Denne pastoren vil drive kirketukt – Medlemmer som ikke omvender seg, skal ekskluderes

I praksis betyr det at de som blir gjenstand for kirketukt, kan settes utenfor fellesskapet, og ekskluderes.

– Vi må snakke om kirketukt. Det har blitt vår akilleshæl, sier pastoren for menigheten Kilden, på Jæren.

Med kirketukt mener Hjellvik, som forfekter et kalvinistisk frelsessyn, at menigheten bokstavelig skal følge det han mener er Bibelens ord om å utstøte mennesker fra menigheten.

– I praksis gjennomføres ikke kirketukt i kirken, og da sprer man synden. Hvis én synd får komme inn, vil den ta med flere og større venner, mener Hjellvik, og peker på den velkjente «surdeigs-effekten».

Nylig holdt Hjellvik en tale for menigheten om kirketukt, som også er lagt ut på YouTube.

I talen, som er en mini-serie i to deler, er utgangspunktet oppslaget i Dagen om presten Håkon Økland Kinsarvik som fant ut at han er homofil, og som da skilte seg fra kona.

Det er med dette bakteppet at Hjellvik tar opp temaet kirketukt.

Han mener det er helt nødvendig at menigheten skiller seg fra, og kaster ut mennesker som man ut fra Bibelen mener lever i synd.

– Hvis det går «hele veien», skal han være som en hedning eller toller for oss. En forræder, uttaler pastoren.

Han viser til Bibelens ord i Matteus kapittel 18, og 1. Korinterbrev 5, som sentrale for kirketukten.

Hjellvik er ikke alene om å ta til orde for at kirken skal «ta tilbake» kirketukten. Pastor i Bergen baptistmenighet, Jan Helge Hindenes, skriver at han er 100 prosent enig med Hjellvik, under YouTube-videoen.

Ikke åpent for alle

I talen peker Hjellvik på viktigheten av å stenge kirkedøren for noen.

– «Å, her er det åpent for alle!» Ikke ros deg av det. Du må passe på at døren er lukket for enkelte folk, advarer han.

– Vi må ha en kultur for korreksjon, ut fra kjærlighet til hverandre, sier Hjellvik i talen, og mener det må bli konsekvenser dersom korreksen ikke blir fulgt.

– Hvis man vil leve i synd, og viser hvem man virkelig tjener, skal man ikke være i menigheten, sier han.

Til Dagen medgir Hjellvik at det kan være utfordrende å avgjøre hva det betyr å «leve i synd», men han har en sjekkliste.

– Synden må være alvorlig, den må være synlig, og den må være uomvendt, forklarer han.

– Men blir ikke dette veldig vanskelig å finne ut av, og gradere?

– Jo, det kan være et kjempevanskelig spørsmål. Men jeg tenker det må være et tydelig brudd på Jesu ord.

– Men om noen er kjent for å for eksempel baktale mye, vil det kunne være nok til eksklusjon?

– Det står tydelig at baktalere ikke skal arve Guds rike, så det er ikke greit. Men det er noe som blir vanskelig å dømme om i praksis. Jeg har ikke hørt om at dette har ført til kirketukt.

– Trekk for gardinene

Det er viktig for pastoren å påpeke at kirketukten gjøres fordi man ønsker at personen skal omvende seg. Det er gjort i kjærlighet, sier han. Og det gjøres for å holde Guds navn hellig.

Hjellvik har flere punkter han mener bør følges når noen skal utsettes for kirketukt.

Når man skal tale noen til rette, som man mener lever i synd, skal det gjøres mest mulig skjermet.

– Det skal være minst mulig grad av synlighet. Vi skal trekke gardinene for, og tale personen til rette, mener han.

Om personen ikke vil omvende seg, mener Hjellvik Bibelen gir ham autoritet til å overlate personen til Satan.

Dette kommer fram i talen.

– Dersom denne personen ikke bærer frukt, og det vises ingen tegn til omvendelse, da erklærer vi at han er som en hedning og en toller for oss. Han er overgitt til Satan.

– Hva innebærer det at man overgir personen til Satan?

– Det er en annen måte å omtale kirketukt på. Vi liker ikke å høre det, men det er ut fra omsorg. Dette viser et alvor i troen, og innebærer at vi behandler ham som en ikke-kristen, en toller, en hedning, for å bruke Bibelens ord.

– Men det er vel ingen av oss som kjenner hjertene til folk, og kan dømme dem?

– På en måte kjenner vi hjertene. Vi ser det vi ser. Men til syvende og sist er det Gud som dømmer. Selv om vi anser ham som en toller og en hedning, så er det Gud som avgjør.

Jehovas vitner

Dersom menigheten ender opp med å ekskludere et medlem, blir denne utskrevet fra menigheten, forklarer Hjellvik.

I noen tilfeller vil vedkommende få lov til å komme på gudstjenester, fordi dette kan være til det beste, men i andre tilfeller vil det kunne være nødvendig å skjerme menigheten mot personen, sier han.

– Hva er forskjellen på denne kirketukten og Jehovas Vitners eksklusjonspraksis?

– De drar det for langt. De aktivt unngår denne personen. I vårt tilfelle snakker vi om en åndelig atskillelse. Vi skal kunne omgås disse, sier Hjellvik.

I talen peker han på at dersom en ektefelle blir ekskludert, skal kona fremdeles ære ektemannen og underordne seg ham, men ikke ha åndelig fellesskap lenger.

Hjellviks menighet er frittstående.

Teologisk forklarer Hjellvik at han er baptistisk i dåpssynet, pinsevenn i nådegavesyn, og har et kalvinistisk syn på frelsen.

Startet menighet for «unge, sinte menn»