Denne menigheten sendte ut et rop om hjelp: – Vi hadde kjørt oss fast

For ikke lenge siden var den snart hundre år gamle pinsemenigheten Betania i Nannestad, nord for Oslo, inne i et blindspor.

Menighetens eldsteråd hadde tidligere bestått av fem medlemmer med en pastor som hovedleder. Av forskjellige grunner var de nå blitt redusert til to. En fast pastor var også borte.

Selv om hverdagen med gudstjenestevirksomhet og barnearbeid gikk videre, kjente ledelsen på at det var tungt å drive og ikke minst utvikle menigheten.

Fremtidsutsiktene så ganske dystre ut for fungerende forstander og leder av eldsterådet, Lewi Eik, som har tilbragt store deler av sitt liv i menigheten.

– Vi hadde kjørt oss fast. Ledelsen innså at vi måtte be om hjelp utenfra for å komme oss videre som menighet, sier Eik.

I dag er fortvilelse og frustrasjon snudd til glede og optimisme.

– Hadde vi bare sittet stille ville menigheten antageligvis måttet redusere vår virksomhet og kanskje til og med legge ned.

Men hva var det som gjorde at bygdemenigheten utenfor Gardermoen nå har fått luft under vingene?

Fikk hjelp av menighetsveileder

Dagen møter det nåværende lederskapet i Betania i menighetens kjellerstue. De har blitt flere, med ulik alder og erfaring.

For enkelte var det utenkelig å bli med som leder før, men nå føles det naturlig.

Forvandlingen til Betania startet med en telefon til Pinsebevegelsens kontorer i Oslo januar 2021.

Det var et rop om hjelp fra en menighet som følte de gikk i sirkler, uten retning.

– Vår primærtanke var å få inn en midlertidig pastor til å lede oss, forteller Eik.

I stedet ble han satt i kontakt med mangeårig forkynner, Kjell Erichsen, som nettopp hadde startet en ny tjeneste i Pinsebevegelsen: «Meninghetsveiledning».

I motsetning til en pastor, skal en menighetsveileder identifisere de faktiske behovene i menigheten og gjennom dialog veilede ledelsen slik at de kan utvikle menigheten videre selv.

Ordningen skulle bli fullklaff for Nannestad-menigheten.

– Etter at Kjell kom inn i bildet fikk vi nye perspektiver. Vi innså at det var altfor lettvint å tenke at bare vi finner en pastor så blir menigheten reddet. Det handler om å se hvilke ressurser som allerede finnes iblant oss, sier Jarle Fredriksen som også var en del av eldsterådet sammen med Eik.

Eldsterådet ble lederrådet

Kjell Erichsen kjente til Betania fra før etter flere år som gjestepredikant.

Han kan ikke få skrytt nok av innstillingen til menigheten.

– En menighetsveileder er sjanseløs uten en menighetsledelse som selv ønsker hjelp. Det har derfor vært en drøm å jobbe med en slik mønstergjeng som er så åpne for ideer, sier Erichsen.

Gjennom hyppige besøk, digitale og fysiske, hjalp Erichsen Betania med å strukturere og organisere arbeidet i ledelsen.

Den nyoppstartede ressursgruppen, bestående ulike medarbeidere i menigheten, ble koblet tettere på eldsterådet og deres beslutninger.

Eldsterådet byttet dessuten navn til lederrådet; en liten, men betydelig endring for enkelte.

– For meg ble det enklere å være med i et lederråd enn et eldsteråd. Jeg følte meg nesten ikke verdig som eldste, men jeg kan fint være med å påvirke som leder, sier 37 år gamle Hélen Skjernum som har vokst opp i menigheten og brenner for lovsang.

Jarle Fredriksen merker at opplevelsen av lederarbeidet har gått fra monoton til fargerik.

– Kreativiteten blomstrer. Vi får så mange ulike syn og innspill fra unge, gamle, nye og rutinerte. For oss har det blitt et før og etter, sier han.

Dans og kontakt

Menigheten mener måten Erichsen har opptrådt som menighetsveileder har hatt mye å si for fremgangen.

De beskriver ham som lyttende, ikke overstyrende. Respektfull, ikke dømmende. Åpen, ikke lukket.

