Derfor er «Abu Ali» (24) villig til å dø for Hamas
– Hvis vi legger ned våpnene vil flere sivile liv gå tapt, sier «Abu Ali» (24) til Dagen. Bli med på innsiden av Hamas’ væpnede fløy.
Gaza by er mørklagt. De blå-hvite strålene fra en batteridrevet lampe makter kun å kaste lys over en liten brøkdel av den trange bakgården. På en hvit plaststol ved et hagebord i samme materiale sitter «Abu Ali» (24). Han drikker saft fra et pappkrus.
– Jeg ville kjenne på nasjonalismen, sier han til Dagen.
Annonse
Den 24 år gamle palestineren er medlem av al-Qassam-brigadene, som fra 90-tallet og fram til i dag har stått bak en rekke væpnede angrep mot Israel og som av flere land og institusjoner i verden, deriblant EU, USA og Storbritannia, er ansett som en terrororganisasjon.
Hamas’ væpnede fløy gir sjelden eller aldri uttalelser til pressen. De gangene det skjer er det offisielle talspersoner som tar seg av intervjuene. I frykt for represalier ønsker «Abu Ali» derfor å være anonym, et ønske Dagen har valgt å etterkomme.
Måtte oppfylle kriterier
Han snakker fort. Ifølge «Abu Ali» var det han som oppsøkte Hamas, og ikke de som forsøkte å verve ham, da han som 18-åring ønsket å finne en måte å bidra i samfunnet på.
– Det var også religiøse årsaker til at jeg ønsket å bli medlem. Jeg følte at det var min plikt som borger, sier han.
Hvem som helst får imidlertid ikke bli medlem av al-Qassam-brigadene, selv om de måtte ha et aldri så sterkt ønske om det, forklarer soldaten.
– Man må oppfylle noen kriterier først, sier han.
– Hvilke kriterier?
Annonse
– For det første må man være religiøst dedikert, for det andre må man være villig til å ofre seg for saken og for det tredje så må man vise lojalitet og tilhørighet.
– Og hvordan beviser man sin lojalitet til Hamas?
– Det er ikke en bestemt ting man kan gjøre. Før man får bli et fullverdig medlem må man gjennom to år med forberedelser. I løpet av denne tiden blir man bedt om å utføre noen mindre oppgaver. Samtidig blir man studert nøye. Deretter blir det bestemt hvorvidt man får fortsette eller ikke, sier «Abu Ali».
Regnskapsfører
Plutselig registrerer de veltrente sansene hans et skifte i omgivelsene. Han titter opp. Strømmen er tilbake. Et par nakne betongvegger kommer til syne. Det gjør også et magert og ungt ansikt med beskjeden skjeggvekst.
For «Abu Alis» del var den såkalte prøveperioden vellykket, og han ble tatt opp som et fullverdig medlem av Hamas. Det å være soldat har imidlertid ikke satt en stopper for andre planer han har for livet sitt.
– Å være medlem av al-Qassam-brigadene påvirker ikke muligheten min til å ta utdannelse. Jeg har en bachelor i regnskapsføring og planlegger på sikt å ta en mastergrad. Jeg drømmer også å eie min egen bedrift.
– Hva kommer først? Studiene eller Hamas?
Annonse
– Hamas støtter meg i å gå på skolen og ta eksamen. De ønsker at vi skal ha god utdannelse. Men den økonomiske situasjonen min er ikke så mye bedre enn andre studenters. Jeg får betalt 1.000 shekel (2310 norske kroner etter dagens kurs) omtrent hver 40-ende eller 50-ende dag. Dette holder så vidt til lommepenger, sier «Abu Ali».
Deltok i demonstrasjoner
I forbindelse med en Hamas-aksjon har tusenvis av palestinere samlet seg langs grensen mellom Gazastripen og Israel for å demonstrere de siste månedene. Demonstranter har kastet steiner og eksplosiver og forsøkt å bryte seg gjennom grensegjerdet. Det er også blitt satt fyr på drager og ballonger med det formål å starte branner på israelsk side, noe demonstrantene ved flere anledninger har lykkes i å få til. Israel har på sin side svart med å skyte med skarpt, noe som har ført til at 160 palestinere har mistet livet siden mars i år.
«Abu Ali» forteller at også han har deltatt i demonstrasjonene. Han nekter imidlertid for å ha bidratt til å gjøre dem voldelige.
