Derfor vil de spørre prester om samlivsform. Nå kan det bli forbudt

Mandag skal kirkemøtet avgjøre om de som ansetter prester i Den norske kirke fremdeles kan spørre om samlivsform, dersom bispedømmerådene ønsker det.

Kirkerådet anbefaler kirkemøtet å avskaffe praksisen.

Det bekymrer lederen for Stavanger bispedømmeråd.

Bekymret

Stavanger er landets eneste bispedømme som fortsatt innhenter opplysninger om presters samlivsform.

Bispedømmerådsleder Liv Heidrun Heskestad har brukt dobbeltstemmen sin to ganger for å sikre konservativt flertall.

– Det bekymrer meg om en menighet påtvinges en prest som lever i likekjønnet samliv, da vil mange av de engasjerte kirkegjengerne forsvinne, sier hun.

– Hvordan vet du det?

– Jeg har fått mange signaler på dette. Mange meldte seg ut da kirkemøtet gjorde vedtak om likekjønnet vigsel, og det er mange som har signalisert at det er et tidsspørsmål hvor lenge de kan være medlemmer.

Aktualisering

«Søkere skal ikke forskjellsbehandles på grunn av samlivsform», er kirkerådets anbefaling til kirkemøtet.

Ti av elleve bispedømmer har avskaffet praksisen på eget initiativ, men i Stavanger har et knappest mulig flertall vedtatt å videreføre praksisen.

Får millionstøtte for å sette opp musikkstykke i Domkirken: – Jeg vil ikke kunne sette mine bein der

Heskestad og hennes konservative meningsfeller i Stavanger viser til at de har loven på sin side.

Likestillings- og diskrimineringsloven § 2 har et unntak som innebærer at trossamfunn lovlig kan forskjellsbehandle personer på grunn av for eksempel samlivsform. Forutsetningen er at forskjellsbehandlingen har en nær sammenheng med lære og religionsutøvelse i trossamfunnet.

Utfordringen er at kirkemøtet i 2016 vedtok to likestilte, men motstridende samlivssyn.

Det ene synet innebærer en klassisk ekteskapsforståelse. Det andre synet innebærer at likekjønnede par kan gifte seg i kirken, på lik linje med heterofile.

– Kan være ulovlig

Oslo bispedømmeråd er blant dem som støtter forslaget fra kirkerådet:

«Å nekte tilsetting av personer som har inngått ekteskap med en av samme kjønn, vil imidlertid frata disse personene retten til å praktisere sitt syn som ansatte i kirken. I praksis gir man da i slike situasjoner forrang til det ene synet, noe som bryter med kirkemøtets forutsetning», skriver bispedømmerådet i sitt høringssvar.

Det konservative kirkepartiet, Frimodig Kirke (FK), er derimot bekymret.

«Dersom adgangen til å vektlegge samlivsform forsvinner, vil det åpenbart være en innskrenkning av muligheten til å forvalte kirkens tradisjonelle lære om samliv og ekteskap», påpeker FK i sitt høringssvar.

Uenig lederduo

Når en prestestilling lyses ut i Stavanger bispedømme i dag står det: «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting».

Setningen provoserte nestleder, Thor Magne Seland, i Stavanger bispedømmeråd så mye at han vurderte å melde seg ut av Den norske kirke.

Det endte i stedet med at han gikk inn i kirkepolitikken for å få setningen fjernet.

Nå er han nær målstreken.

– Jeg kjenner det i magen, sier han til Dagen.

– For meg handler det om at vi bruker en paragraf i diskrimineringsloven som Dnk ikke skal benytte seg av. Det henger ikke sammen med den teologiske debatten, men i med at at vi har to likestilte syn må kirken ta konsekvensen av det og likebehandle sine jobbsøkere uavhengig av hvor de er i landet.

Slik vil menighetene merke forskjell

Seland ser ingen problemer med at homofilt samlevende prester kan bli åndelige ledere for konservative menigheter.

Tvert imot tror han det kan løse noe av prestemangelen.

– Mitt håp er at døren står åpnere i alle menigheter hvis setningen fjernes, sier nestlederen.

Det tror ikke lederen hans, Liv Heidrun Heskestad.

– I mange menigheter i Rogaland ville det blitt et problem for menigheten å ha en prest de opplever lever i konflikt med Bibelens samlivslære. Jeg tror heller ikke det er bra for presten å komme til en konservativ menighet. Både prest og menighet skal ivaretas, sier hun.

Blir hvis misjonsfokuset opprettholdes

Bispedømmerådslederen frykter at både kirkedemokratiet og muligheten til å praktisere to ekteskapssyn nå vil svekkes.

– Vurderer du selv å gå over til en bedehusforsamling eller frimenighet hvis kirkemøtet fratar Stavanger retten til å vektlegge samlivsform i ansettelser?

– Hmm.

– Jeg skal stå i denne kirken for jeg tror at kirken er viktig, og for de som sjelden går, men likevel ønsker å ha en tilhørighet. En kirke som ikke er misjonerende, dør, har jeg hørt sagt, og vårt viktigste kall og oppgave er å følge Mesterens ord, og gå ut og gjøre disipler. Så lenge det har fokus i Den norske kirke, skal jeg bli værende, sier Liv Heidrun Heskestad.