Derfor trekkes unge mot Hillsong

Sykepleierstudenten Patrick Åteigen (24) fra Vennesla var ikke oppvokst i kristne miljø.

– Jeg gikk på kristen videregående skole, for de hadde musikklinje. Der fikk jeg venner som spilte i menighet, og jeg ble med dem, men det ble aldri en personlig greie for meg, sier Åteigen.

Han opplevde det helt annerledes da han kom til Hillsong.

Siden starten i 1983 har Hillsong for mange blitt en kjent lovsang-merkevare som pumper ut nye sanger fra Sydney til New York, Tokyo, London og Oslo.

Hillsong har også fått unge mennesker med forskjellig kirkebakgrunn og fullstendig uten kirkebakgrunn til å stå i kø for å komme på gudstjenester. 150.000 gikk før pandemien ukentlig på møter i byer i 28 land verden over, ifølge tall fra Hillsong.

Tiltrekker unge

I Norge har Hillsong det siste halvannet året blitt forbundet med varslinger om lederstil, pastorer og frivillige som slutter og en taushetskultur om hva som skjer. En hurtig-kartlegging i regi av det nye styret i Hillsong Norway skal avklare hva som skjer videre. Kartleggingen er i avsluttende fase, opplyser styreleder David Reme mandag formiddag. Konklusjonene er ventet i løpet av uken.

Bak kultur- og ledelsesproblemene skjuler det seg et nettverk av menigheter som trekker til seg unge, urbane menn og kvinner. Mange av dem har lite forhold til kristent miljø før.

«...i trange, opprevne jeans»

Men hva er det med Hillsong? Det spørsmålet stilte også Dagens Næringsliv seg da de ble med til Hillsong-konferanse i London i 2016. De beskriver det slik når de nærmer seg O2 Arena:

«Utenfor sitter klynger av etnisk mangfoldig ungdom, prototyper på europeiske millenniummere, i trange, opprevne jeans, miniskjørt og sneakers. De er samlet på den årlige Hillsong-konferansen, en av verdens største kristne samlinger, som også arrangeres i Sydney og New York i løpet av sommeren».

De intervjuer en norsk skuespiller på 29 år som forteller at i Hillsong London blir hun pushet til å gå for det hun drømmer om og støttet i det.

Attraktiv i sekulær verden

Rektor Karl Inge Tangen ved Høyskolen for ledelse og teologi tok doktorgraden sin på hvorfor Hillsong er attraktiv i en sekulær verden. Det gjorde han i 2012, flere år før Intro-nettverket ble fullverdige medlemmer av Hillsong i Norge.

– Det er klart det er lokkende for unge mennesker å ta med seg vennene sine til en kirke hvor musikken gjenspeiler tverrsnittet av det som ligger på hitlistene, fortalte Tangen til Dagens Næringsliv.

Fasjonable på fest

Også internasjonalt setter skaper Hillsongs tiltrekningskraft nysgjerrighet. New York Times var i desember 2017 på kveldsgudstjeneste på Manhattan sammen med 2300 andre.

De forklarer sine lesere: Hillsong «har mellom 9000 og 10.000 medlemmer i New York - de fleste er unge, fra ulike etniske bakgrunner og skrikende fasjonable».

Etterpå møter journalisten undervisningspastor Nathan Finochio og spør hvorfor generasjonen som blir kalt millennials, som motsetter seg institusjoner, både religiøse og andre, er så tiltrukket av Hillsong. Pastoren fremhever gleden i forestillingen kan forklare noe av Hillsongs appell.

Forsket på Hillsong

Men er det musikken og festen på gudstjenestene som gjør at unge står i kø for å komme på gudstjeneste?

Silje Kleiveland-Hanssen har skrevet masteroppgave om Hillsong Norway.

Våren 2017 gjennomførte hun lange dybdeintervju med ni menn og kvinner i alderen 20 til 40 år. Noen var kirkegjengere, andre hadde lederroller. Hun gikk på gudstjenester og deltok på Hillsong-konferanser, fulgte med på sosiale medier og lyttet til podkaster. Hovedsaklig fulgte hun menighetene i Sandnes og Stavanger i perioden mens Intro-menighetene gikk over til å bli fullverdige medlemmer av Hillsong.

Våren 2018 leverte hun masteroppgaven om Hillsong Norway ved VID vitenskaplige høgskole i Stavanger.

I oppgaven peker hun på et overordnet perspektiv: Globaliseringen er en drivkraft for Hillsongs utbredelse. Menigheten i Sydney hadde ikke kunne spre musikken uten YouTube, pastorparet hadde ikke blitt megastjerner uten Instagram og det ville ikke vært store konferanser i London eller Cape Town uten at menighetene hadde den global identitet.

– Kirken som familie

– Men hvorfor er Hillsong attraktivt for nordmenn i alderen 20 til 40?

– De jeg intervjuet fremhevet tilhørligheten til noe større og omtalte kirke som familie, som er en del av livet og hverdagen, sier Kleiveland-Hanssen.

– Hillsong er kjent for musikken. Hvilken rolle spiller den?

