Derfor vil han utsette valget lengst mulig
Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, gjorde søndag nye forsøk på å unngå et snarlig nyvalg.
Neste valg i Israel kan komme tidligst sent i februar og senest tidlig i november neste år. Tirsdag 5. november 2019 er den offisielle datoen som er satt for neste parlamentsvalg, og Netanyahus Likud-parti har den siste uken argumentert for at det ikke bør skrives ut nyvalg før dette.
Et av argumentene går på sikkerhet. På søndagens regjeringsmøte anklaget statsministeren partilederne Naftali Bennett (Jødisk Hjem) og Moshe Kahlon (Kulanu) for å legge veien åpen for en venstreregjering dersom de sørger for at det blir et snarlig nyvalg.
– Nå når Israel er i en sårbar sikkerhetssituasjon, er det ikke behov for valg. Det vil heller ikke være rett å skrive ut nyvalg nå, sa Netanyahu ifølge The Times of Israel.
Han la til at «vi alle» husker hva som skjedde i 1992 og 1999, da deler av den tidens høyre-regjeringer krevde nyvalg, som i sin tur ga makten til venstresiden.
– Dette førte både til Oslo-katastrofen og til den andre intifadaen, sa Netanyahu.
Mulig tiltale
Tidligere i år har situasjonen vært en helt annen. Flere ganger har statsministeren forgjeves forsøkt å få koalisjonspartnerne med seg på et tidlig nyvalg. Ønsket om nyvalg skal ifølge israelske kommentatorer ha vært et forsøk på å komme tiltalene i de mange korrupsjonssakene i forkjøpet.
Det er ventet at høyesterettsadvokaten i løpet av første kvartal neste år vil offentliggjøre tiltalene mot Netanyahu selv, familiemedlemmer og venner.
Da Netanyahu tidligere i år ønsket nyvalg var dessuten oppslutningen om Likud på topp – etter flere vellykkede utenrikspolitiske manøvre. Anshel Pfeffer i Haaretz ramser opp flere saker der Netanyahu fikk gjennomslag, blant annet Donald Trumps avvisning av Iran-avtalen og Vladimir Putins godkjennelse av israelske operasjoner i Syria.
Trenger tid
Nå er imidlertid mange høyrevelgere frustrerte over manglende inngripen mot Hamas på Gazastripen, og oppslutningen om Likud har vært dalende på de siste målingene.
Tidligere forsvarsminister Avigdor Liebermans parti, Yisrael Beiteinu, har på sin side gjort et byks etter at partiet trakk seg fra regjeringen, og ville fått tre ekstra representanter i Knesset dersom det var valg nå.
– Netanyahu trenger tid. Han er avhengig av at høyrevelgerne glemmer det de mener var en feilaktig politikk overfor Hamas og at stormen som vil følge tiltalene mot ham selv skal legge seg, skriver Anshel Pfeffer.
Det er alment kjent i Israel at Netanyahu foretrekker å drive valgkamp på spørsmål knyttet til sikkerhetssituasjonen fremfor å snakke om økonomi og sosiale spøsmål. Slik forholdene er nå, vil både Lieberman og Bennett fremstå som sterkere garantister for Israels sikkerhet enn enn statsministeren.
Det kan se ut som om Benjamin Netanyahu kan trenge et mirakel dersom han skal klare å unngå et tidlig nyvalg. Regjeringspartnerne Kahlon og Bennett har pekt på at det vil være umulig å regjere med et flertall på bare én representant i Knesset.
Også opposisjonslederne Yair Lapid (Yesh Atid) og Avi Gabbay (Arbeiderpartiet) krever nyvalg så raskt som mulig.
Ortodoks støtte
Det eneste partiet som så langt ser ut til å støtte Likuds ønske om å utsette valget lengst mulig, er ultraortodokse United Torah Judaism (UTJ).
Partiet er i ferd med å splittes, noe som ble synlig under lokalvalget i Jerusalem. De «litauiske» jødene støttet vinneren Moshe Lion, mens de «hasidiske» støttet taperen Ofer Berkovitch.
Da valgresultatet ble klart, danset tusener av litauiske jøder i Jerusalems gater mens de ropte «Yaakov Litzman tapte». Hasidiske Litzman er leder av United Torah Judaism.
Det vil sannsynligvis ta mer enn et par måneder å lege sårene internt i UTJ. Dersom det bir snarlig nyvalg kan partiet dele seg i to fraksjoner som begge vil ha problemer med å klare sperregrensen på 3,25 prosent.
Netanyahu skulle i går kveld ha et siste møte med Moshe Kahlon for å forsøke å redde regjeringen. Resultatet av møtet var ikke kjent da Dagen gikk i trykken.