– Jeg demonstrerte fredelig uten å utøve noen som helst form for vold, akkurat som alle de andre som var der. Det er viktig for meg å understreke at jeg kun praktiserte mine rettigheter som borger i Gaza, på en patriotisk og nasjonalistisk måte.
– Så du kastet ikke steiner eller satte fyr på branndrager?
– Ville det i så fall ha vært vold? spør «Abu Ali».
Han trekker på skuldrene.
Annonse
– Jeg gjorde ikke det, men hadde jeg blitt bedt om det så ville jeg ha fulgt ordre. Dette er simple verktøy sammenlignet med de Israel bruker. Det er ingen døde eller sårede på israelsk side, bare noen nedbrente landområder. I Gaza er det mange drepte og sårede. Det er usammenlignbart, sier han.
– Men dette er jo alt sammen virkemidler som potensielt kan koste sivile israelere livet?
– Målet med demonstrasjonene er å spre budskapet om vår rett til å returnere. Jeg ville aldri ha akseptert å såre sivile, men jeg vil gjerne påføre skade på okkupasjonsmakten som dreper uskyldige i Gaza, og ønsker all oppmerksomhet rettet mot dette.
– Utsatte angrep
Selv om «Abu Ali» er tydelig på at hans deltakelse i demonstrasjonene var av den fredelige sorten, kan han fortelle at han har deltatt i kamphandlinger for Hamas på Gazastripen i andre sammenhenger.
– Jeg var med på å forhindre et israelsk angrep, sier han.
Han retter på seg selv.
– Eller, det var et angrep vi forsøkte å hindre. Men fordi de er såpass mye bedre militært utstyrt enn oss klarte vi kun å utsette det.
Annonse
Han ønsker ikke å gå nærmere inn på hendelsesforløpet, men er tydelig på at det er begrenset hva Hamas har å stille opp med mot Israel.
– Med våre ressurser og fasiliteter er vi ikke i stand til å forhindre et flyangrep. Vi har veldig gamle våpen som ble brukt for femti år siden. Angrepet jeg var med på å utsette var en israelsk bakkeinvasjon.
– Et mål med alt
– Har du blitt bedt om å gjøre noe du egentlig ikke ville gjøre?
«Abu Ali» tenker seg om.
– Jeg kunne ha svart nei og latt det være med det, men jeg ønsker gjerne også å få forklare hvorfor, sier han og fortsetter:
– Det er et mål bak alt man blir bedt om å gjøre i denne organisasjonen. Og så lenge man er overbevist om «saken», så utfører man oppgavene automatisk, uansett hva det måtte være snakk om.
– Så du har ikke gjort noe du har angret på i etterkant?
Annonse
– Nei.
Ikke noe betenkningstid denne gangen.
– Har du tatt liv?
– Nei.
Heller ikke nå bruker han mange sekundene på å fundere. I stedet former ansiktet hans seg til et lurt smil.
– Men du er forberedt på å ta liv dersom du blir bedt om det?
Villig til å dø
Han har snart snakket i en halvtime. Strømmen har nok en gang takket for seg. Det blir først bekmørkt. Deretter skrur en av «Abu Alis» kamerater på den batteridrevne lampen.
Annonse
– Vi lever under vanskelige omstendigheter her i Gaza. Den politiske situasjonen bestemmer over oss, og ikke omvendt. Derfor kan vi ikke definere eller ha noen form for visjoner for fremtiden vår, utbryter «Abu Ali».
Likevel har han det. Fremtidsplaner. Men både mastergraden og bedriften han ønsker å eie tilhører et liv han når som helst er klar til å ofre, dersom Hamas ber han om det.
– Jeg gjør ikke dette for Hamas, men for landet og folket mitt. Hamas er bare et verktøy. Dersom jeg ikke beskytter folket mitt ved å forsøke å forhindre israelske angrep, vil flere sivile miste livet.
– Du mener at flere sivile vil dø dersom dere legger ned våpnene?
– Ja, selvfølgelig. Det tror jeg. Bare se på Vestbredden. Israel bygger bosetninger, stjeler land og praktiserer okkupasjon uten at noen dømmer dem. Her på Gazastripen har vi veldig enkle våpen. Likevel har vi tusenvis av dødsfall. Se for deg at vi ikke hadde noen våpen. Da ville mange flere ha dødd.