– Den har stor betydning. Det er populær musikk, også sett fra et sekulært perspektiv.

Kult for tenåringer

Når man kommer til Hillsong, blir man ønsket «velkommen hjem», enten man går inn dørene på et teater i London eller i en menighet i Sandnes. Man vil bli møtt i døra og tilbudt snacks eller noe å drikke, man er ønsket velkommen «som man er» og i løpet av kort tid blir man invitert til en mindre gruppe, beskriver Kleiveland-Hanssen i sin masteroppgave.

Hillsong bidrar til å bryte med synet på kirken som kjedelig, rigid og stiv. En ungdomsleder sier i oppgaven: «Da jeg var tenåring, var det ikke kult å gå i kirken eller være kristen, så jeg opplevde følelsen av å stå på utsiden og være flau over hva jeg trodde på, så jeg forsøkte å unngå teamet kristendom i klassen. Jeg tenker hvor heldige de er når de kan dele sin tro med hverandre, si navnet «Jesus» uten å være flau eller skamfull».

Følelsen av hjem

Når hun skulle svare på spørsmålet om hvorfor Hillsong er så attraktivt, er det ikke musikken, showet eller de hippe lederne som er mest fremtredende. Det er vektleggingen på at menigheten er et hjem, et varmt og trygt sted som tar imot nye folk med åpne armer.

Man går ikke bare i kirken på søndager, men i bibelgrupper - kalt connectgrupper - hver eller annenhver uke deler man gode og vonde sider i livet. Ledere investerer tid i menigheten og får sterkt eierskap tilbake.

Medlemmene i Hillsong vektlegger også hvordan menigheten er mer opptatt av nåde enn fordømmelse.

Kleiveland-Hanssen oppsummerer i oppgaven: Man kan konkludere med at Hillsong dekker de viktigste aspektene i livet: Familie, tilhørighet, formål og tro.

«Det er folkene»

Sykepleierstudenten Patrick Åteigen opplevde noe annerledes da han kom til Hillsong sammenlignet med andre menigheter han hadde vært innom.

– Det er folkene. Man føler seg hjemme. Jeg tror alle kirker har forskjellige ting å tilby til forskjellige. Det er sykt bra. For min del følte jeg meg ekstremt velkommen da jeg kom til Hillsong.

– Hva gjorde at du følte deg velkommen?

– De lever en så syk nestekjærlighet som jeg aldri har opplevd før. Jeg kan komme som meg, jeg trenger ikke å bære en maske. Jeg har båret en maske i deler av livet, og de har lært meg å ta av masken.

Hans første møte med Hillsong var faktisk en av de store, internasjonale konferansene, Hillsong conference i London. Åteigen bodde i Oslo og fikk telefon fra en venn fra videregående om han ville være med. Han var ikke med i noen menighet, men takket ja til en londontur med kompisen.

I London gikk han inn på enorme O2 Arena i verdensbyen hvor 20.000 stod og sang lovsanger.

– Det ble et vendepunkt for meg.

– Hvorfor?

– Folkene fra Hillsong Kristiansand som jeg reiste sammen med. Hvordan de så meg og brydde seg.

Nå har det gått tre-fire år. Åteigen flyttet tilbake til Kristiansand, og er på gudstjeneste hver søndag når han ikke har vakt på sykehjemmet. Han er lovsangsleder og annenhver uke er han med i såkalt connectgruppe, og av og til deltar han på samlinger utenom.

Trodde på vekst

Kleiveland-Hanssen gjorde feltarbeid i Hillsong før noen av varslene på lederstil ble kjent.

I avslutningen på oppgaven skriver hun at det er grunn til å tro at Hillsong vil fortsette å vokse til flere byer og få større oppslutning. Men drøyt to år senere sier pastorer opp, folk melder seg ut og frivillige trekker seg. De peker på kulturen og frukten av lederskapet som årsak.

– Så du noe i kulturen som kan være årsak til konflikt?

– De gikk fra å være en lokal kirke som var vant til å ha et lokalt preg til å bli del av global kirke. Å bli en del av en global kirke kan høres kjempespennende og inspirerende ut. Man får mye verktøy og inspirasjon. Men det er mulig å se at man kanskje har mistet styringsretten, litt av tilhørigheten og eierskapet, for man må tilpasse seg den globale merkevaren. Både menighetens image, stil, farger og grafikk skal matche det globale uttrykket. Jeg så at folk investerte veldig mye av seg selv i menigheten. Da er det trist hvis man opplever at man føler at man ikke har en stemme.

– Er det noe i Hillsongs verdier eller kultur som kan bidra til å få dem ut av krisen?

– Absolutt. Jeg møtte en kirke med et stort og trygt fellesskap. Det er veldig ressurssterke og lojale medlemmer. De er opptatt av bønn og tar frem både takke- og bønnetema hver søndag. Alle som jeg snakket med som informanter, virker som gode folk som vil mye for kirken, investerer i den og vil hverandre godt. Derfor tror jeg at det kan gå bra med dem, selv om det som har skjedd nå er trist.

Hvilken kirke skal jeg velge?

Liverpool-stjerne døpt i basseng

Kraften i Jesu navn