Denne gratisferien kan gjøre barna mer hjelpsomme og trygge

Tenk om feriens opplevelser førte til at barna dine begynte å hjelpe fremmede?

At de sluttet å mase, falt til ro og gikk inn for å få alle rundt seg til å føle seg vel?

Nå har forskere funnet fram til en opplevelse som har nettopp denne effekten, og den koster som regel ingen ting.

Finn ut hvilken opplevelse lenger nede i saken.

Skeptisk til å gå i kirken

Det er sommer og Gla´mat-festival i Stavanger. Byen promoterer seg selv som Norges kjekkeste sommerby og festivalen som verdens kjekkeste matfestival.

Publikum loves pulserende folkeliv, gastronomisk mangfold og sommerens morsomste lunsjer.

Så langt så bra.

Langs de brede veiene rundt Vågen står folk i lange køer for å smake på det som har fått kritikk for å være overprisede småretter.

Ingeborg (12) og Johan (8) Bjørnseth fra Oslo er ikke blant dem. De har funnet den smale veien til St. Petrikirken, sammen med mormor.

Johan er skeptisk.

– Det blir nok litt kjedelig, sier han idet de skal til å entre kirken.

Tar alle sansene i bruk

Ved inngangen får søskenparet fra Oslo med seg bilder av gjenstander de skal finne i kirken.

Bak de massive kirkedørene er det stille og kjølig. Den eneste lyden kommer fra flygelspillingen til Frida Feline Nilsen (28).

Johan og Ingeborg går straks i gang med å lete etter gjenstander på bildene. De lar fingrene gli over ornamentene på seteradene. Blikket går opp og ned i rommet og lander på Kristus-statuen fremme ved alteret.

Så setter de seg på en benk. Ingen sier et ord.

Merker forskjell på barna

Fra glassveggene i foajeen har daglig leder i St. Petrikirken, Kamilla Bergstrøm, oversikten over dem som kommer og går.

I ni år har hun tatt imot søndagsskolebarn, skoleklasse og barnehager.

– Ofte kommer barnehagene heseblesende inn og har sitt svare strev med å få av barna ytterklærne, men når ungene først er inne i kirkerommet blir de rolige, sier Bergstrøm.

– De blir litt tatt av rommet kanskje.

Hun forteller at mange barn vil fram til Kristus-statuen. De vil kjenne på såret i hendene hans og bruker alle sansene når de tar inn rommet.

– De suger inntrykkene til seg på en annen måte en voksne. De beveger seg mye mer rundt i rommet. Det er som de vil få med seg alle detaljer, sier Bergstrøm.

– Spesielt å se

Hun får støtte av barne- og ungdomsarbeider Bokn Skjeggestad, som ofte er vertskap når skoler og barnehager kommer på besøk.

– Fornøyelse er flott, men iblant trenger vi kanskje opplevelser av noe som er større enn oss selv, undrer hun.

Det tror også audiovisuell kunstner, Frida Feline Nilsen (28). Hun har spilt for besøkende i St. Petri- kirken i to år.

– Jeg elsker livet når jeg er her, sier hun.

– I hverdagen kan jeg ha mye stress og være overveldet av ting og livet, men med en gang jeg kommer inn i denne kirken og spiller piano får jeg en ro over hele sjelen min.

Det gjelder også barn, ifølge pianisten.

– De blir fascinerte og kobler til den kreative delen av hjernen. Det er veldig spesielt å se, sier hun.

Ny forskning fra Universitetet i Amsterdam støtter St. Petri-kvinnenes observasjoner.

Barn forandrer seg nemlig når de opplever ærefrykt.

Ærefrykt gjør barn vennlige og rolige

Å delta på en storslått symfonikonsert, se ut over en spektakulær fjelltopp eller tre inn i en majestetisk katedral kan gi en følelse av ærefrykt.

Det får oss til å føle oss små, og vi vender oppmerksomheten utover oss selv.

