– Dere har Finland og Sverige som naboer. Vi har Hamas og Hizbollah

Han ble ikke bedt om å komme til Norge. Han spurte selv om å få oppdraget. Det skjedde etter en biltur med kona som begynte i Berlin, passerte de vakreste fjorder og endte i Kristiansund.

– Vi forelsket oss i land og folk, sier Avi Nir-Feldklein.

– Forholdet var ikke godt

Dagen møter Israels ambassadør på kontoret hans like bak slottet.

Han har vært karrièrediplomat hele livet, og det er Asia som i hovedsak har dratt nytte av hans arbeidskraft; Vietnam, Laos, Nepal, Kina og Thailand. Da han siden tjenestegjorde i «eksotiske» Tyskland, reiste ambassadøren med ektefellen på ferie til Norge.

Ansiktet blir alvorlig.

– Det var da vi oppdaget at forholdet mellom Norge og Israel ikke var godt.

Nå har han bodd her til lands i halvannet år med ambisjoner om å forbedre relasjonen mellom de to gamle vennenasjonene.

Bilder av gislene

På gjerdet utenfor ambassadebygningen henger blomster og bilder av gislene som fremdeles er i Hamas sin varetekt fem måneder etter 7. oktober-terroren.

Idet Dagen ankommer, kjører en politibil av gårde med en mann som oppholdt seg utenfor ambassaden.

Over 31.000 palestinere har blitt drept i israelske angrep på Gazastripen siden 7. oktober, ifølge de Hamas-kontrollerte helsemyndighetene i Gaza. Det blir anslått at over 70 prosent av ofrene skal være barn og kvinner, og krigen har satt sinnene i kok i hele verden.

Siviliserte diskusjoner

Ordvekslingen som ambassadøren har hatt med nordmenn - i alle fall frem til 7. oktober i fjor - har han opplevd som god.

Endatil diskusjonene om boikott av Israel har foregått på en «oppriktig, sivilisert og nærmest hyggelig» måte, forteller han.

– Det har vært en god dialog, slik som jeg setter pris på.

Nir-Feldklein er tilhenger av å bruke tid til å forstå ulike synspunkter og finne ut av hvorfor folk gjør seg opp sine meninger.

– Det må til for å bygge en god relasjon, sier diplomaten.

Mest kritiske regjering

– Hva har vært tøffest?

– Det er det som har skjedd etter 7. oktober, svarer 61-åringen uten å nøle.

Han forstår at både regjering og folk i Norge ønsker å bidra til en fredelig løsning i Midtøsten, men sier den bare kan oppnås ved å spille en konstruktiv rolle. Han mener også at det er helt legitimt av den norske regjeringen «å ta posisjonen som den mest kritiske overfor Israel i hele Europa».

– Men da mister de evnen til å bidra til det som er viktig både for Norge, Israel og palestinerne.

Slik opptrådte ikke den norske regjeringen tidligere, sier ambassadøren.

– Norges rolle var viktig fordi de ikke tok parti.

– Har du tanker om hvorfor Norge er spesielt kritisk til Israel?

– Det har jeg, men den vil jeg dele med den norske regjeringen. Det er enkelte ting jeg mener at må sies mellom oss og ikke i media.

– I kamp for vår eksistens

– Hva bør nordmenn forstå om Israel som de tilsynelatende ikke forstår?

– Deres naboer er først og fremst Sverige og Finland, mens våre er Hisbollah og Hamas, svarer ambassadøren.

– Jeg tror ingenting i deres norske virkelighet kan få dere til å begynne å forstå de daglige utfordringene vi har i kamp for vår eksistens. Den utfordres dag etter dag, også i vestlige land.

Han viser til de mange pågående demonstrasjonene og sier at enkelte som går i tog protesterer «på normalt vis». Andre beskriver han som en mobb som ikke vil at folket hans skal overleve.

– De forstår ikke at det er etnisk rensking de krever når de roper «From the river to the sea, Palestine will be free».

– Mye større enn Israel-Hamas-krigen

Ambassadøren viser til nordmenns fokus på Gaza. Selv synes han også at bildene derfra er grusomme.

– Dette er krig, og det er en krig vi ikke ville ha, og en krig vi ikke startet. Krigen er mot en terrororganisasjon, men også uskyldige liv går tapt. Det er fryktelig, men det er ikke vår intensjon, insisterer han.

Ambassadøren tror mange nordmenn ikke får med seg at krigen i Gaza er del av en mye større krig, som Iran er mesterhjernen bak. Han ramser opp Hamas i Gaza, Hizbollah i Libanon og Houthi-bevegelsen i Jemen samt sjiamilitsene i Syria og Irak.

– Alle angriper Israel. Alle er sponset, utstyrt med våpen og truet av Iran. Dette er mye større enn Israel-Hamas-krigen. Iran sier det høyt: Deres mål er å utrydde Israel. Det samme gjør Hamas. Vi er villige til å finne en fredelig løsning, men vi er ikke villige til å oppgi vår selvstendighet.

Hamas sine gisler i 16 år

– Norge er tilhenger av en tostatsløsning. Hva vil du si at sjansene og hindringene er for det nå?

– Det er for tidlig å si. Israel har ingen som helst ønske om å bli i, eller styre Gaza, svarer Nir-Feldklein.

