PARTILEDER: Jimmie Åkesson omtaler seg som en konservativ nasjonalist og ser på kirken som en «forvalter av vår felles kulturarv».

Derfor vil han nødig gi slipp på politisk styring av kirken

Sverigedemokraterna vurderer å forlate kirkepolitikken. Men partileder Jimmie Åkesson ser en viktig grunn til at de fortsatt skal påvirke Svenska Kyrkan.

Publisert Sist oppdatert

I den svenske folkekirken består Kirkemøtet av representanter for politiske partier. Foran høstens valg teller Sverigedemokraterna på knappene: Blir dette deres siste kirkevalg?

Derfor holder han igjen

Spørsmålet skal utredes – etter valget. Partileder Jimmie Åkesson sier det er helt åpent hvor partiet lander.

– Men jeg tenker også at vi ikke kan overlate styringen av Svenska Kyrkan helt fritt til Socialdemokraterna. Den tilliten har jeg ikke til S.

S står i svensk politikk for Socialdemokraterna, partiet som ikke bare har statsministeren. Ved sist kirkevalg fikk de 30 prosents oppslutning. De er dermed største gruppering i Kirkemøtet.

Høy valgdeltakelse i 2017

Sverigedemokraterna, mest kjent som talerør for en kraftig innstramming i svensk innvandringspolitikk, gjorde det også godt og fikk over ni prosents oppslutning i kirkevalget. I sitt prinsipprogram omtaler SD seg som et «sosialkonservativt parti med et nasjonalistisk grunnsyn».

I Sverige var deltakelsen i kirkevalget i 2017 på hele 19 prosent, den høyeste siden mellomkrigstiden. I forkant av valget var ekteskapssaken spritet opp, blant annet av landets statsminister. Interessen for kirken har siden vært dalende.

Kirkevalg i Sverige

Søndag 19. september 2021 er det valg i Svenska Kyrkan. Fra 6. september er det mulig å forhåndsstemme.

Alle medlemmer som er 16 år og eldre har stemmerett. Dette betyr at 4,9 millioner svensker kan stemme ved valget.

26 921 kandidater stiller opp i valget til Kirkemøtet, som er Svenska Kyrkans øverste valgte organ.

Kilder: Svenska Kyrkan og Kyrkans Tidning

Ordningen i Sverige er en overlevning fra en tid da den svenske folkekirken var en ren statskirke. Som i Norge er båndene mellom stat og kirke løsnet opp, men ordningen med partipolitiske – og en rekke andre lister – lever foreløpig i beste velgående.

Systemet er av og til oppe til debatt og skjøt fart etter at Sverigedemokraterna (SD) gjorde et godt kirkevalg i 2017. Mange fryktet at dette ville føre til en polarisering i styringen av kirken.

SVENSK: Nesten fem millioner svensker er med i landets folkekirke. Bildet viser domkirken i Uppsala.

– Ingen kjempestor sak

Sverigedemokraterna stilte første gang opp i et kirkevalg i 2001. Det var den første politiske forsamling partiet ble innvalgt i.

– Jeg tror ikke at det var avgjørende for at partiet senere fikk framgang. Men det bidro nok til at vi deretter etablerte oss, sier Åkesson.

Han mener Svenska Kyrkan har en politisk slagside – mot venstre.

Men SD-lederen har et avslappet forhold til ordningen med partilister i kirkevalget.

– Det er ingen kjempestor sak. Menneskene er jo de samme. For meg spiller det ingen rolle om det er mennesker med partitilknytning som stiller opp eller om de tar et annet navn som nominasjonsgruppering. Det er mennesker det handler om, og det kan til og med kjennes mer ærlig om man vet hvilke grunnleggende vurderinger man styrer etter, sier Åkesson til Kyrkans Tidning.

Mange som ikke bryr seg

En omfattende kampanje er satt i gang for å skape blest om kirkevalget. Samtidig viser en undersøkelse at tre av ti kirkemedlemmer ikke synes det er viktig å påvirke kirken.

Andelen er økende. Mannlige medlemmer er de som er mest likegyldige til kirken de er medlem i.

Undersøkelsen er gjort av analysebyrået Sifo. Halvparten av kirkens medlemmer oppgir at de ikke har hatt kontakt med Svenska Kyrkan de siste tolv månedene, mot en fjerdedel for fire år siden.

Powered by Labrador CMS