Derfor gikk KrF kraftig tilbake

KrF tapte flest velgere til Senterpartiet og Frp ved stortingsvalget for to år siden. Det kommer frem i den den store valgundersøkelsen «Velgere og valgkamp» som mandag kveld ble lagt frem under Arendalsuka.

Her er stortingsvalget i 2017 blitt analysert i detalj og med omfattende intervjuer med velgere.

Valgundersøkelsen er gjennomført av Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning og Bernt Aardal ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Undersøkelsen kaster nytt lys over hva som skjedde rundt KrF, som klarte seg over sperregrensa med et nødskrik. De gikk ned fra 5,6 fra valget i 2013 til 4,2 prosent ved valget i 2017.

Overrasket over Frp

KrF mistet flest velgere til Senterpartiet, som på sin side nesten doblet oppslutningen og landet på 10,3 prosent. Nest flest velgere mistet KrF til Fremskrittspartiet.

– Det er ikke så overraskende at vi mister velgere til Senterpartiet, sier KrFs nestleder Ingelin Noresjø når hun får høre noen av funnene fra undersøkelsen.

– Vi står hverandre nær og er sentrumsparti, og nå har Senterpartiet medvind, sier KrFs nestleder Ingelin Noresjø, som ble valgt på landsmøtet i vår.

Hun er mer overrasket over velgerflukten til Frp.

– Jeg trodde den hadde stoppet. Jeg trodde det potensialet var uttømt.

– Forstår du hvorfor velgerne vil gå til Frp?

– De kan være opptatt av Israel, der Frp på en forunderlig måte har klart å fremstå mer tydelig enn KrF. Og det kan gjelde velgere som er opptatt av innvandring. Jeg tror ikke det er mange igjen til å gå over til Frp i dette valget, sier Noresjø.

– Vi har nå vist at vi har klart å dra hele regjeringens politikk inn mot sentrum. Det vises i landbruks-, distrikts-, skolepolitikken og på likeverdsreformen som nå er lagt frem.

KrF mistet også velgere til Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre.

De eneste velgerne KrF fikk fra andre parti, kom fra gruppen «Andre parti», som består av småparti. I tillegg var det en del som ikke stemte i 2013, som stemte KrF i 2017.

Mistet sakseierskapet

Når valgforsker Johannes Bergh overfor Dagen skal peke på hvorfor KrF gjorde et så dårlig valg for to år siden, peker han først og fremst på to forhold: Deres forhold til regjeringen og

at de mistet sakseierskapet til barne- og familiepolitikken.

– KrFs velgerne var delt. De har en venstre- og en høyrefløy og mistet velgere til begge fløyer, sier Bergh.

Slik sett skiller KrF seg fra de andre partiene i velgerundersøkelsen. De andre partiene mistet og fikk velgere innen egen blokk. KrF var et unntak hvor flest velgere gikk over til den røde siden.

– Det er litt overraskende, men det er et uttrykk for at partiet var splittet og ingen var fornøyde, sier Bergh.

For et parti er det viktig å ha sakseierskap til et felt, altså være det partiet som velgerne mener har den beste politikken på området. KrF har tradisjonelt sett hatt sakseierskapet til barne- og familiepolitikken. Det mistet de i 2017, ifølge undersøkelsen.

– De mistet troverdigheten på den saken, sier Bergh og slår opp i den rykende ferske boken for å se hvor velgerne gikk. Og svaret er: – Høyre gikk frem også i den saken. KrF har mistet tillit også i den saken.

Bergh understreker at de bare har spurt om sakseierskap på ti felt. Partiet har høy sakseierskap på det han kaller moralsk-religiøse saker som abort, aktiv dødshjelp, surrogati, men disse spørres ikke om i undersøkelsen.

Eldre velgere

– Hva må KrF gjøre for å gjenreise seg?

– De mister velgere og får eldre velgere over tid. Alle trenger å rekruttere velgere, og KrF i større grad enn andre. KrF kan hente velgerne fra både borgerlig og rødgrønn side, men den yngste delen av KrFs velgere heller mot venstresiden. De som ikke er kjernevelgerne til KrF, men stemmer KrF, ligger lenger til venstre i partilandskapet, sier Bergh.

Intervjuene med velgerne er gjort høsten 2017, før KrFs retningsvalg i fjor høst.

– Er de venstreorienterte velgerne nå borte?

– Det er vel sannsynlig, sier Bergh.

Berget av Høyre-velgere

Venstre ble berget over sperregrensen av Høyre-velgere. 36 prosent av alle som stemte Venstre i 2017, kom fra Høyre.

– Vi demper Frps innflytelse

Forskerne har spurt velgerne om hvilke parti de ønsker å ha i regjering. Flest pekte på Høyre og Arbeiderpartiet. De spurte også hvilke parti velgerne ikke ønsker i regjering. Da pekte velgerne på Frp, MDG og Rødt.

Over halvparten av KrFs velgere, 52 prosent, pekte på Frp som et parti de ikke ønsket at skulle komme i regjering. Venstres velgere var enda mer kritiske: 59 prosent av dem ville ikke ha Frp i regjering.

– Mange av våre velgere er skeptiske til Frp, sier nestleder Ingelin Noresjø.

– Det viser jo hvor vanskelig prosessen var. Vi mener at vi gjør Frps politikk mindre betydningsfull i regjering. Vi demper Frps innflytelse ved at KrFs politikk tar plass.

– Er du bekymret for tallene?

– De er som forventet. Vår utfordring er å hente tilbake velgere som var usikre på hvem de skulle stemme på. Nå vet de hvor de har KrF, sier Noresjø.

Disse sakene eier partiene

Velgerne i 2017 mente at regjeringen Solberg hadde noen positive saker: samferdsel, økonomi og innvandring. Men det er enda flere som mener at innvandring er en dårlig sak. Distriktspolitikk ble oppfattet som en dårlig sak for regjeringen.

Endrer mening i valgkampen

Valgkampen foran høstens kommune- og fylkesvalg er i full gang. Og nettopp valgkampen er svært viktig og påvirker velgerne, viser undersøkelsen. Ikke bare skifter velgerne parti i løpet av valgkampen, de skifter også mening om hvilke saker som er viktige for stemmegivningen deres.

For første gang har forskerne fulgt 2000 velgere gjennom valgkampen.

– Tre av ti velgere skifter partipreferanse i løpet av valgkampen. Åtte av ti endrer syn på hvilke saker som er viktig, sa Johannes Bergh under presentasjonen.

– Er norske velgere blitt totalt uforutsigbare? spurte debattleder Harald Stanghelle under debatten i etterkant av presentasjonen av undersøkelsen.

– Nei, svarer Bergh.

– Skiftningene utligner hverandre. På overordnet nivå er de stabile, men på individnivå er det store endringer.

Høyre vant sakseierskap

Arbeiderpartiet har mistet sakseierskapet til sysselsetting, ifølge undersøkelsen. Det ble overtatt av Høyre.

– Det er et oppsiktsvekkende og paradoksalt at de to partiene som sitter i regjering i fire år, overtar sakseierskap i disse sakene, sa daglig leder Kristin Clemet i tankesmien Civita under debatten i etterkant av presentasjonen av undersøkelsen.

– Denne boka er brutal dom over Aps valgkamp i 2017, sa Bård Vegard Solhjell, tidligere leder av SV og statsråd i Ap-ledede regjeringer og nå generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

– Det trer frem bilde av en imponerende valgkamp av Høyre. Velgerne blir mer venstreorienterte, men Høyre er flinke til å få valgkampen til å dreie seg om temaer som er viktige for dem, sa Solhjell.