Derfor blir ikke foreldre kontaktet med en gang
– Vi anmelder, men det er politiet som aksjonerer, sier barnevernleder. Hennes erfaring er at de mottar få bekymringsmeldinger som har som mål å sverte noen.
I Senter for helse og velferd i Vennesla ønsker Mary Ann Taraldsen velkommen inn på et lite kontor. Hun er leder for Midt-Agder barneverntjeneste som holder til i fjerde etasje sammen med alle enhetene som er knyttet til barn og familie.
– Foreldre blir ikke nødvendigvis kontaktet med en gang når det er mistanke om vold eller overgrep, sier Taraldsen.
– Det gir mer tid og mulighet til å få et bilde av hva som foregår.
Taushetsplikten
Barnevernlederen presiserer at hun ikke kan kommentere enkeltsaker som følge av taushetsplikten, men svarer generelt på spørsmål om barnevernets arbeid.
Når for eksempel en barnehage ringer inn en bekymringsmelding om et barn, vil innholdet i meldingen avgjøre hvorvidt det blir undersøkelse eller henleggelse, forklarer hun. I det en bekymringsmelding går til undersøkelse, lages det en plan og loven gir tre måneder på å undersøke forholdene.
– I løpet av de månedene har vi kontakt med barnehagen, helsestasjon og andre offentlige instanser. Undersøkelsen skal være så skånsom som mulig. Det er vår oppgave ut fra lovparagrafen vi benytter, sier hun med henvisning til §4-3 i Barnevernloven (se fakta).
Plikter å avverge
I tilfellet med familien som går til rettssak ble alle tre barna sendt til statens barnehus i Kristiansand etter bekymringsmelding fra barnehagen.
Taraldsen sier det ikke er automatikk i at de følger opp alle barn i en familie dersom det er bekymringsmelding knyttet til ett av dem.
– Det handler om alvorlighetsgraden i en melding. Hvis det er mistanke om vold og overgrep, kan flere barn være utsatt for det samme dersom meldingen stemmer.
Hun presiserer at det ikke er barnevernet som tar barn ut av skole og barnehage for undersøkelse.
– Dersom det kommer en bekymringsmelding knyttet til vold, så har barnevernet avvergelsesplikt. Vi åpner undersøkelse og tar kontakt med andre instanser. Hvis det har vært bekymring over lenger tid, vurderer vi å anmelde forholdene til politiet som forvalter straffeloven.
Taraldsen poengterer at barnevernet kun forvalter Lov om barneverntjenester.
– Vi forvalter ikke straffeloven. Det er viktig å skille på dette. Når en sak blir anmeldt, vil politijuristen avgjøre om det skal åpnes etterforskning. Hvis et barn er vitne eller fornærmet i en sak, så er det politiet som skal vurdere om barnet skal ha tilrettelagt forhør på barnehuset. Det har vi ingenting med.
– Er til stede
Barnevernlederen forklarer at det kan være skremmende for et barn å bli hentet i barnehagen av politi. Derfor ber politiet om bistand, som regel fra skole eller barnehage, for å få barna på barnehuset. Der vil representanter fra barnevernet kunne følge avhøret.
– Vi er til stede, men ikke nødvendigvis sammen med barna. Dersom det kommer frem alvorlige ting, for eksempel om massiv vold hjemme, må vi sikre barnet og ikke la det komme hjem til en overgriper. Vi er med for å kunne ta de vurderingene.
Barnevernlederen understreker at også privatpersoner, skole og barnehage kan anmelde.
– Er planlagte, hemmeligholdte aksjoner - der barn og foreldre brått skal avhøres - sjeldne?
– Vi kan ikke instruere politiet om hvordan de skal jobbe og styrer ikke om de velger å informere foreldrene. Dette er politiets aksjon. Når de ber om bistand, så tilbyr vi hjelp og er med og legger til rette. Hvis foreldrene skal inn til avhør, så blir de gjerne ikke informert i forkant, for det kan ødelegge politiets etterforskning.
