– Derfor tar de høye honorar

Nordmenn flest skjønner ikke de skyhøye honorarene til forkynnere som Arnott og Johnson. Er amerikansk kultur så forskjellig fra norsk?

Publisert Sist oppdatert

Sammen med Bill Johnson krever de amerikanske forkynnerne John og Carol Arnott 105.000 kroner i personlige honorar hver for å tale en eller to ganger under Revival Alliance i Vestfold i september. Arnott er selv økonomisk ansvarlig for konferansen, som alliansen også arrangerer parallelt i England.

– Honorarsatsene til Arnott og Johnson er urimelig høye, sier Terje Hegertun, pinsevenn og professor ved Menighetsfakultetet.

– Men hvorfor er honorarene så høye? Er dette et amerikansk fenomen nordmenn har vanskelig for å skjønne?

– Denne måten å drive såkalte ministries på er ukjent for nordmenn flest. Noe av forklaringen er at forkynneren finansierer driften gjennom honorarer, sier Arnfinn Clementsen.

Clementsen har vært engasjert i karismatisk kristenliv i Norge i over 40 år og skrevet en rekke bøker om kristen tro. Han etablerte også Karismakirken i Stavanger hvor han var pastor i 30 år.

– I Amerika er det nok stort sett en annen holdning når det gjelder å betale forkynnere, altså den forretningsmessige siden ved tjenesten. De har større fokus på å vise ære og heder for den tjeneste de gjør, og at honorarene skal avspeile viktigheten i dette. Men uansett mener jeg at beløpene som nevnes om Arnott og Johnsen virker alt for høye, sier Clementsen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Privat bankkonto

– En ministry er en ideell stiftelse som etableres av en som har en tjeneste, for eksempel en forkynner. Årsaken er at man ønsker å ha en forretingsmessig ordnet form på virksomheten. Det er ofte slik at en ministry ledes av et styre, «board of trustees», som består av personer som har tillt til forkynneren. Disse fungerer også som rådgivere.

Jacobsen var en del av Pinsebevegelsen og senere trosbevegelsen i Norge helt fram til 2000-tallet, da han vendte tilbake til Metodistkirken hvor han hadde sin presteutdannelse fra.

– Når vi hører begrepet honorar tenker vi automatisk på den private­ bankontoen til personen. Men i en slik ministry har man gjerne ansatte, og man skal betale husleie. Honarene skal dekke driften av forkynnerens ministry, forklarer Jacobsen.

Svein-Magne Pedersen

– Har vi slike ministries i Norge?

– Det nærmeste eksempelet vi finner i Norge er helbredelsesevangelisten Svein-Magne Pedersen. Men han har aldri tatt betalt i den størrelsesorden vi ser hos Arnott og Johnson, sier Jacobsen.

På 80- og 90-tallet hadde Jacobsen ulike lederstillinger i Bergen Kristne Senter, Levende Ord og Oslo Kristne Senter. Han opplevde aldri at det ble utbetalt så mye som 50.000 for en tale.

– Jeg kan ikke huske at noen fikk mer enn 5.000 for en tale. Da vi hadde besøk av amerikanske trospredikanter på 80-tallet betalte de alt selv. Noen av dem bodde hos meg privat, og de krevde ikke hotell i det hele tatt. I den grad vi ga dem et honorar, ga vi dem et norsk honorar som på denne tiden var omkring 1000 kroner for et møte, forteller Jacobsen.

Da Oslo Kristne Senter booket Oslo Spektrum på 80-tallet måtte de ut med 150.000 kroner i leie.

– Det var astronomiske tall for oss, sier Jacobsen.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Burde ha skilt ut

– Noen mener at de høye honorarene til enkelte amerikanske forkynnere i dag bare er et uttrykk for kulturforskjeller. Er du enig i det?

– Nei. Jeg kjenner mange amerikanske kristne som reagerer like sterkt som oss på superpredikanter som tar superhonorar. Noen sier at dette er et amerikansk fenomen, men det er snarere en fenomen i visse kulturer i Amerika, sier han.

Jacobsen mener forkynnerne burde ha skilt mellom honorar og penger som går til driften av sin ministry.

– De burde ha tatt et moderat honorar og vært åpen med hva som går til dem og hva som dekker kostander ved driften.

For lite betalt

Både Clementesen og Jacobsen mener vi har et omvendt problem i Norge. Forkynnere har fått for lite betalt.

– I Norge har det vært motsatt i alle år. Innen Den norske kirke har prester hatt fast lønn, men innen Pinsebevegelsen og andre frikirker har honorarene vært forholdsvis beskjedne. Derfor har det vært nesten umulig å «overleve» som reisende forkynner uten fast lønn fra en organisasjon eller menighet. Kanskje honoraret for et møte er 1000 eller maks 2000 kroner. Det blir lite når taleren skal ha tid til forberedelse, og kanskje bruke en ekstra dag eller to på reise i tillegg til selve talen, sier Clementsen.

Jacobsen er enig.

– Hvis du er heltidsforkynner i Norge er det umulig å leve av honrarene du får. Tidligere ble det sagt at hvis Gud holdt forkynneren ydmyk, skulle vi holde ham fattig.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.

Powered by Labrador CMS