Han viser til at Israel forlot Gaza i 2005 og at Hamas gjorde et blodig kupp i 2007.

– Terrororganisasjonen har siden kontrollert folket. I 16 år har palestinerne vært Hamas sine gisler. Det er ikke bare israelerne som lider på grunn av Hamas. Det gjør også Gazas befolkning.

16 kilometer til Tel Aviv

Han bidrar med et tankeeksperiment for å illustrere hvor sårbart han mener Israel er:

– La oss si at det er enighet om en tostatsløsning med Israel som den ene staten og Judea og Samaria (Vestbredden og Gaza, journ.anm.) som den andre. Mellom deres grense og Tel Aviv vil det være en strekning på 16 kilometer. Forestill deg deretter at Hamas overtar denne staten. Da vil avstanden mellom Tel Aviv og en terrorregjering være på 16 kilometer.

En annen ting som Avi Nir-Feldklein tror nordmenn ikke forstår, er at løsningen for mange ikke handler om å ha en palestinsk stat nær Israel.

– De vil ha en egen stat istedenfor Israel.

– Vi var nesten der

Ambassadøren sukker. Han peker på Abraham-avtalene mellom Israel og fire sunni-muslimske land; De forenede arabiske emirater, Bahrain, Sudan og Marokko.

– Vi var i en normaliseringsprosess med Saudi-Arabia og kunne hatt en lignende prosess med palestinerne. Vi var nesten der. Det var nok derfor Hamas gikk til angrep 7. oktober. Det var dette de ville unngå.

– En alternativ virkelighet

– Hvor finner du det du vil kalle balansert informasjon om Israel i disse dager?

Ambassadøren bøyer hodet bakover, ser opp i taket og ler høyt.

– Det er et veldig godt spørsmål. Jeg forsøker å følge med i internasjonale medier. De ledende norske mediehusene svikter sine egne lesere. Journalister skal holde seg til fakta, men når de bare gir deler av bildet, blir resultatet en alternativ virkelighet.

– Har vi mistet veien?

– Dette er en mørk tid for Israel og israelere. Hvor finner du glede?

– Mørke dager tvinger oss til å granske vår egen sjel og spørre hvor vi trådte feil. Dette skal vi gjøre når krigen er over. Men en del av dette består også i å spørre oss selv: Har vi mistet veien?

Han spør:

– Har vi mistet vår særegenhet som samfunn? Har vi glemt at vi ikke er et normalt samfunn og at altfor mange mennesker rundt omkring i verden ønsker å se oss gå til grunne? Kan vi tillate oss å opptre så individualistisk som vi gjør eller må vi tilbake til start og støtte hverandre mye mer?

– Tenker du på kibbutz-liv?

– Nei, ikke nødvendigvis det, men på forpliktelse. Det er en verdi for et samfunn at mennesker støtter hverandre.

Gledesindeksen

I 2023 lå Israel på en fjerdeplass i gledesindeksen som er blitt publisert årlig siden 2012. Ambassadøren vet ikke om han stoler på den slags undersøkelser. Til det ser han for mange motsetninger i resultatene.

– Men kanskje er Israel et samfunn med glade mennesker, for selv i mørket trekker vi styrke fra hverandre, sier han, og viser til måten de frivillige organisasjonene i landet har bidratt etter 7. oktober.

Like etter krigen ble mellom 200 og 250.000 israelere internt fordrevet. I slutten av januar var tallet på rundt 125.000, ifølge FN.

– Mange her i Norge aner ikke dette. Det er ikke bare snakk om de som ble flyttet fra hjemstedene sine nær Gaza, men også de som er blitt evakuert fra sør og fra grensen til Libanon, informerer han.

– Hyperaktivt samfunn

– Hva vil du si at de største forskjellene er mellom Norge og Israel nå som du har bodd her i halvannet år?

Ambassadøren ler igjen.

– Israel er et hyperaktivt samfunn.

Han tar en pause.

– I Norge forsøker folk å enes om én mening. I Israel kan ikke en person bli enig med seg selv engang.

Han smiler.

– Kanskje er det derfor vi er i front med tanke på innovasjon.

Han fortsetter:

– Vi elsker å diskutere alt. Det er del av vår kultur, og vi aksepterer ingenting som fakta. Vi tror at vi finner de riktige svarene ved å utfordre virkeligheten. Tilsynelatende motsetninger kan i neste instans romme en mer omfattende og harmonisk sannhet.

– Ta parti for en fredelig løsning

Ambassadøren opplever at norske Israel-venner har økt i antall etter oktober-terroren.

– Vi har mange venner i Norge, sier han.

Han gleder seg over nye medlemmer i MIFF (Med Israel for fred), men har også registrert at ulike kirker i landet gir uttrykk for sin støtte.

– Ikke Den norske kirke, men andre kirker, presiserer han.

– Kristenfolket har tradisjonelt forstått Israels posisjon og vært glade i både land og folk. Dette er fremdeles tilfelle for mange. Hvilken betydning har det for Israel?

– Det er til stor oppmuntring for oss at de står side om side med oss og forstår, samtidig som det er viktig for meg å si at å stå med Israel ikke betyr at en er imot palestinerne. Ikke i det hele tatt. Vi vil bare at folk skal ta parti for en fredelig løsning på konflikten.