Denne helgen rystes et historisk kirkesamfunn i grunnvollene

De neste dagene vil bli helt avgjørende for trossamfunnet som oppstod i kjølvannet av forkynneren John Wesley. Metodistkirkens globale trossamfunn United Methodist Church skal stemme over hvorvidt de skal åpne for ordinering av homofilt samlevende prester og la metodistprester vie likekjønnede. Det handler altså om et lignende valg som Den norske kirke gjorde for litt siden da de stemte over innføringen av likekjønnet ekteskap.

Alvoret ligger i sannsynligheten for en deling. Om en oppmykning vinner frem vil mange konservative føle seg tvunget til å gå, mens om tradisjonalistene vinner frem vil liberale telle på knappene.

– Denne uenighet skaper økumeniske utfordringer mellom menigheter, og den virker splittende internt i kirken. Det har vi sett flere steder. Men vanskeligst er det fordi dette ikke er teoretiske problemstillinger, men ting som handler om folks liv og det dypeste i mennesker. Det må vi ha den største respekt for, sier Dag Martin Østevold, som er pastor i metodistmenigheten Centralkirken i Bergen. Han vil følge godt med på det som skjer i USA de nærmeste dagene.

Stemoderlig

Som Dagen skrev om tidligere i uken er det fire alternativ på bordet når delegater fra hele verden kommer til den spesielle generalforsamlingen i St. Louis i den amerikanske delstaten Missouri.

Østevold sier det er vanskelig å spå utfallet, og mener alle alternativ er mulig.

– Det er helt umulig å forutsi. Man kan også se for seg at man ikke får vedtatt noe, sier han.

Norsk støtte

Metodistkirkens biskopers flertall har anbefalt den veien som ligner Den norske kirkes. Østevold tror de to norske delegatene som er utsendt fra Årskonferansen i Norge i utgangspunktet vil stemme for den samme.

– Jeg har oppfattet det slik at de ønsker en løsning som mest mulig ivaretar den synlige enheten i kirken, sier han og viser til at dette er målet med «One Church Plan».

– Hvordan har Metodistkirken kommet hit?

– Kirken har hatt dette på agendaen i 50 år, og det har vært et tema på hver generalkonferanse. Samfunnsendringene i verden og den sosiale aksepten for likekjønnede ekteskap som har skjedd generelt i samfunnet har økt presset for å endre kirkens lære, sier han og legger til:

– Kanskje er det også rett å si at Skriften som autoritet er blitt svekket i kirken.

Debatt

Østevold sier det har gått greit å leve med debatten, men etterlyser godt teologisk arbeid med spørsmålet.

– Det har vært gode debatter om dette blant annet på Årskonferansen i 2007 og 2016, samt våren 2016 med en rundebordskonferanse ledet av tilsynsmannen. Men kanskje har det solide bibelteologiske arbeidet ikke vært grundig nok oppe her til lands, slik jeg ser det.

– Hva synes du kjennetegner dette spørsmålet i samfunnsdebatten?

– Kirkens tradisjonelle syn er håpløst umoderne og kommuniserer dårlig med det som kanskje er den alminnelige samfunnsoppfatningen. Men kirkens rolle er jo ikke primært å følge etter kulturen, men å påvirke kulturen til å la seg forme etter Guds ord, minner han om.

Endring er mulig

Kirken har alltid vært i endring både kulturelt og liturgisk, og den er også forskjellig ulike steder på kloden, minner Østevold om. Men endringer i læresetninger må begrunnes i Bibelen, sier han.

– Hvordan er det å arbeide med denne type spørsmål i en kirkevirkelighet der meningene er såpass polariserte?

– Det er vanskelig. For dypest sett viser det oss hvor forskjellig vi ser på hva som skal være kirkens øverste autoritet for hva vi skal gjøre, hva vi skal tro og lære, sier Østevold og understreker at det er viktig å huske på at debatten i stor grad angår menneskers liv.

– Lytter

– Opplever du at det finnes arenaer for diskusjon der spørsmålet kan drøftes med lave skuldre?

– Blant kollegaer gjør jeg det, faktisk. Vi erkjenner at vi er uenige, og jeg synes vi i stor grad makter å lytte til hverandres synspunkter.

– Hva mener du selv, bør homofilt samlevende kunne ordineres i kirken og vies av kirkens prester?

– Kirken har til alle tider og overalt ordinert mennesker som har hatt en homofil, seksuell orientering. Og den har hatt mange homofile som har vært svært dedikerte og dyktige prester og teologer. Men kirken har samtidig alltid fastholdt at ekteskapet er for en mann og en kvinne og kalt oss til trofasthet i ekteskap og avholdenhet utenfor, sier Østevold.

– Det er ingen rett å bli ordinert. Mitt syn er det tradisjonelle; at dersom man vil leve i et homoseksuelt partnerskap kan man ikke ordineres.

– Bør en kunne inneha andre verv og posisjoner?

– Alle mennesker, uansett hvem vi er, er av uvurderlig verdi og kirken er heldigvis åpen for oss alle.

