Denne kristne folkehøgskolen trosser trenden og opplever elevvekst

Ett av disse finnes ved Hedmarktoppen folkehøgskole på Hamar. Her har de økt elevtallet siden i fjor, og har i hele vår hatt lange ventelister med søkere.

– Nøkkelen vår har alltid vært fornøyde elever som anbefaler skolen til vennene sine, sier rektor Geir Byberg.

Kristne folkehøgskoler ble godt vant med høye søkertall på 2010-tallet. Fra 2014 og utover gikk elevtallet på skoler eid av kristne organisasjoner betydelig opp. Nå er det meste av denne framgangen tapt, og ingen vet helt hvorfor.

Hedmarktoppen Folkehøyskole trosser denne trenden og har de siste årene opplevd økning i søkere.

– Kunne vært mange flere

Byberg forteller at de lå 60 søkere foran fjoråret da de i februar stengte for søkere.

– Vi kunne vært mange flere, sier han.

På grunn av plassbegrensninger har de et makstall på 180 elever.

Når de startet skoleåret 2022 hadde de 177 elever.

– Vi scorer veldig høyt på tilfredshet blant våre elever, forteller rektoren.

Nedoverbakke mange steder

Andreas Melberg er daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) og sekretariatsleder for Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF). NKF og IKF deler sekretariat og støtter hver enkelt av de 33 kristne folkehøgskolene i Norge i deres rekrutteringsarbeid og fører statistikk basert på innrapportering fra skolene.

Melberg forteller om en nokså jevn økning i elevtallet på de kristne folkehøgskolene det siste tiåret – fram til de siste par årenes bratte nedoverbakke. Nå ligger det an til at det meste som er vunnet siden 2014, er tapt.

– Antallet elever gikk mer og mindre opp fram til pandemien, men har så gått tilbake, konstaterer han overfor Kristelig Pressekontor.

– En svingning

Veksten for folkehøgskolene var formidabel fra 2014 og de påfølgende årene. Da gikk elevtallet opp fra omkring 7.000 til rundt 8.000 i 2019. Det er en oppgang på rundt 14 prosent.

De tre siste årene har vært annerledes. Folkehøgskolene har akkurat startet på et nytt skoleår, og de endelige elevtallene for 2022 er ikke kommet inn ennå, men Melberg tror det vil ende med en liten nedgang også i 2022. I så fall må folkehøgskolene notere synkende elevtall tre år på rad.

– I 2020 og 2021 har det gått noe ned, men vi starter trolig med et samlet elevtall på over 7.000 også denne høsten, tror Melberg som likevel ikke kaller dette en dramatisk nedgang.

– Søkertallene er nokså stabile, og vi har historisk opplevd en del variasjoner i elevtallet. Det som skjer nå, er en svingning, og trenden er at vi har bevart posisjonen i en tid med mange endringer, mener Melberg som opplyser at informasjonskontoret likevel er på leit etter årsaken til at færre ungdommer har søkt seg til folkehøgskolene de siste tre årene.

– Vi lurer litt og vil gjerne finne ut om de velger andre skoleslag som fagskoler, bibelskoler og høgskoler eller universitetsstudier. Men høyere utdanning opplever jo også en nedgang, bemerker han og medgir at det er uklart hvor deler av ungdomskullene tar veien.

Derfor vil IKF i høst lage en undersøkelse i den aktuelle aldersgruppen for å danne seg et bedre bilde av folkehøgskolenes marked.

Mange elever

Uansett går folkehøgskolene inn i høsten med mange elever også i år. Rundt 7.000 ungdommer starter i disse dager på en folkehøgskole.

De kristne folkehøgskolenes andel er nesten halvparten av elevtallet selv om det er nesten dobbelt så mange frilynte folkehøgskoler som kristne. Omkring 3.200 elever starter på de 33 kristne skolene, mens de øvrige 3.800 fordeler seg på 52 frilynte skoler. Dette kommer av at et forholdsvis større antall av de kristne skolene har høye elevtall.

Melberg opplyser for øvrig at elevnedgangen er temmelig likt fordelt mellom kristne og frilynte skoler. Derfor kan ikke nedgangen for de kristne skolene leses som en effekt av økende sekularisering. Det er selve skoleslaget som har nedgang i søkningen.

Pandemieffekt?

Foreløpig har ikke Melberg noe tydelig svar på hvorfor færre vil gå på folkehøgskole i 2022.

– Det vi lurer på, er om pandemien har hatt betydning for utdanningsvalgene, enten positivt ved at flere søker om plass eller negativt ved at de ikke søker. Vi lurer også på om det virker inn at det er uro i Europa. Hva velger ungdom når det er usikkerhet i verden?

Melberg antyder at valg av skoler kan henge sammen med at verden har åpnet seg etter pandemien og at ungdom derfor kan reise igjen.

– Men det gjør jo skolene også, sier han og understreker at det er vanskelig å konkludere.

Han peker videre på at det er lav arbeidsledighet og at noen ungdommer nok velger å jobbe etter endt grunnskole.

– Men vi vet ikke om de går inn i arbeidslivet, så det blir interessant å se når vi har gjennomført vår undersøkelse, sier Melberg.

Han mener folkehøgskolene har så mye bra å by på at han gjerne skulle sett at flere ungdommer gikk veien om innom dem før de begynner å jobbe eller studere.

– Vi jobber med at folkehøgskolene skal bli et alternativ for dem som nå går rett ut i arbeid slik at vi ikke mister en gruppe som har godt av den allmenndannelsen og folkeopplysningen vi tilbyr. Da må vi også se på hvordan vi kan treffe denne målgruppen.

Metoden for å finne gode svar er en brukerundersøkelse blant dem som starter på folkehøgskoler i høst, men også i årgangene som i vinter avslutter videregående.

– Vi må få fram hva folkehøgskolene har å tilby. Det er et kontinuerlig informasjonsprosjekt der vi stadig må tenke nytt, sier Melberg.

Andre gledelige unntak

Midt i motgangen går noen skoler mot strømmen. Baptistenes folkehøgskole i Bærum og Sjøholt Folkehøgskole i Møre og Romsdal har begge betydelig vekst.

Over 20 prosent flere elever har i år takket ja til å gå på Oslofjord Folkehøgskole ved Holtekilen enn i fjor, melder baptist.no. Det er Det Norske Baptistsamfunn som eier skolen som har hatt en positiv trend i flere år etter lenge å ha slitt med lave søkertall.

– Dette er det tredje året på rad at vi ser en økning i elevtallet, og det er svært gledelig. Resultatet av hardt arbeid på mange ulike områder de siste årene viser seg å gi resultater, sier rektor Kristina Sletten Andersen på skolens egen nettside.

Da skolen tok imot årets kull sist søndag var elevflokken på 72 ungdommer.

Ved Sjøholt Folkehøgskole, som eies av Indremisjonsforbundet, er det også jubel over markert framgang. Skolen, som særlig satser på 16-åringer, har med 61 elever mer enn doblet antallet elever fra i fjor som var det første året skolen var i drift. Dette noteres trolig ekstra glede etter trøbbel både med finansiering og framdrift i arbeidet med å klargjøre skolen. Dessuten møtte skolen motstand i startfasen grunnet verdidokumentet sitt.

– Vi drømte om 60 elever. 61 sto på lista før skolestart, og alle møtte. Vi bygger en ny skole og er strålende fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk til sambaandet.no.