Denne skolen har aldri tidligere hatt så mange elever

I år har 204 000 unge søkt om videregående opplæring i offentlig skole og lærebedrift. 51,2 prosent av dem har søkt yrkesfag. Studieforberedende er mest populært blant jentene; 57 prosent av jentene har et studieforberedende utdanningsprogram som førsteønske på vg1.

Blant guttene er yrkesfaglig retning mest populært; over 59 prosent av guttene har et yrkesfaglig utdanningsprogram som førsteønske, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Rundt 400 elever

På KVS–Lyngdal i Agder tilbyr de begge deler. Anna Sandanger Iversen har gått to år på naturbruk og begynner på påbygg i høst. Hun er en av rundt 400 elever som begynner på KVS–Lyngdal denne høsten.

340 av dem skal bo på skolens internat. Rektor Ståle Andersen har 150 på venteliste.

Han opplyser at skolen har hatt noen «dumper» tidligere, men at elevtallet har tatt seg opp de siste årene. Han tror at det aktive, kristne miljøet gjør at skolen oppleves attraktiv for mange.

Ifølge rektoren var det i snitt rundt 200 på torsdagsmøtene i fjor. På mandagskvelder er det egne samlinger for jentene, mens guttene har sine samlinger på søndager.

– Alle kan være med alle

Anna Sandanger Iversen kommer fra Fogn, en øy utenfor Stavanger og søkte seg inn på skolen fordi noen søskenbarn snakket varmt om den.

– Jeg ville gå på en kristen videregående skole som har internat, og jeg visste at miljøet var godt, sier hun.

Iversen tror det er flere grunner til at mange vil til Lyngdal: et aktivt miljø som gir mulighet til å være mye ute i naturen, kjekke møter og et godt samhold.

– Alle kan være med alle. Slik opplever jeg det. På Lyngdal kan jeg være meg selv.

Trenger flere elever

På Kvitsund i Vest-Telemark er situasjonen en helt annen. Det siste året har ett av internatene stått tomt, primært som et strømsparingstiltak.

Rektor Edgar Gamst Kristoffersen sier til Dagen at de har jobbet mye for å drifte skolen så sunt som mulig.

– Men det er elevene som gir oss inntekt, og vi trenger flere av dem, sier han.

Så langt har 47 elever takket ja til å begynne på VG1, en liten oppgang fra i fjor. I tillegg er det noen nye elever på andre og tredje trinn.

– 47 fordelt på to klasser er ideelt pedagogisk, men dessverre ikke økonomisk.

– Gjør oss mer sårbare

Rektoren peker på at det kan være flere grunner til at de har færre elever enn vanlig, men at det er vanskelig å si noe sikkert om dette.

– Historisk sett har de fleste internatskolene vært gjennom tider med gode og mindre gode elevtall. Nå er vi inne i en bølgedal. Det kan også handle om størrelsen på årskullene, og at det har blitt flere privatskoler. Det faktum at vi ikke akkurat ligger sentralt til, kan også spille inn for noen. Vi tilbyr dessuten kun studiespesialisering og ikke yrkesfaglige utdanningsprogram. Det siste gjør oss mer sårbare, erkjenner Kristoffersen.

Eier dekker underskudd

Kvitsund er samtidig i den heldige situasjonen at de har en eier som bistår dem økonomisk. I mai skrev nlm.no at betydelige underskudd for flere av Misjonssambandets skoler gjør at organisasjonen må overføre 30 millioner for at skolene skal ha positiv egenkapital ved årets slutt.

I 2019 så Kvitsund seg nødt til å si opp flere ansatte, men bygningsmassen er fortsatt den samme.

– Det trengs mange funksjoner for å drifte elevene. Mye av det må gjøres uavhengig av hvor mange de er, sier rektoren.

Han legger til at de er opptatt av å være en tydelig kristen skole med et godt skoletilbud for alle.

– Til tross for økonomiske utfordringer, erfarer vi et godt elevmiljø og god stemning i personalet, sier han.

Må kjempe for hver elev

Vestborg videregående skole i Møre og Romsdal har også fått økonomisk bistand fra NLM sentralt. Så langt har 65 elever takket ja til plass. Skolen har plass til 100 på internatet, men ifølge rektor Jon Ove Holen er det mange år siden de har hatt så mange elever.

– Hva tror du er årsaken til det lave elevtallet?

– Det har vært en trend i mange år at unge ønsker å utdanne seg byer. Skoler som ligger mer usentralt til, som Vestborg, har måttet kjempe for hver eneste elev. Et annen grunn kan være at mange av de som går hos oss kommer fra mindre plasser der barnetallene har gått kraftig ned.