Og vi er kalt til å elske alle mennesker. I vår menighet tror jeg dog homofile vil vite hva kirken lærer og hva vi forventer av våre ledere. Jeg tror at det av naturlige årsaker vil være vanskelig å stå frem som en homofilt samlevende og samtidig aktivt søke lederskap hos oss lokalt i dag.

Innvendinger

– Hvilke innvendinger ser du mot ditt syn?

– Det skaper en synlig splittelse blant troende, kan virke hjerterått og oppfattes som fordømmende mot enkeltmennesker. Og så kan man stille spørsmål om hvorfor grensen settes akkurat her for hva kirken skal leve med.

– Hvilke argumenter ser du for ditt syn?

– Skapelsesteologien der Gud skaper mennesket til mann og kvinne, en tekst som kirken mener konstituerer ekteskapet, med budet om å «være fruktbare og bli mange», sier han og nevner videre Bibelens konsekvente avvisning og fordømmelse av homofilt samliv både i Det gamle og i Det nye testamentet.

– Det står rett ut at de som gjør slikt ikke skal arve Guds rike. Så kommer den nøkterne erkjennelsen fra Jesus om at det finnes mennesker som er født uegnet til ekteskap, av flere grunner, sier Østevold og viser til Matteus 19.

Til syvende og sist handler det for Østevold om kirkens mandat.

– Kirken har ikke blitt gitt autoritet til å innføre en lære som strider mot det Kirkens herre har gitt den å lære. Hvis den tradisjonelle måten å forstå Guds ord på er sann – og det tror vi – er det et svik overfor homofile som kjemper å forandre kirkens syn. Det vil ikke hjelpe dem til et hellig liv.

Glede

Hva sier så Østevold dersom en homofil kommer til ham og gjerne vil være en kristen?

– Da vil jeg si at jeg er så glad for at han vil være en kristen og dele den gleden. Vi har alle en seksualitet som mer eller mindre er på avveier, og som mer eller mindre er skadet. Men en kristen behøver ikke ha sin dypeste identitet i sin seksualitet eller i en stand. Den skal få være «i Kristus», sier han og forklarer:

– Kristus kan hjelpe oss med å bli hel og Han bærer over med oss i vår skrøpelighet. Jeg tror en hver god, kristen menighet er kalt til å være med å bære hverandres byrder og hjelpe hverandre på vei til det liv Herren har kalt oss til å leve ut fra sitt ord. Homofile som ønsker å leve etter Guds ord burde finne menigheten som det beste sted på jord å være i – når kirken er slik den burde være.

– Har du strevd med å lande på ditt standpunkt?

– Selvsagt har det hendt at en kan tvile på om kirkens tradisjonelle synspunkt har vært feil, slik må det vel være. Men jeg tror jo ikke det. Jeg tror det dette dypest sett handler om er den virkelige forståelsen av hva som er kirkens autoritet, og om hvilken autoritet apostlenes ord har. Dessuten handler det om kirkens mot til å være og å lære det den er kalt til, sier Østevold og legger til at det i denne sammenhengen er mindre viktig om folk kommer til kirke eller om kirken er politisk korrekt.

Veien videre

– Er UMC i realiteten et splittet trossamfunn når denne saken er avgjort?

– Bare Gud vet. Vi ber. Splittelse er en synd og en årsak til at verden ikke tror at Messias er utsendt av Gud. Så det ville være trist.

– Hvordan kan konservative ha troverdighet når de er så på kollisjonskurs med samfunnet?

– Det er fint å ha troverdighet. Men hva skaper troverdighet, spør Østevold.

Han minner om at det er Gud som skal dømme, ikke mennesker. Derfor må kirken holde fast ved læren som er gitt videre av apostlene. Faktisk mener han at det ikke er mulig å bygge virkelig enhet i Kirken uten dette.

– Ser du for deg at konservative kristne kan bli utsatt for forfølgelse i en eller annen grad, som følge av sine holdninger?

– Forfølgelse i den vestlige verden er vel nesten ikke verdt å nevne når en ser den forfølgelsen våre søsken lider under i sør og øst. Men lidelse er et kall og et privilegium hvis den skulle komme. Kirkens historie er et vitnesbyrd om det. Ingen er kalt til å lide for dumskap. Men hvis vi lider fordi vi er kristne behøver vi ikke skamme oss, men prise Gud for dette navnet. Hvis vi må bære vårt kors av teologiske årsaker, må vi gjøre det hvis vi vil være trofast mot Han som har kalt oss.

– Hva blir viktig fremover for prester og pastorer som står for et konservativt/klassisk kristent samlivssyn?

- De må være sannheten tro. I kjærlighet. Det er to størrelser som noen ganger kan være vanskelig å forene. Men Gud vil hjelpe. Så må vi lære å frykte Gud mer enn mennesker. Det vil Han også hjelpe oss med. Hvis vi vil, sier Dag Martin Østevold.

Livskraftig megakirke forbereder brudd med metodistene

Vil ha åpnere kirkedører