Derfor vil ikke Susanne at datteren (9) skal lære om Pride

– Barn må få lov til å ha barndommen sin i fred.

Det sier Susanne Bergstø fra Kristiansand.

Tobarnsmoren har i flere måneder vært i dialog med datterens skole på Sørlandet for å få godkjent et fritaksskjema.

Årsaken er at Bergstø ikke ønsker at datteren hennes på ni år skal delta i det hun kaller «Pride-undervisning», altså undervisning om kjønns- og seksualitetsmangfold.

Onani og utløsning i lunsjen

Det hele begynte en januardag i år.

Da kom datteren på åtte år hjem fra skolen og fortalte at de hadde sett en film i lunsjen som hun syntes var ekkel.

– Det var en film som handlet om puberteten, noe jeg mener er altfor tidlig å vise for så små barn.

Ifølge Bergstø ble det i videoen snakket om utløsning, onani og andre temaer av seksuell karakter.

– Det er overhodet ikke aldersadekvat for 3.-klassinger. Og i alle fall ikke mens de sitter og spiser lunsjen sin, sier hun.

Kontaktet skoleledelsen

Bergstø tok kontakt med datterens kontaktlærer for å lufte bekymringene.

– Jeg fortalte at jeg ville ha beskjed hvis datteren min skulle bli eksponert for slike ting. Da fikk jeg som svar at de skulle passe bedre på henne.

Bergstø var ikke fornøyd med svaret, og tok kontakt med Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU), som igjen anbefalte henne å kontakte ledelsen ved skolen.

– Omtrent samtidig kom jeg i kontakt med en annen forelder i klassen som delte mine bekymringer, sier Bergstø.

Fantes ikke fritaksskjema

I samtale med skoleledelsen forklarte Bergstø at hun ønsket å søke fritak fra seksualundervisningen som hun mener ikke er aldersadekvat.

Hun benyttet også anledningen til å uttrykke ønske om fritak fra undervisning som omhandler kjønnsidentitet og kjønnsideologi.

– Jeg fikk beskjed om at jeg kan søke om fritak hvis jeg ønsker. Jeg etterspurte et fritaksskjema som omhandler det jeg ønsker fritak fra. Det viste seg at ikke finnes, så da måtte jeg lage det selv.

Uenig i ideologien

Gjennom læreplanverket (LK20) er skolene pålagt å undervise om kjønn og identitet.

– Hvorfor vil du ikke at datteren din skal lære om dette?

– Fordi jeg er uenig i den ideologien som denne undervisningen er basert på. Jeg mener det bare finnes to kjønn: kvinne og mann. Og så mener jeg 9-åringen min er for ung til å lære om seksualitet på denne måten.

Bergstø er også bekymret for formuleringen av læringsmålene. Hun mener de er såpass åpne at den enkelte lærer står svært fritt.

– Hva hvis barnet har en kontaktlærer som brenner veldig for Pride-ideologien? Man vet jo ikke hva som undervises i klasserommene, sier tobarnsmoren.

Foreldre tar i bruk nytt skjema for å få pride-fritak

«Foreldrenes ansvar»

Bergstø mener hun har flere gode argumenter for hvorfor hun burde få innvilget fritak. Hun nevner blant annet Opplæringslova 2.3a, der det står følgende:

«Skolen skal vise respekt for elevene og foreldrene sine religiøse og filosofiske overtydingar og sikre retten til likeverdig opplæring».

Hun viser også til § 2–3 a. Fritak frå aktiviteter m.m. hvor det blant annet står at «uansett hva en velger er grunnskoleopplæringen av barna foreldrenes ansvar».

Fritak fra pridetog og gudstjenester, men ikke fra kunnskap om mangfold og tro

Gir ikke fritak for kunnskapsinnhold

Den nyeste versjonen av fritaksskjemaet leverte Bergstø inn 5. mai.

8. juni kom svaret fra skolen:

Søknaden om fritak var delvis avslått.

I sitt avslag til Bergstø skriver skolen blant annet at det ikke kan kreves fritak fra opplæring om kunnskapsinnholdet i de ulike emnene i læreplanen, og at de ikke kan gi fritak fra kompetansemål.

Ett av kompetansemålene for Samfunnsfag for 2. trinn er at elevene skal kunne «samtale om kjensler, kropp, kjønn og seksualitet og korleis eigne og andre sine grenser kan uttrykkjast og respekterast.