– Har dere gått til det skrittet å si opp ansatte?

– Nei. Vi har så lav grunnbemanning at det ikke er mulig å ha færre ansatte.

Holen er takknemlig for den gode kontakten de har med NLM sentralt og med misjonsfolket i området.

– De ser veldig verdien av at Vestborg skal fortsette som skole, sier han.

Fra fem til to

Danielsen videregående skole ligger sentralt i Bergen, men også de opplever sviktende elevtall. I mars skrev Dagen at skolen måtte si opp inntil ti av 50 ansatte ved skolen.

Den største endringen er at de i år tar inn kun to klasser på studiespesialisering, mens de tidligere har hatt fem. Per i dag har skolen i overkant av 350 elever på alle trinnene

I tillegg til studiespesialisering og helsefag har skolen en utvekslingsordning med Hillcrest Lutheran Academy i Minnesota. Tidligere har det vært venteliste for å bli med, men lav kronekurs og mindre statlig støtte gjør at bare sju elever kommer til å reise dit i år.

Mentorordning

Fungerende rektor Kari Anne Johansen understreker at de er forsiktige med pengebruken i alle ledd.

– Elevene forventer høy kvalitet av oss siden de må betale skolepenger for å gå her, og vi strekker oss hele tiden etter å bli en bedre skole. I tiden fremover kommer vi til å fokusere på vår kjernevirksomhet som er elevenes læring, og vi vil legge vekt på å bli en skole som gir elevene god oppfølging.

Fra høsten får hver enkelt elev en mentor som kan følge dem gjennom tre år. Elevene møter sin mentor i en mentorgruppe to ganger i uken.

– Elevene skal ha regi i egen læringsprosess, men vil ha en mentor som følger dem tett opp, legger hun til.

– Er dette et unikt tilbud for Danielsen?

– Så langt vi vet har ingen en tilsvarende ordning med ukentlig oppfølging av en mentor. Vi ser at dagens unge trenger tett voksenkontakt og oppfølging, sier hun.

Fyller klassene

På Kristelig Gymnasium i Oslo kan de vise til gode søkertall - ikke minst på ungdomsskolen.

– Oslo-skolen generelt har færre søkere til studiespesialisering, som er den eneste linjen vi har. Vi merker også nedgang, men har likevel nok elever til å fylle opp klassene, sier rektor Ingunn Juul, som opplyser at skolen har 180 elever på hvert trinn.

Konkurrerer om statstilskudd

Helge Vatne, seniorrådgiver i Kristne Friskolers Forbund skriver i en e-post til Dagen at de som søker seg til kristne videregående skoler er opptatt av helheten.

– Det er ingen tvil om at de skolene som ligger sentralt i store byer merker konkurransen. Kristne skoler, som Kristelig Gymnasium i Oslo og Danielsen videregående skole i Bergen konkurrerer med både fylkeskommunale skoler og andre private skoler med rett til statstilskudd.

Vurderer alternativene

Vatne skriver at for noen er det avgjørende av skolen er kristen og kan være den eneste grunnen til at de velger en skole. Men svært mange vurderer alternativene og velger den skolen de opplever som den beste.

– Så vil det variere hvilke skoler som kommer godt ut av det fra år til år. Det kommer an på hva skolen leverer og hvilke trender som rår i ungdomsmiljøet, tror han.

– Finnes det noen suksessoppskrift for å tiltrekke seg flere elever?

– Neppe. Men de skolene som både er gode på markedsføring og som har et godt rykte, vil nok lykkes.

Har snudd

På Nordborg vgs i Troms hadde de lave elevtall i fjor, men det ser ut til å ha snudd.

Til høsten ligger skolen an til å få 75 elever på ungdomsskolen og 100 på videregående.

Skolen tilbyr helse- og oppvekstfag på første trinn og helsefagarbeider og barne- og ungdomsarbeider på andre trinn. På VG3 tilbys påbygg.

Rektor Anette Rege Sørensen påpeker at skolen har et litt smalt tilbud, noe som gjør dem mer sårbare for svingninger og hva som er populært.

– Med dagens politiske situasjon er det også vanskelig å få utvidet fagtilbudet. Om det skal skje, må det passe inn geografisk. Vi har i langt større grad enn andre kristne internatskoler blitt en skole for de som bor her i nord, konstaterer hun.

– Så elever fra Sør-Norge vil helst ikke gå på skole i nord?

– Nei, det er bare «oppoverbakker» hit, sier hun og ler.