– Vi følte ikke at vi måtte noe. Dialogen var veldig god og ingen innspill var dumme. Hele atmosfæren i besøkene fra Kjell var veldig fin. Rett og slett en god prosess, sier Eva Stensrud som tidligere har jobbet mange år i Nav og vært med på utallige prosesser.

– Så satt vi pris på at alt Kjell kom med var forankret i Bibelen. Det betydde ekstra mye for meg, sier Eik.

Erichsen mener god kontakt mellom menighet og veileder er avgjørende for skape utvikling.

– Det er som lampene i taket. Er det ikke kontakt får du heller ikke lys i pærene. Men når det først lyser, da skjer det mye.

Den tidligere pastoren beskriver samspillet som en dans.

– Følelsen er utrolig god når ideene går frem og tilbake, når vi finner løsninger sammen på behovene og når metodene og verktøyene jeg legger fram gir mening for dem. Der skal ledelsen i Betania har mye skryt for hvor åpne de har vært om å utvide perspektivet sitt. Det er ikke gitt at alle tenker slik, sier Erichsen.

Ikke et nederlag

Beslutningen om å be om hjelp opplevdes ikke som et nederlag for Betania og Lewi Eik.

– Men du må ha et hjerte for menigheten. Det handler om fremtiden til fellesskapet, ikke lederne. Du ønsker jo å gi neste generasjon mulighet til å oppleve alt det fine du selv fikk oppleve en gang i tiden, sier Eik.

Han forteller at følelsen av eierskap har blitt styrket i hele menigheten etter at de endret måten å tenke lederskap på.

Gjennom å fordele ansvar; alt fra å lede gudstjenester og lovsang til hvem som deler ut nattverden, har fellesskapet fått en oppsving.

– Vi merker det på hele menigheten. Når de ser flere som tar lederansvar, gir det dem også en lyst til å bidra selv og påvirke menigheten, sier Helén Skjernum.

Arnold Ruud har 48 år bak seg som menighetskasserer før han nylig ble med i lederrådet. Han så det ikke som sin oppgave å bidra i menighetsledelsen tidligere, men merker at det gir mening å være flere.

– Nå er det et vi som tar jobben fremfor å lene oss for mye på enkeltpersoner. Jeg tror nok Lewi hadde altfor mye på skuldrene sine som forstander. Menigheten ønsker seg fremdeles en fast pastor, men vi er mye mer rustet til å lede menigheten videre nå, sier Rudd.

Lewi Eik gleder seg over å slippe å sitte med store deler av ledelsesansvaret alene og mener de ulike stemmene beriker menigheten.

– Jeg synes bare det er veldig fint. Nå har vi en ledelse hvor oppgavene er fordelt på flere og det gir meg overskudd til å faktisk glede meg til hver gudstjeneste, sier han.

Vil satse på menighetsveiledning

Kjell Erichsen er stolt over hva Betania Nannestad har fått til etter at han ble involvert som menighetsveileder.

Han ser nå en menighet som er i stand til å utnytte sine egne ressurser i mye større grad og hjelpe dem å blomstre i ulike lederroller.

Årsaken til fremgangen koker han ned til ett ord: å lytte.

– Jesus var en lytter og han stilte spørsmål. Skal en menighet som strever komme videre, må de åpne seg og lytte til andre. Ikke fordi vi som er menighetsveiledere har fasit, men fordi vi sitter med en kompetanse og kan bidra med å løfte perspektivet, sier Erichsen.

– Er menighetsveiledning noe Pinsebevegelsen kommer til å satse mer på fremover?

– Det ville vært en ulykke om vi ikke vil se mer av dette. Behovet er stort på landsbasis, men vi trenger at menighetsledelsen kommer til oss. Min erfaring tilsier at det ikke nytter å gå rundt å tilby hjelp til de som ikke er åpne for det.

Det nye lederrådet i Betania Nannestad er ikke i tvil om de vil oppmuntre andre menigheter som kjenner seg igjen til å gjøre som dem.

– Vi må ikke være så redde for å be om hjelp. Ja, du blottlegger menigheten, men det er det verdt. Det er veien å gå om du ikke vil stagnere eller enda verre forvitre, sier Eva Stensrud.