tror på dem. De er veldig ærlig. Det var helt naturlig at de ikke turte å fortelle om sin tilknytning til LTTE under første intervju, sier Skoglund, som jobber som diakoniarbeider i Finnsnes kirke.
Svar fra UNE
Avdelingsleder i Utlendingsnemnda (UNE), Ingun Marie Halle, skriver til dagen i en e-post at UNE opprettholdt søknadsavslaget i januar.
– Uttalelsene fra Erik Solheim ble tatt med i vurderingen den gangen. Vi ser at denne familien har mange støttespillere, men når vi vurderer hvem som har behov for beskyttelse, handler vurderingene utelukkende om det konkrete innholdet i hver enkelt sak.
Halle forteller at asylsøkere som regel forklarer seg utfyllende i første intervju.
– UNE er likevel kjent med at noen, av ulike grunner, ønsker å holde tilbake informasjon. Slik systemet fungerer, gis man da mulighet til å korrigere dette underveis, for eksempel i klageomgangen der man er representert av advokat, skriver Halle.