Skolen skriver videre at de kan legge til rette for variert bruk av metoder og verktøy.

«Skolen kan ikke frita eleven for kompetansemål, men i forhold til de tema som en ønsker fritak om kan en vurdere fritak fra undervisningsmetode hvis en opplever undervisningsmetode som problematisk», skriver skolen.

Rektoren ved den aktuelle skolen har ikke besvart Dagens henvendelser.

Kan få fritak fra aktiviteter

Dagen har kontaktet Utdanningsdirektoratet (Udir) som bekrefter poengene i tilbakemeldingen fra rektoren.

Cathrine Børnes ved avdeling for opplæringsloven i Udir skriver i en e-post til Dagen at opplæringen i offentlige grunnskoler skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Skolen skal samtidig vise respekt for elevenes religion og livssyn.

– Elever har rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget. Det samme gjelder aktiviteter som på samme grunnlag oppleves støtende eller krenkende, jf. opplæringsloven § 2-3a, skriver Børnes.

Hun understreker at Udir uttaler seg på generelt grunnlag og ikke spesifikt om Bergstøs situasjon.

Begrenset fritaksrett

Børnes forklarer samtidig at selv om en elev får fritak, så er det en forutsetning at eleven får tilsvarende opplæring som andre elever.

– Det er altså ikke slik at man får fritak fra kompetansemålene i læreplanen.

Hun understreker at fritaksretten er begrenset til fritak fra de aktivitetene som skolen har lagt opp til for å formidle kunnskapen, og altså ikke selve kunnskapen.

– Det betyr for eksempel at elever ikke kan kreve kjønnsdelt undervisning på bakgrunn av religion, og dermed heller ikke få fritak fordi undervisningen ikke er kjønnsdelt, sier Børnes.

Kjønn i læreplanen

Børnes viser til at Læreplanverket beskriver innhold knyttet til kjønn og seksualitet på ulike trinn og i noen ulike fag.

– Det er lærerne og skolen som legger til rette for at undervisningen er tilpasset elevene og deres grad av modenhet, sier hun.

Udir understreker at temaene kjønn og seksualitet er inkludert i læreplanene blant annet i naturfag, norsk, KRLE, kunst og håndverk, samfunnsfag og samfunnskunnskap.

– Snik-indoktrinering

Susanne Bergstø sier at hun har vært innom tanken på både hjemmeundervisning og privatskole for å unngå at datteren mottar denne undervisningen.

– Men jeg synes ikke at det skal være nødvendig. Hvorfor skal jeg måtte ta barnet mitt ut av skolen? Uansett om barnet mitt går på en offentlig eller privat skole fortjener det å bli skjermet fra undervisning som lærer de om onani og seksuell nytelse, og at det finnes flere kjønn enn jente og gutt, sier hun, og fortsetter:

– Jeg vil kalle det som skjer nå for snik-indoktrinering. Man sniker denne kjønnsideologien inn på barneskolen.

Bergstø understreker likevel at hun ikke ønsker å fortelle ledelsen ved skolen hvordan de skal drive skolen sin.

– Jeg vil bare ha rett og mulighet til å skjerme mitt barn for det, spesielt når hun fortsatt er ung. Det er veldig viktig for meg, og jeg mener faktisk at jeg har rett på det.

Rett til Pride-fritak bør være selvsagt

– En ensom kamp

Bergstø sier at det er mange rundt henne privat som støtter kampen hennes.

– Men i det offentlige rom så føler jeg det er mange som er veldig enig, men som ikke tør å engasjere seg. Og det synes jeg er veldig trist.

– Hva sier folk til deg?

– At de ikke ønsker å havne i konflikter.

– Det er en ganske ensom kamp å ta. Men jeg kommer ikke til å gi meg. Jeg kommer til å fortsette å snakke høyt om dette. Jeg velger å ikke være anonym fordi jeg ønsker å bevisstgjøre andre foreldre.

Bergstø er forberedt på at meningene hennes kan vekke sinne hos mange.

– Det er jo ikke noe gøy å motta hets, men det endrer ikke mitt ståsted. Jeg er så sikker på at det jeg gjør er rett. Jeg mener faktisk det er min rett som mamma å beskytte datteren min mot denne undervisningen, sier Susanne Bergstø.