Derfor ble Ekman katolikk

Ulf Ekman tar bladet fra munnen og forteller hvorfor han har blitt katolikk. I en artikkel i tidsskriftet «Keryx» forklarer han sitt endrede bibelsyn og hvordan han ser på paven og Maria.

Publisert Sist oppdatert

Ulf Ekman har nå publisert hele artikkelen på sin blogg. Du kan lese den her

------

Den 31. Europakonferansen i rekken er godt i gang i Uppsala. For første gang uten Livets Ords grunnlegger og tidligere ubestridte leder Ulf Ekman.

Men selv om Ekman ikke er nærværende personlig, så er han på en måte likevel midt i blant møtedeltagerne.

Ulf Ekmans konvertering til den katolske kirke er ikke noe tema fra plattformen, men er til gjengjeld et kontinuerlig samtaleemne blant kafebordene på det store konferanseområdet i utkantet av Uppsala. Oppmerksomheten rundt Ekmans overraskende syvmilsteg i kirkelandsskapet blir ikke mindre av at han nå rett før konferansestart publiserte en artikkel med tittelen «Derfor blir jeg katolikk» i Livets Ords eget teologiske tidsskrift «Keryx».

Les også: Nå er Ekman og frue katolikker

Katolsk litteratur

Ekman starter med å understreke at hans egen og kona Birgittas tilnærming til den katolske kirke har pågått i drøyt ti års tid. Mot slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet kom han i kontakt med «katolsk litteratur som møtte både personlige og teologiske behov».

- Vi har mer og mer forstått at fullheten i Kristi kropp finnes nærværende i den katolske kirke og at denne kirken faktisk er den kirke som Jesus innstiftet her på jorden, skriver Ekman.

Han beskriver hvordan det sakte, men sikkert har vokst frem en overbevisning om at det å i «en evangelikal/karismatisk/pentekostal kristenhet… ikke er tilstrekkelig». Men Ekman legger vekt på at hans konvertering likevel ikke medfører en «diskvalifisering av det åndelige miljøet vi hittil har levd og virket i».

Konspirasjonsteorier

Selv om prosessen har pågått over lang tid avviser Ekman bestemt at han har hatt noen hemmelig plan om å snikkatolisere Livets Ord eller å kollektivinnmelde bevegelsen i den katolske kirke. Slike anklager avfeier han som «konspirasjonsteorier».

Han hevder at han i prekener og artikler har delt det han stegvis har kommet frem til og han mener at de som har lest og hørt han de siste årene burde ha «merket at jeg var åpen for dette».

- Men det jeg ikke har vært sikker på, det har jeg heller ikke drøftet offentlig, skriver han.

I takt med at han har nærmet seg den katolske kirke har han måttet foreta «en revidering av mange teologiske oppfatning». Det første han tok et oppgjør med var det han beskriver som «en dyp anti-katolsk holdning» som han mener særpreger svenske protestantiske kristne. I tillegg kommer det han karakteriserer som en særlig form for frikirkelig «erstatningsteologi», som går ut på at man har en tendens til å mene at de nye kirkelige bevegelsene tar de historiske kirkenes plass.

– På toppen av dette kommer en pentekostal arv som i verste fall kan få et gnostisk preg gjennom sin uvilje mot faste former og strukturer.

Les Stefan Gustavssons kommentar til Ekmans konvertering: «For Ekman finnes svaret i den katolske tro. Min egen utvikling har gått i motsatt retning»

Bibelsyn

Ekman forklarer også hvordan han har måttet korrigere sitt opprinnelige bibelsyn. Han kan ikke lenger stå for det han kaller «en radikal reformatorisk sola-Sciptura-forståelse».

– Det er verdt å påpeke at man ikke noe sted i Bibelen kan finne at det er «Bibelen alene» som gjelder. Uttrykket finnes ikke der. Jeg begynte å forstå at uttrykket «Skriftens primat» bedre tar opp i seg den bibeltroskap og bibelforståelse vi alle bør ha. Med andre ord, vi tror på Bibelen fullt ut, men kan faktisk også stole på Kirken som veileder i forståelsen av Skriften og ikke bare på oss selv, skriver Ekman.

Moral

Den katolske kirkes fasthet og frimodighet i etiske spørsmål har også gjort inntrykk på Ekman.

– I en tid da mange protestantiske kirker og trossamfunn - og faktisk også en del vekkelsesbevegelser - taper terreng på det moralske området og blir pragmatiske, så står den katolske kirke fast. Ingen annen kirke uttrykker seg med en slik autoritet, så frimodig og samtidig så sjelesørgerisk når det gjelder moral, både privatmoral og når det gjelder sosial samvittighet.

Underlagt paven

Mot slutten av artikkelen tar han opp to av de mest kontroversielle sidene ved katolisismen sett fra protestantisk side; paveembetet og synet på Maria.

– Er jeg da villig til å stille meg under paven, spør han retorisk og svarer selv:

– Ja, faktisk. Alle kirker trenger et overhode. Det er ikke noe rart med det.

Og så tror jeg at at pavens embete, Peters embete, går tilbake til apostelen Peter og det Jesus sa til ham i Matteus 16:16-18. Peter ble på en unik måte kalt for «klippen» og det var akkurat han som fikk seg tildelt himmelrikets nøkler. Peters embete har historisk gått i arv gjennom paveembetet og denne klippen er nødvendig for at kirken skal ha et sentrum, et grunnlag og et enhetsprinsipp, skriver Livets Ord-grunnleggeren.

Også når det gjelder synet på Maria bekjenner den tidligere frikirkelederen seg nå entusiastisk til klassisk katolsk teologi.

– Ja, tenk hvilken oppdagelse det var å se hvor mye bibelen faktisk taler om henne. Hun er sannelig unik og skal prises av alle slekter. (Luk 1:48). Tenk at hun bar Gud under sitt hjerte og fødte den andre personen i Guddommen, Sønnen. Hun er Faderens datter, Sønnens mor og Åndens brud.

Helt avslutningsvis uttrykker Ekman ønske om at hans tidligere menighet skal få «være en bro for enhet» i forhold til den katolske kirke.

– Om Livets Ord befinner seg ved den ene brofestet, så kommer vi, Birgitta og jeg, til å befinne oss ved det andre, skriver Ulf Ekman.

Ekmans konvertering var også tema for årets aprilspøk i Dagen:

Paven setter foten ned for Ekman

Powered by Labrador CMS