Derfor går statens kamp mot jødehat tregt
Alle tiltakene i handlingsplanen mot antisemittisme er iverksatt, men fortsatt vegrer jøder for å vise sin identitet i Norge.
I 2016 lanserte regjeringen en egen plan med konkrete tiltak for å bekjempe antisemittisme.
Nesten tre år senere mener den jødiske forfatteren og filmskaperen Monica Csango at det fortsatt mangler systematisk arbeid i kampen mot jødehatet, som er merkbare i offentligheten.
Annonse
– Jeg syns det er spesielt at direktør ved HL-senteret, Guri Hjeltnes, gjør mer for å bekjempe antisemittisme enn hele den norske regjeringen, sier Csango.
– Jeg mener vi er synlige, blant annet så deltar jeg og andre fra regjeringen på krystallnattmarkeringer og Holocaust-dagen, sier hun.
Elleve tiltak i planen
– Hva har regjeringen oppnådd så langt?
– Vi har elleve konkrete tiltak i handlingsplanen som er iverksatt. De er enten påbegynt eller fullført.
Hun ramser opp tilskudd til jødiske veivisere på videregående skole, et register for antisemittisk hatkriminalitet og holdningsundersøkelse om antisemittiske holdninger.
– Det er regjeringens mål at tiltakene samlet sett skal redusere antisemittismen i Norge.
Forebyggende arbeid
Annonse
Anne Karin Olli er enig med Csango i at HL-senteret gjør en god jobb, men påpeker også at mange av tiltakene regjeringen gjør er viktige selv om de ikke gir umiddelbar, synlig effekt.
– Alt forebyggende arbeid vet man at ikke gir synlige resultater med det samme. Men vi ser en positiv utvikling i holdningsundersøkelsen fra 2017. Den viser at antisemittiske holdninger fortsatt er til stede, men mindre markant enn i 2011, sier hun.
Nesten holdningsundersøkelse kommer i 2022, men selve handlingsplanen går ut allerede neste år.
Regjeringen har enda ikke bestemt seg for om det kommer en ny handlingsplan mot antisemittisme eller om dette blir lagt inn i den mer overordnede handlingsplanen mot rasisme og diskriminering av etniske og religiøse minoriteter, som kommer mot slutten av 2019.
Følger med på internett
Et av tiltakene i handlingsplanen går ut på å følge med på antisemittisme på internett og i sosiale medier.
– Vi har fulgt opp med pilotprosjektet «Antisemittisme på nett og i sosiale medier i Norge», som Institutt for samfunnsforskning har gjennomført for oss, sier Olli.
– Dette er første gang vi har en slik helhetlig gjennomgang.
Annonse
Olli mener dette prosjektet gir verdifull kunnskap om hvilke holdninger som kommer til uttrykk på nettet, og også kunnskap om hvordan man i fremtiden skal følge med på antisemittisme på internett.
KrF-seier
Da regjeringen vedtok handlingsplanen mot antisemittisme i 2016 ble det sett på som en stor KrF-seier. Partiet hadde tidligere foreslått en slik handlingsplan to ganger i Stortinget. En i 2010 og en i 2013. Begge gangene ble de nedstemt.
En av dem som fremmet forslaget i 2013 var stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF). Han synes regjeringen har vært på offensiven når det gjelder å følge opp handlingsplanen.
– Vi har absolutt sett at nye tiltak har blitt satt i gang. Jeg har god kontakt med Det Mosaiske Trossamfund, og jeg opplever at planen har blitt tatt godt imot.
Samtid påpeker Grøvan at flere undersøkelser viser at antisemittismen vokser i Vest-Europa. Derfor mener han det er viktig å forlenge hanldingsplanen mot antisemittisme når den går ut i 2020.
– Det har vært en kraftig økning i antisemittiske holdninger og hatkriminalitet og det er viktig å ha fortsatt ha en handlingsplan mot dette.
– Hvilke tiltak savner du i handlingsplanen?
Annonse
– Jeg tror skolen er en viktig arena. Jeg håper den nye læreplanen kan være tydelig på at emner som Holocaust og at holdningsskapende tiltak kan bli presentert på en måte som gjør at lærerne kan gripe tak i dette.
– Lærerutdanningen og forskning er også viktige områder. I skolen ser jeg for meg et større potensial til å spre kunnskap om antisemittisme.