– Sjelden sjikane
Tre kommuner er under Midt-Agder barneverntjeneste: Iveland har i dag ingen omsorgsovertakelse av barn. I Vennesla er 1,2 prosent av barna under kommunens omsorg, mens det tilsvarende tallet for Evje og Hornnes er 1,3 prosent ifølge en landsoversikt som NRK har utarbeidet i vår. Landsgjennomsnittet er på 0,8 prosent.
– Hvordan kvalitetssikrer dere bekymringsmeldinger?
Taraldsen påpeker at en sak kan bli henlagt av politiet fordi bevisbyrden ikke er stor nok.
– Det betyr ikke at det ikke har foregått noe, men handler om hvordan det norske rettssystemet er lagt opp.
– Kan ikke nekte undersøkelse
– I teorien kan dere etter en bekymringsmelding gå inn i et hvilket som helst hjem i kommunen uten juridisk behandling i forkant. Hva må til for at det skal skje?
– Barnevernloven § 4-3 gir grunnlag for samtale med barn og hjemmebesøk. Foreldre kan ikke undra seg en undersøkelse, men de kan takke nei til hjelpetiltak.
– Det kan virke som et kraftig virkemiddel at barn blir tatt ut av barnehage og skole til politiavhør i barnas hus?
– Barna er sammen med kontaktlærer eller trygghetsperson i barnehage. Jeg har vært med på flere tilrettelagte avhør. Statens barnehus er til på barnas premisser. De fleste barn opplever det som ok. De har hatt en fin dag selv om det er krevende å bli stilt spørsmål. Mitt inntrykk er at de blir godt ivaretatt, så jeg tenker at det ikke er skremmende for barnet.
– Vi kjenner til barn som har reagert kraftig og nektet å bli med?
– Hvorfor barn reagerer, er ukjent. Det er ikke vanlig når de går med trygghetspersoner. Jeg har ikke vært ute for det tidligere.
Får kritikken
Barnevernlederen opplever det krevende at det er politiet som aksjonerer mens barnevernet får kritikken.
– Det er en belastning for barneverntjenesten. Det er derfor viktig å få ryddet opp i at dette er del av politiets arbeid, ikke vårt.
– Selv om saken begynner hos dere?
– Barnevernsaken ligger hos oss, og vi anmelder. Men vi styrer ikke etterforskningen.
Taraldsen forteller at barnevernet hele tiden er i en prosess for å vurdere om ting kunne blitt gjort annerledes.
– Vi har en grunnholdning at foreldre og barn hører sammen, og det er det vi jobber ut i fra. Dessverre er det i noen tilfeller barn som blir utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Flere snakker om behovet for et familievern, men barna trenger et barnevern. Vi ønsker å heie på familien og verne om den, men vi kan ikke la det gå på bekostning av barna.
Har jevnlig tilsyn
Barnevernlederen kjenner godt til at det er folk som vil jobbe for å endre barneverntjenesten, men innvender at det ikke er noe hun kan gjøre noe med.
– Vi må forholde oss til Lov om barneverntjeneste slik den er i dag. Fylkesmannen skal sørge for at vi gjør det loven sier, og vi har med jevne mellomrom tilsyn. De vil da se på bekymringsmeldingene og vi vil måtte svare for dem vi eventuelt har henlagt. Jeg forstår at kontakten med barnevernet er det mest inngripende som en familie kan oppleve. Vi går inn med ydmykhet og respekt, selv om foreldrene kanskje ikke opplever det. Det er spennet vi står i. Det er tungt å bli fremstilt som den store, stygge ulven, men det takler vi. Men hvem skal tale barnas sak? Barna trenger noen som kan ivareta dem.
Taraldsen påpeker at det er et nederlag for barnevernet å plassere et barn utenfor hjemmet.
– Det er traumatisk for et barn, men i noen tilfeller må det til. Jeg har aldri møtt en mamma eller pappa som ikke er glad i barna sine. Det er det komplekse med å jobbe her.