Forskere har lenge visst dette er tilfelle hos voksne, men i vår kom nyheten om at ærefrykt har en direkte konsekvens også på barns oppførsel.

Kunst som gir barn en følelse av ærefrykt kan gjøre dem mer hjelpsomme, gavmilde og vennligsinnede, også overfor folk de ikke kjenner.

Ærefrykt reduserer også følelsen av stress og gir en følelse av trygghet, heter det i artikkelen som ble publisert i fagtidsskriftet Psychological Science i mars.

Ser Jesus først

Familien Perez fra Spania oppsøker alltid kirker og katedraler på ferie. Denne dagen har de prioritert St. Petri-katedralen.

– Å besøke en by uten å besøke en kirke føles ikke komplett, sier mor Carmen Perez (45).

Som spansk katolikk er hun vant med langt større og mer utsmykkede kirker enn St. Petrikirken.

– Det er så lite og enkelt her. Det er fredfullt, sier hun.

I bakgrunnen spiller Frida Feline Nilsen fortsatt på flygelet.

– Jeg har aldri hørt pianospill i en kirke før. Det gir meg frysninger faktisk, sier hun og holder opp en solbrun underarm med gåsehud.

Sønnen, Hugo (9), har på sin side bitt seg merke i Kristus-statuen.

– Jeg så Jesus-statuen med en gang. Jeg liker at den er så stor, sier han.

– Gå foran med et godt eksempel

Hvis ærefrykt integreres mer i barns omgivelser kan det skape medmenneskelighet fra tidlig alder, tror forskerne bak ærefrykt-studien.

Men du trenger ikke ta turen til storslåtte katedraler eller spektakulære fjelltopper for å få trygge og snille barn.

Du kan også gå foran med et godt eksempel, ifølge pedagogikkprofessor ifølge May Britt Drugli ved NTNU.

– Barn tar opp i seg måten foreldrene oppfører seg på, sier hun.

Fremfor å lære barn selvhevdelse råder Drugli foreldre å lære barna snillhet:

– La barna observere hvilken effekt det har på dem selv og andre å være god mot andre. La det slitne barnet i fornøyelsesparken slippe foran dere i køen, besøk bestefar som er syk og hjelp søsken som strever til å sette ord på det som er vanskelig.

Også Drugli tror foreldre kan kutte ut fornøyelsesparker med god samvittighet i sommer.

– Familier lever så travle liv ellers, så man trenger ikke putte på masse aktiviteter i ferien i ferien også. La barna erfare verdien av rolig samvær og tilstedeværelse, det er den roen som er manko på i vår tid, sier hun.

Skepsisen forsvant

Tilbake i St. Petrikirken i Stavanger har søskenparet Johan og Ingeborg fra Oslo har funnet alle gjenstandene på arket de fikk tildelt da de kom inn i kirken.

Johans kirkeskepsis er borte.

– Det var litt sånn «oi». Jeg ble litt overrasket. Alt er så stort, og alle detaljene overalt. Det er så kult her, sier han.

Storesøster Ingeborg samtykker.

– Det er deilig å være her, og helt nydelig musikk, sier hun og peker i retning av Frida Nilsen bak flygelet.

I likhet med familien Perez liker også de flygelmusikken og Kristus-statuen best.

– Jeg tror ikke på Jesus og Gud og sånt, men jeg liker Jesus der, sier Ingeborg.

Ingen av dem er vant med å gå i kirken. Det blir det kanskje en endring på nå.

– Jeg fikk lyst å gå mer i kirken. Jeg blir så rolig av å være her, sier Ingeborg.

– Jeg også, sier Johan.

Kirkebesøket er over for søskenparet for denne gangen og mormor kan ta med seg to fredfulle barnebarn ut i sommervarmen. Om ærefrykt-effekten vil overleve verdens kjekkeste matfestival i Nordens kjekkeste sommerby gjenstår å se.